logo_challengetop
  onsdag 27. oktober 2004


null

null
null

Uten innvandring ingen Munch eller Grieg

Norge ville ikke hatt en Henrik Ibsen, en Edvard Munch eller en Edvard Grieg uten innvandring. Norsk bykultur, handelsvirksomhet og industrikultur ville være dårlig utviklet.


Det er professor Knut Kjeldstadli som kommer med denne lett spissformulerte påstanden når han blir bedt om å gi en kort redegjørelse for hvilken betydning innvandringen har hatt for Norge gjennom århundrene.

- Uten innvandringen ville vi levd i et helt annet og mindre avansert samfunn, sier han.

Og han skulle vite det som hovedredaktør for det første sammenfattende, brede historieverket om «Norsk Innvandringshistorie».

Verket som kommer på Pax Forlag tidlig denne høsten, er nå inne i sin avsluttende fase fra forfatternes side. Det består av tre bokbind, skrevet av sju historikere gjennom en periode på mer enn tre år.

De seks ved siden av Kjeldstadli er professor Grete Brochmann, professor Jan Eivind Myhre, førsteamanuensis Erik Opsahl, professor Einar Niemi, professor Hallvard Tjelmeland og professor Sølvi Sogner

Det første bindet omhandler perioden fra 900 til 1800. Mens det andre bindet tar for seg perioden fram til starten på andre verdenskrig, 1940. Den nyeste delen av «Norsk innvandringshistorie» går helt fram til 1990.

MYE ANGST

- Har det også i tidligere tider vært knyttet angst og mistenksomhet til innvandringen til Norge?

- Ja, det ligger mange glemte erfaringer og mye glemt debatt i vår lange innvandringshistorie, sier Kjenstadli.

Han liker å trekke fram en historie fra et av landets fylkesadministrasjoner fra året 1898, der en bekymret norsk stemme uttalte at om «alle disse fanter og farker fikk fortsette å komme inn i landet, så ble det Norges ruin».

- Og da snakket han om svensker! Noe av intensjonene bak dette store nye verket har nettopp vært å synliggjøre at Norge har hatt en ikke ubetydelig innvandring også i tidligere tider og epoker. Og at denne innvandringen har hatt stor innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet.

SPESIALISTEN

- Hvem har innvandret til Norge?

- Vi kan skille mellom tre typer innvandrere. Vi har spesialisten, som ofte er blitt hentet til landet. Så har vi jobbsøkerne, og så har vi den gruppen mennesker som kommer av tvang, flyktningene.

Den første kategorien var typisk for den tidlige perioden. Allerede i middelalderen kom det munker og prester utenfra, som bidro til å utvikle det kristne Norge. Senere kom handelsmenn. Typiske for dem var «Hansaen», som særlig satte sitt preg på Bergen. Det kom mennesker med teknologisk innsikt som bidro til utviklingen av gruvedriften. De kom på 1600 og på 1700-tallet.

- Man kan også si at denne typen spesialistinnvandring kjennetegnet den første perioden med oljeutvinning i Nordsjøen.

Fra midten av 1800 tallet kom arbeidsinnvandringen. Her var spesielt svenskene et sterkt innslag. Typisk for det 20. århundre har vært strømmen av flyktninger. Norge ligger i utkanten av verden, og det er mulig å se den store innvandringen også som en mulighet til gjøre gapet mellom Norge og resten av verden litt mindre.

UTKOBLING

For vår tids innvandrere, flyktninger og asylsøkere mener Kjeldstadli at mye vil henge på deres mulighet til å finne en plass i arbeidslivet. Til forskjell fra spesialistene som kom til landet med etteraktet kunnskap, har flyktningene kanskje kunnskap som er lite relevant for dette samfunnet.

- Da blir opplæring helt avgjørende for at ekskludering og utkobling skal unngås.

- Hva vil du si om betydningen av innvandringen generelt for det norske samfunnet?

- Norge ville ikke vært det samfunnet det er i dag uten innvandringen, sier Kjeldstadli. Eksempelvis ville den norske bykulturen vært svakere utviklet, det samme ville vært tilfelle med handelsvirksomheten vår, og med industrien. Store deler av det vi i dag stolt betrakter som norsk høykultur, ville ikke eksistert. Edvard Grieg hadde skotske forfedre, det samme hadde Petter Dass, Edvard Munch hadde danske forfedre, og det samme hadde Henrik Ibsen.

DET NORMALE

- Vi tror at den innvandringen vi opplever i dag er noe helt spesielt. Men snarere er det slik at den korte perioden på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet da følelsen av norsk ensartethet var veldig stor - er en spesiell periode i vår historie, sier professor Sølvi Sogner, som har skrevet om den 300 år lange perioden mellom 1500-tallet og selvstendigheten i 1814.

- I århundrene før var innvandring og tilsig av mennesker fra mange forskjellige land, nokså normalt. Det var ikke bare tyskere tilknyttet Hansaforbundet som kom, men også svært mange hollendere og skotter kom til Norge i disse årene, sier Sogner. De bidro til å endre hele økonomien i Norge.

- Betydningen av innvandringen for Norge i disse 300 årene kan nesten ikke overvurderes, mener professor Sølvi Sogner.

- Det var en innovasjonstid for Norge, som har mange likhetstrekk med den situasjonen Norge har vært i de siste tiårene med oljeutvinningen.

Innenfor det store dansk-norske rike var det i denne perioden nærmest fri flyt av varer og tjenester. Det vil si med visse forbehold for religiøse innslag. Man må ikke glemme at 1600-tallet var et århundre sterkt preget av religion. Så jøder og katolikker ville vi helst ikke ha. Alt som smakte av kalvinisme var en vederstyggelighet, sier Sogner.

TYSK KOMMANDO

- Men i praksis var det ofte slik at hadde man penger og kunne betale for seg, eller var så rik at man kunne yte et lån eller to til kongen, så lot det meste seg ordne.

- En morsom detalj verdt å nevne er at den norske hær ble kommandert av tyske offiserer.

Dette var en tid med leiehærer. Faktisk var det slik at tysk kommandospråk ble brukt i den norsk hær helt til slutten av 1700-tallet.

MINI-IMPERIET

Professor Knut Kjeldstadli peker også på det sentrale faktum at Det dansk-norske riket nærmest var en miniutgave av et imperium. En rekke folkeslag og språk eksisterte innenfor grensene Derfor var det av naturlige grunner også stor innvandring til det norske samfunnet fra det som er blitt kalt det «indre utland».

- Sentrale embetsmenn, offiserer og kjøpmenn kunne slå seg ned hvor som helst i «imperiet» uansett hvor de var født.

Tips en venn om denne sakenTips en venn om denne saken Skriv ut denne sidenSkriv ut denne siden

Publisert : 13.01.2003 - 03:00 Oppdatert: 09.04.2004 - 13:44




Presidentvalget i USA.


<a href="' + click_url_noembed + '" target="_blank"><img src="http://web.archive.org/web/20041027044628im_/http://ads.api.no/multimedia/archive/00450/fallback_450199a.gif" width="149" height="748" border="0" alt=""></a>