Annonse
Kundesenter
Kundesenter

Hjelp og bistand på ett sted.
Kontakt oss for:   » Abonnement
  » Annonser
  » Uteblitt avis
Fædrelandsvennen Annonse
Onsdag 2. mars
Litteratur
Kultur
Film
Litteratur
Musikk
Teater
Hovedside
Nyheter
Kristiansand
Mandal
Lister
Setesdal
Lillesand
Østre
Innenriks
Utenriks
Fotball
Start
MK
Lokal fotball
Sport
Basketball
Håndball
Junior
Sport i dag
Vi og vårt
Næringsliv
Personlig økonomi
Meninger
Leder
Kommentar
Kronikk
Synspunkt
Valg
Resultater
Quart
Kulturpuls
Showbiz
Livssyn
Kongehuset
Livsstil
Bil
Båt
Forbruker
Helse
Mat og vin
Reise
LørdagSøndag
Nett og IT
Bildeserier
Mike
Video
Ræga
Nyttig
Nettradio
Været
Webkamera
Trafikk
Tinglysninger
Ut på nett
Kart
Avis i skolen
Medielab
Kundesenter
Abonnement
Annonser
Uteblitt avis
E-post
Ansatte
Avdelinger
Send leserbrev
Tips
Andre muligheter
PDF-avis
WAP
Tjenester
Vinterguiden
Reisefot
Utdanning
Mediehuset
Redaktøransvar
Søk
Annonse
Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie 1-3
Valget er over, og som vanlig var innvandring et hett tema. 28. august i år lanserte Pax forlag 3-bindsverket Norsk innvandringshistorie.
Verktøy
Tips om artikkel
Skriv ut artikkel
Bokmerke
Innvandring er et emne med høy politisk støyfaktor - prosjektet må derfor sies å være samfunnsmessig svært relevant og aktuelt. Blant verkets bidragsytere finner en flere kjente historikere som Jan Eivind Myhre, Sølvi Sogner og Knut Kjeldstadli.

Hvem og hvor mange har kommet til Norge fra middelalderen og frem til i dag? Hvordan har innvandrerne blitt mottatt? Hvilken betydning har innvandringen hatt for norsk kultur og næringsliv? Hva slags politikk har staten ført overfor dem som kom? Dette er noen av spørsmålene som drøftes i verket. Sikkert er det at innvandring på ingen måte er et nytt fenomen. Helt fra Harald Hårfagres tid har immigrasjon vært en viktig del av samfunnsutviklingen.

Før 1801 finnes ingen kilder som kan berette hvor stor del av befolkningen som var av utenlandsk opprinnelse. Men vi vet at de fantes; fra de første pilegrimer, islandske hirdmenn og engelske, danske og svenske geistlige til Hanseatene - til sammen utgjorde de et lite, men slett ikke ubetydelig, innslag. I Bergen var f.eks. 2-3000 av totalt 7000 innbyggere av tysk opprinnelse tidlig på 1300-tallet. I nyere moderne tid, ca. 1500-1700, var innslaget av innvandrere i viktige næringer som bergverk, fisk og trelast betydelig. I Kristiansand viser manntallslisten av 1661 at over halvparten av byens kapitalsterke borgere var født utenfor Norge (hovedsakelig dansker og hollendere). De bidro i sin tur med risikovillig kapital, hvilket var avgjørende for den sterke veksten byen opplevde på slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet. Folketellingen i 1801 gir, til tross for vesentlige mangler, for første gang muligheter til å anslå hvor mange innvandrere som var bosatt i Norge. Av en samlet befolkning på knappe 900.000, var 2,3 prosent av utenlandsk opprinnelse (ca. 20.000 personer). Senere steg andelen innvandrere til 2,9 prosent i 1900, som er nokså identisk med den prosentvise andelen innvandrere så sent som 1980, mens innvandrerbefolkningen i dag (2001) teller drøyt 300.000, eller 6,6 prosent av totalt 4,5 millioner mennesker.

Hvem har innvandret til Norge og hvor har de kommet fra? Ifølge Knut Kjeldstadli var det tre hovedkategorier: I perioden fra middelalderen til begynnelsen av 1800-tallet var karriereemigranten den typiske innvandreren. I vårt fattige og tynt befolkede land var det et stort behov for ekspertise innenfor næringsvirksomhet og statsadministrasjon. Tiden etter 1800 har vært arbeidsemigrantens tidsalder; personer som reiste på eget initiativ for å finne et levebrød for seg og sine. 1. februar 1975 innførte Norge innvandringsstopp. I tiden etter -75 har grensene vært stengt for ordinær arbeidsinnvandring - i nyere tid er derfor flyktninger blitt en stadig større gruppe av den totale innvandrerbefolkningen.

Det kanskje mest interessante, og politisk mest betente, spørsmålet når det gjelder innvandring, er dens betydning. Mens det i dagens debatt om emnet i stor grad legges vekt på kulturelle konflikter (tvangsekteskap, religion mm.) og kriminalitet begått av innbyggere med en annen hudfarge enn vår egen, framhever forfatterne innvandringens positive bidrag til samfunnsutviklingen. I middelalderen bidro for eksempel Hanseatene til å gjøre Bergen til et økonomisk sentrum samtidig som de sikret fiskerne avsetning for tørrfisk, noe som var viktig for kystøkonomien på Vestlandet og i Nord-Norge. Videre har innvandrere bidratt med teknologisk ekspertise av avgjørende betydning for så vel bergverksdriften fra 1500-tallet som oljeeventyret i nyere tid. Når det gjelder arbeidsimmigrantene, som altså var den typiske innvandrergruppen fra 1800, hadde de stor betydning for de økonomiske framskritt som fant sted - i særlig grad gjaldt dette under den første industrielle revolusjon fra 1840 som krevde store mengder arbeidskraft i en tid der emigrasjonen til USA var på sitt høyeste.

Hva så med flyktninger og asylsøkere - de nye grupper av utlendinger fra Iran, Chile, eks-Jugoslavia, Somalia etc. som har kommet til landet i nyere tid? Den siste generasjonens innvandring er fremdeles i støpeskjeen. Tiden vil vise om flyktningene som har kommet til landet de siste 20-30 årene og deres etterkommere, vil bli integrert i det norske samfunnet. På tross av alle dystre spådommer om økte forskjeller mellom de nye innvandrergruppene og nordmenn, er det forhold som peker i riktig retning. Statistisk sentralbyrå var nylig ute med tall som viser en markert utjevning mellom andregenerasjons innvandrere og etniske nordmenn hva angår variabler som utdanning, inntekt og arbeidsledighet (Klassekampen 6/9-03). Videre viser Knut Kjeldstadli at holdninger til innvandring er noe som utvikler seg over tid. Det er grunn til å merke seg at fremmedloven av 1901 ble innført for å kontrollere det relativt store innslaget av svenske innvandrere på denne tiden. Svensker utgjorde omlag 70 prosent av innvandrerbefolkningen ved århundreskiftet, og utgjorde et såpass stort problem for myndighetene at en lovregulering for å kunne kaste uønskede elementer ut av landet ble sett som nødvendig. Historiene er også mange om konflikter mellom nordmenn og svensker i ulike deler av landet i perioden. Som en parallell til dagens politiske debatt, viser Kjeldstadli til at de svenske innvandrerne var overrepresentert i kriminalitetsstatistikken: Innvandrere utgjorde 12,6 prosent av de arresterte i Kristiania ved århundreskiftet, mens deres andel av byens totale innbyggertall var 7,5 prosent. Som en enkel forklaring på dette, skriver Kjeldstadli at de fleste utlendinger var menn, sto lavt på den sosiale rangstigen - med andre ord de kategoriene som overhodet lett ble arrestert (bind 2, s. 336).

En annen grunn til innstrammingen i 1901 var behovet for å beskytte norske arbeidsplasser mot fremmede, dvs. svenske, arbeidere i en tid med skiftende konjunkturer. I denne sammenheng presset arbeiderbevegelsen på for å innføre restriksjoner mot uønsket konkurranse på arbeidsmarkedet. Jan Eivind Myhre viser blant annet til krakket i Arendal i 1886 som var foranledningen til stiftelsen av Det norske Arbeiderparti året etter. Fjerde punkt i det nystartede partiets program lød: Forhindring af Indvandring af Fremmede Arbeidere (bind 2, s. 214).

Konfliktene som fant sted for 100 år siden mellom nordmenn og svenske innvandrere, kan i dag virke som en kuriositet. Men det disse eksemplene viser, er at nordmenns holdninger til innvandrere er sammensatt, og i endring over tid. Kanskje er det lov å håpe at det - med tiden - vil bli enklere for de nye innvandringsgruppene å bli innlemmet i det norske samfunnet. I den forbindelse er det viktig at mytene om innvandring ikke får dominere den politiske debatt - i så måte er Norsk Innvandringshistorie et verdifullt bidrag i dette svært sentrale spørsmålet.

Erlend Tollevik

Cand.philol.

BOK

Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie 1-3

Pax forlag 2003

Publisert:
Oppdatert: 29.09.2003 - 10:22
Annonse
Søk
Nettavisen
 
Avansert søk
Internett
 
Ut på nett
Kart
Siste fem nyheter
0Livet i Stasiland
0Pedro Juan Gutiérrez - Den skitne Havanna-trilogien
0Våger vi å bli gamle
0Både heder og slakt for Knausgård
0Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost
Lokale nyheter
Klikk på kartet eller velg fra listen
Arendal Audnedal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Farsund Flekkefjord Froland Gjerstad Grimstad Hægebostad Iveland Kristiansand Kvinesdal Lillesand Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Risør Sirdal Songdalen Søgne Tvedestrand Valle Vegårshei Vennesla Åmli Åseral
Nettradio
Velg kanal og trykk på "Lytt på radio"
 

Været
Kristiansand:
Været akkurat nå
Været nå
Siste sju døgn
Lokale observasjoner
Trafikk

Trafikksiden
Webkamera

Flere webkamera
Innenriks
0Stukket med kniv i hodet
0- Leverandør-bonus reddet ICA fra minus
0Simonsen til sak mot TV 2
0Skjermarbeid plager 500 000
0Marit Bjørgen feide Bondevik av banen
Utenriks
0Drapsmistenkt svenske arrestert i Thailand
0Selvmordsbomber mot militærbase i Bagdad
0Kraftig eksplosjon i Bagdad
0Kraftig eksplosjon i Bagdad
0Lesbiske får rett til kunstig befruktning
Sport i dag
0Tror ikke på jentehopp i Vancouver-OL
0RBK-treneren vil sutringen til livs
0Kameni stoppet Barcelona
0Almunia sendte Arsenal videre
0Gamsten sendte Blackburn videre
Showbiz
0Julia Roberts lei av store bryster
0Tom Cruise kjørte motorsykkel til Oscar-party
0Gasslekkasje gjør Hatcher mer frustrert
0Leo på den røde løperen med Gisele
0Britney avblåser bikkjekrig
Mest lest
Annonser
FINN jobb
Velg område:

Vis:
alle   
siste ukes   
dagens

FINN eiendom
Velg område:

Vis:
alle   
siste ukes   
dagens

FINN bil/MC
Velg merke:

Velg område:

Vis:
alle   
siste ukes   
dagens

FINN båt
Velg båttype:

Vis:
alle   
siste ukes   
dagens

FINN torget
Ord i annonsen:


Utgiver: Fædrelandsvennen, Postboks 369,
4664 Kristiansand
Telefon sentralbord: 38 11 30 00
Telefaks redaksjon: 38 11 32 01
 
Sjefredaktør: Finn Holmer-Hoven
Redaktør Multimedia: Morten Rød
Adm. direktør: Lars Erik Torjussen
E-post: fep@fedrelandsvennen.no
 
5000-tipset: 800 81 300,
e-post: tips@fedrelandsvennen.no
 
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
Copyright © Fædrelandsvennen
Redaktøransvar