Bergens Tidende Abonnentservice | Annonser
FINN Jobb Eiendom Bil/MC Båt Torget FINN

bt.no - Bergens Tidende på nett
sport


 Fotball
 Håndball
 Basketball
 Ishockey
 Vintersport
 Tabeller


 Aktuelt
Ny! Trafikk-kamera
Ny! Veimeldinger
Ny! Julekalenderen
 2002-skatten!
 Sjekk været
 Tips BT!


 Nyheter
 Bergen
 Hordaland
 Sogn og Fjordane
 Innenriks
 Utenriks


 Sport
 Fotball
 Håndball
 Basketball
 Ishockey
 Vintersport
 Tabeller


 Kultur
 Bergenpuls
 Film
 Musikk
 Litteratur
 Showbiz


 Økonomi
 Næringsliv
 Din økonomi
 Søk i skattelistene


 Forbruker
 Sex og samliv
 Hus og hjem
 Helse
 Reise
 Mat og vin
 Bil og motor
 TV
 Populærvitenskap
 Kjæledyr


 Meninger
 Leder
 Kronikk
 Debatt
 Leserne diskuterer




 Web-kamera
 Vær/pollenvarsel
 Trafikkinformasjon
 Pondus
 Dilbert
 Test deg selv
 BT-spillet
 BT-listen
 Søkeside
 PDA/mobil
 bt.no som startside
 Tips bt.no
 Utdanningsguiden
 stud.mag. 2003
 Info in English
 Info auf Deutsch
 Info en français


Kommentar
Einar Hålien Einar Hålien
Sjefredaktør
Jan Nyberg Jan Nyberg
Kulturredaktør
Trine Eilertsen Trine Eilertsen
Politisk redaktør
Olav Kobbeltveit Olav Kobbeltveit
Asbjørn Kristoffersen Asbjørn Kristoffersen
Georg Øvsthus Georg Øvsthus
Einar Førde Einar Førde:
Einar på en onsdag
Paulo Coelho Paulo Coelho
Forfatter
Steinar Hansson Steinar Hansson
Steinar Hansson Torgrim Eggen


Bergens Tidende
Kundeservice
 Abonnement
 Annonser
 Om Bergens Tidende


Storesøster med baller

Det er med de bangeste anelser jeg lader opp til møtet med Marit Breivik. Hadde hun vært katolikk og død, ville hun ha seilt opp som håndballens Mor Teresa, på god vei til å bli helgen.

Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn om denne saken


TIL LAGS ÅT ALLE: Alle skal trives og ha det bra. Marit Breivik er hardt angrepet av denne kvinnesykdommen. - For meg er det å gjøre andre glad, å bidra til vekst og utvikling, sier hun.
Foto: JONAS HAARR FRIESTAD


Publisert: 06. des. 2003, 06:00
Oppdatert: 09. des. 2003, 15:41

LUDVIG LORENTZEN

FORGJEVES har jeg lett etter venner, pårørende, spillere, kolleger og uvenner som kunne si noe stygt, pikant eller i det minste morsomt om landslagstreneren. Og pressefolk har det samme forhold til Marit Breivik som til statsminister Gro Harlem Brundtland da hun satt på det siste; de går logrende etter henne og gir forsiktig labb hvis de har noe å spørre om, men det har de jo ikke.

Opptatt av mennesker. Flink til å observere. Veldig glad i venner og familie. Dyktig til å motivere. Tar spillerne med på råd og gjør dem selvstendige. Skværer raskt opp i uoverensstemmelser. Leser mye, ikke bare om håndball.

Sier mine kilder i et toneleie som passer til diktresitasjon under blafrende Lucia-forestillinger. At damen er gift for andre gang, skal knapt nevnes i våre dager. Derfor kommer det som et lite sjokk at landslagstrener Marit Breivik er ikledd rød og blå treningsdress med tre striper på ermene, og ikke hvit kjortel med svanefjærvinger idet hun entrer landslagssamlingen i Sandefjord, rett før avreisen til VM i Kroatia.

MED HAUK I PROFILEN og ørn i blikket betrakter hun ballballetten ute på den gullglinsende parketten i Runarhallen. Dette er en røyk- og eksplosjonsfri trønder, fjernt fra Nils Arne Eggen, ikke minst i resultatene, som svever himmelhøyt over Rosenborg-brakken. Med mildt klukkende røst har Marit Breivik siden 1994 ledet og lokket sine jenter frem til ett EM-gull (1998), ett VM-gull (1999), to VM-sølv, to EM-sølv og en OL-bronse. Før denne økten begynte, tok hun seg en støyt av flasken. Bare hostesaft, selvfølgelig. Så sa hun til to tilskuere oppe på tribunen at de bare måtte komme ned på benken ved sidelinjen. Før hun hilste på en kjenning som også var kommet for å beskue de håndfaste damene, og lurte blidt på om han hadde familie her.

Alle skal trives og ha det bra. Breivik er hardt angrepet av denne kvinnesykdommen. Derfor må det ses som et anfall av bedring når landslagstreneren brått hever sin forkjølte stemme: - E dokk med? Ja vel. Men koffor gjer dokk det itj da?

Det ser altså ut til at en journalist som lett hisser seg opp, skygger unna konflikter, glemmer venner og konas bryllupsdag, som vi av en eller annen grunn har felles, tør nærme seg Marit Breivik på tomannshånd uten svette i hånden. Men vil hun da, før jeg rekker å si noe, spørre meg hva jeg er flink til, be meg itj tænk på leseran og fokusere på arbeidsoppgavan?

NIKS. Lyttende tar hun imot mitt første innkast: Hva er meningen med livet? - For meg er det å gjøre andre glad, å bidra til vekst og utvikling. Jeg håper å kunne gjøre mitt til at dette samfunnet blir bedre, særlig med tanke på dem som kommer etter oss.

- Får du evig liv når den store dommer blåser av for full tid? - Jeg lever sterkt i nuet og har ikke tenkt på noen spesiell tilstand etter døden. Mine svigerforeldre er 84 og 89 og klokkeklare i hodet og bidrar til å gjøre min egen død noe fjern. Men for eksempel i «Sofies verden» finner jeg interessante tanker om en annen tilværelse enn denne.

- Har du hatt alvorlig motgang? - Ikke noe livstruende. Jeg er 48, men er ikke blitt mor. Det er en sorg, og det har tatt meg mange år å kunne sitte og snakke om det som nå. Jeg har ei søster og en bror som begge har tre unger. Dessuten har mannen min, Niels, ei datter. Det gir meg mye å ha kontakt med alle disse. Er ikke spillerne en slags unger for deg, spør noen. Riktignok er jeg gammel nok til å kunne ha vært mor til noen av dem, men spillerne har jeg aldri sett på som unger. De er medarbeidere. Nå har jeg lært meg å leve uten egne unger. Det nytter ikke å gråte over spilt melk, sa mor alltid. Far var mer problemorientert. Hvis jeg slo hull i buksen, kunne han si at hele buksen var ødelagt. Mor derimot, sa hun bare skulle vaske og sy litt, så kom ingen til å se det.

- Du var ei vilter idrettsjente hjemme i Levanger? - Både på skolen og i nabolaget var det et sterkt idrettsmiljø jeg raskt kom med i. Langrenn og håndball var det jeg drev mest med. Slang med i terrengløp. Gutta ville ha meg med i fotball også, men jeg syntes jeg var nok guttejente allerede, og sto over.

JEG VAR STOR for alderen. Som sju-åtte-niåring allierte jeg meg med den største gutten. Var litt kjæreste med ham. Da torde ingen pirke på meg, sier Breivik. Altså viste lagbyggeren seg tidlig, også utenfor håndballbanen. Innenfor begynte hun som trener allerede i 13-årsalderen. Ledet mye senere Byåsen og Larvik før hun overtok landslaget. Som aktiv har hun 140 kamper med flagget på drakten.

- Noen kaller oss for klatremus. Pressebriefing på Rica Park Hotel i Sandefjord. Marit Breivik prøver seg med en morsomhet om damelandslaget og ambisjonene foran VM. Men ingen av journalistene, alle menn, tør le.

- Så alvorlig dokk e, sier Breivik. Da knaker det i stolene under yrkesutøvere som ikke bare burde ha sett, men også spilt håndball.

- Vi har lege med, så hvis noen av dere blir sjuk, skal dokk få hjælp, det kan vi love, sier mor Marit Teresa. Før hun oppfordrer journalistene til å forsyne seg av kaffe og mat. Selv er hun gulltørst. Det begynner å bli lenge siden siste triumf, sier hun.

For øvrig er det helt rett at også svake nasjoner skal være med i VM, mener hun. Topphåndball-familien må utvides. Det er en storesøster som snakker. Men hun var ikke bare snill mot de mindre. - Søsteren min er halvannet år yngre enn meg. Jeg var sterkere enn henne, hun staere og mer aggressiv. Jeg kunne legge henne i bakken og sette meg oppå henne. Bare drep meg, jeg gir meg ikke lell, stønnet hun. Vi var som hund og katt helt til vi ble voksne. Nå er vi gode venner. Da jeg var ni år, fikk jeg en bror. Sola skein. Jeg var så stolt. Vi skjæmt bort gutten, tilstår Breivik.

ZISJ. ZUSJ. Baller river seg løs fra klisteret i kraftige damehender. Gåtefull trøndersk fyker etter. Rulle. Blikk. Tilløp. Gjennombrudd. Håndballjentene har betydd mye for Norges selvtillit. Kan de igjen løfte slappe armer foran tv-apparatene? Og: Er det snart slutt på norske jenter som kan kaste mer enn blikk?

- Spillere på de yngre landslagene har jevnt over dårligere løpskapasitet og mindre styrke enn før. Dette gir vi klubbene beskjed om, slik at de kan styrke treningen på disse feltene. Der jeg vokste opp, var det bare ei jente med hjertefeil som ble kjørt til skolen. Vi andre gikk eller syklet. Trafikken er farlig mange steder, men det er et problem at så mange unger fraktes så mye i bil, sier Breivik.

- Hvorfor er det så mange som gir seg tidlig med idrett? - For å motvirke dette, må trenere bruke mer tid på den enkelte. I en gruppe på 20 unger må en spørre hver enkelt hva de interesserer seg for og la dem gjøre mer av det, så de får følelsen av å like og få til ting. Når unger synes idretten de har valgt er kjedelig, ligger ikke nødvendigvis feilen hos ungene.

-. Hva synes du om topping av et lag for 13-åringer?

- Det går an å lage en annen profil enn den vanlige. En som er flink, kan spille med 14- eller 15-åringene en dag i uka. Ellers er det viktig at alle får mye spilletid. Håndballforbundet burde gjøre det billigere å melde på flere lag enn ett i seriespill for en viss årsklasse.

- Hvordan greier du å motivere deg for jobben med landslaget etter så mange år og toppresultater? - Jeg har alltid vært et konkurransemenneske, og blir inspirert av å jobbe sammen med flinke folk i et prestasjonsmiljø. Medtrener Thorir Hergeirsson fra Klepp er frittalende, og vi utfordrer hverandre godt. Jeg liker mennesker og synes det er flott å se resultatene vi får til sammen.

- Får du litt dårlig samvittighet av å leve av en lek? - Nei. Håndballforbundet har «lek med mål» som visjon. Dette spillet kan skape mestring, trivsel, vekst og sosialt engasjement, så jeg tror det har en samfunnsmessig verdi.

- Du burde hatt en ministerpost, du som er gammel politiker? - Jeg sto langt nede på SV-lista i Levanger til valget i 1987, men ble kumulert inn i kommunestyret. Jeg satt der bare ett år, fordi jeg flyttet til Trondheim. Jeg ligger i området SV-Arbeiderpartiet. Stemmer Ap ved stortingsvalg. Jeg er opptatt av ressursbruk og oppvekstmiljø. Men skulle jeg blitt statsråd, måtte jeg hatt atskillig mer politisk erfaring.

- Har du aldri dummet deg ut? - Overfor spillerne skjer det ikke sjelden. En gang skulle jentene varme opp ute, og løp på rekke. For å få litt variasjon, ba jeg den bakerste springe forbi fire stykker og så inn i rekka igjen. Det blir jo bare bevegelse bakerst, dette går ikke, sa de. Prøv da, sa jeg. Den har jeg fått høre noen ganger.

- Hvordan går det med hurpelaget? - Det årlige drikke-, spise- og skravleselskapet hjemme hos meg har 10-årsjubileum i mars. Jeg inviterer gamle og nye venner. Jeg liker å lage mat, og de langveisfarende hjelper meg, forteller Breivik. Orker vi mer lagbygging?



Bli BT-abonnent


 På forsiden nå:

Bilist tatt av steinras
En mann i 20-årene skal være hardt skadd etter store steinblokker dundret ned på bilen hans i Jølster i formiddag.
LES MER : Sogn og Fjordane
19. des, 12:59


Snø på julaften?
Det er fortsatt bart i Bergen sentrum, men snøen kan være på vei.
LES MER : Lokalt
19. des, 12:08


Kjus vant super-G
Lasse Kjus er tilbake på vinnersporet og vant dagens super-G-renn i Italia.
LES MER : Vintersport
19. des, 13:33


Bryne venter fortsatt på Brann
Brann hadde ved 10.40-tiden fortsatt ikke tatt kontakt med Bryne for å legge inn et nytt bud på Ragnvald Soma.
Si din mening om Soma-saken
Arve Walde hjerteoperert
LES MER : Fotball
19. des, 11:03


Fisket i giftpøl
Ordfører Erling Walderhaug er forskrekket etter funnet av ekstreme mengder kvikksølv i havet like utenfor Fedje. - Det var akkurat der jeg sikret meg juletorsken, sier han.
LES MER : Hordaland
19. des, 07:13





Søk etter artikkel
Søk i hele bt.no
Søk i Sport
Flere søkealternativer















Mest lest i dag:
Kvikksølv-alarm på Fedje
Årsavgiften øker kraftig
Natten med dødens tjenere
Ber bilføreren melde seg for politiet
Hadde plan for å presse frem boligbygging
Hestehandel med Hamre kosta Per Jørgensen dyrt
Tiltalt for ni tilfeller av overgrep
Trabant på juleauksjon
Barnevakt tatt for overgrep
Sjokk i Mühlegg-leiren


Det skjer
MaTiOnToFr
01 02 03 04 05 06 07
08 09 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        

Bergenpuls anbefaler i dag:
Konsert: Big Bang
Flere arrangement Det skjer


Vestlandet nå











TV- og nettredaktør: Tor Arne Fanghol
Ansvarlig redaktør: Einar Hålien
Copyright © Bergens Tidende
Krinkelkroken 1, Postboks 7240, 5020 Bergen
Sentralbord: 05500 (man-fre. 08.00-16.00)
Manglende avis: 05500 før 10.00
Tips BT: 800 37 000