Krakestad.

Utt. Kra'kasta) Eldre former: Krakæstadher 1306, Krackestadt 1578, Krachelstadt (!) 1723.

Oprinnelig form: Krakastaðir, av mannsnavnet Kraki, som var meget almindelig i den senere middelalder. Stad-navnene var mest produktive like før og under vikingtiden. Se I, s. 114 og 119-20.

Gården var ødegård, gammelt matr.nr. 110, gammel skyld 8 lispd. tunge. – I manntallet 1665 anflres skyld: 1 skpd. never, men her foreligger visstnok en forveksling med Karlsrud. – Matr.komm. 1723 anfører: "Svak jord, skog til husbruk; 1 husmann med jord; avler 8 lass høi; sår 2 skjepper blandkorn 4 t. havre; besetning: 1 hest, 4 kyr og 3 sauer". 1839 fikk den nytt nr. 114, ny skyld 2 daler 2 ort 5 skilling. Dertil kom Fossebekk, som nu blev slått sammen med denne gård*); dens gamle skyld hadde vært 3 lispd., ny skyld 4 ort 14 skilling; så den samlede skyld blir 3 daler 2 ort 19 skilling. Revidert skyld av 1886: 5,38 mark.

Gården nevnes i et gammelt diplom av 1306: Kong Håkon gir en del gårder til Maria-kirken i Oslo, som Aake kansler forestår, deriblandt " Follo i Skæides bygd Krakæstadher halfra markar bol" (½  mark bol), så gården var altså kirkegods i middelalderen, dernæst krongods. Når den blev solgt kan ikke sees. Omkring 1690 eies den av Herolf Pedersen Halstad, som 1698 selger den til "Halvor Olsen, forhen boende paa Breche".  1699 skjøte fra Halvor Olsen til Nils Lauritzen, som bebodde og brukte gården. 1723 eies gården av Amund Helgesen, som 1727 bytter den til bort til lensmann Michel Christiansen Brochmann mot 12 lispd.. i Store Opsand og 100 rdl i rede penger.

1729 selger lensmann Michel Christiansen den til Erich Pedersen Roås for 280 rdl. (Om ham se under Roås!)

1744 bygsler Hans Pedersen Holm, g. m. Thore Jonsdtr. Ramstad, gården, men 2 år efter må han fravike gråden, da Erich Pedersens stesønn Bertel Olsen (gift med Erich Pedersens eneste datter Inger Erichsdtr.) overtar både Roås og Krakestad.

Bertel Olsen døde 1761. Hans svigersønn Anders Andersen, g. m. Mari Bertelsdtr., kjøper gården, men selger den straks (1762) til Hans Pedersen, den samme som hadde brukt den 1744-46 for 365 rdl.

1771 selger han den til sin sønn Joen Hansen for 490 rdl., samt livøre for den gamle.

Joen Hansen, g. m. Mari Hansdtr., † 1832 (datter av lensmann Hans Jensen Grøstad).

1784 selger Joen Hansen gården til "pigen Johanne Hansdtr. Ubberud, Enebakk", for 720 rdl. Hun blev samme år gift med dragon Peder Christensen Durud, Enebakk.

1787 kjøper Peder Christensen plassen Fossebekk fra Steganstad. 1790 selger han både Krakestad og Fossebekk til den forrige eier Joen Hansen (som i mellemtiden hadde hatt Ormerud i Oppegård) for 999 rdl.

1808: Joen Hansens skjøte til sønnen Christian Joensen på Krakestad og Fossebekk for 1000 rdl.

1847 selger Christian Joensen fra en parsell (ca 50 mål), løpe-nr. 173 a, b. til svigersønnen Anders Larsen for 400 spd.

1866 ved skifte efter Christian Joensens hustru Inger Johnsdtr. Eng overtar eldste sønn Jan Christiansen Løken hovedbølet, løp-nr. 173 aa, skyld 1 daler 4 ort, for 1200 spd., men overdrar det straks til svogeren Anders Larsen, som dermed blev eier av hele gården.

1896 skjøte fra Anders Larsen til Anton Andersen for 13000 kr. + føderåd.

1899 Anton Siegvard Andersens skjøte til Lorentz Olsen for 18 000 kr.

1907 skjøte til Oscar Ludvig Olsen.



*) Hadde oprinnelig ligget under Steganstad.