Kjærligheten er det største, den er selv livets salt.
Kjærligheten er det første, den forstår og tilgir alt.
Den er lyset i ditt øye, den er gjerningenes mor;
Den er kommet fra Det høye som er stjerneskudd til jord.
Den er helsebot for sjelen, den er all hjerters trang,
Den er perlen og juvelen, den er Himlens egen sang.
Den er lysringen om tronen som kun englene får se,
Den er kraften, den er kronen, selve skapelsens idé.
Om jeg sliter hardt og strever med en streng moralitet,
Er det spilt det liv jeg lever hvis jeg ei har kjærlighet.
Om jeg gjør alt det som kreves og er ren som en asket,
Er det like fullt forgjeves, om jeg mangler kjærlighet.
Om jeg her i verdens have på min vandring rundt omkring,
Eier stor profetisk gave, så betyr det ingenting,
Selv om alt mitt gods jeg sender til den fattigste jeg vet,
Og mitt legeme jeg brenner om jeg ei har kjærlighet.
Kjærligheten er rettferdig, bærer ikke nag og nid,
Aldri usann og uverdig, den består til evig tid.
Om jeg evner å fortelle alt jeg kan og alt jeg vet,
Er jeg kun en klangfull bjelle om jeg mangler kjærlighet.
Kjærlighet tror og tåler, er langmodig, håper alt,
Den er hjertelagets måler, den gjør aldri noe halvt,
Den forsoner og forlater, og står ondskapen imot,
Og den tvinger den som hater ned i kne ved korsets fot.
Den vil lege all din smerte, den vil bøye all din tross,
Den er født i Jesu hjerte, og gitt videre til oss.
Den vil alle synder sone, den vil løse hvert problem,
Den er evighetens tone, i det Himmelske system.
