Haugland.

Om navnet se Hauger og Ense.

Gården var fullgård, gammelt matr.nr. 60, gml. skyld ¾ skp. = 15 lispd. malt. Matrikkelrevisjonen 1723 anfører: ”Meget bransædig jord; skog til husfornødenhet; sår 3 skjepper blandkorn, 6 t. havre; avler 20 lass høi; 2 hester 7 kyr 6 sauer; 1 husmann med jord”. 1839 nytt nr. 126, ny skyld 6 daler 3 ort 14 skilling; revidert skyld 1886; 15,32 mark.

Den var kirkegods, hørte til Hovedøy kloster; da klosteret blev nedlagt, blev den krongods, og blev lagt til Oslo lagmannsembede. Da lagmannsembeget blev ophevet 1800, blev den solgt til brukeren.

Der kjennes følgende brukere:

  1. Oluf Haugland omkr. 1640.
  2. Sønnen Alsach Olufsen i 1660-årene.
  3. Sønnen Rasmus Aslachsen omkr. 1700-1737; g. m. Sigri Christensdtr. 5 barn: 1. Aslach (på Midsem). 2. Christen (Dyrerud). 3. Svend (Haugland). 4. Eli (g. m. Arne Olsen Grøstad). 5. Astri.
  4. Sønnen Svend Rasmussen, g. m. Mari Olsdtr. Finstad (1737-1771).
  5. Sønnen Ole Svendsen, g. m. Anne Samuelsdtr. Kapellet; fikk bygselbrev på gården 1771; moren fikk føderåd, forbeholdt sig Haugland-stua.

1797 blir gården delt, idet brukeren Ole Svendsen opgir bygselene på 1/3 av gården (5 lisp.) som samtidig bygsles til Jens Hansen.

a. Haugland, hovedbølet: Da lagmannsembedet blev ophevet, blev gården solgt, og brukeren Ole Svendsen får kongl. skjøte på gården 1800. Kjøpesum 800 rdl.

1801 forpakter han skogen til uthugst, 10 tommer 6 alen fra roten for et tidsrum av 12 år til søren Aschehoug for 300 rdl. 1804 kjøper general-veimester Lars Ngier gården med skogen for 2100 rdl. Samtidig


Haugland.

får den forrige eier Ole svendsen bygselbrev på gården; betingelsene de samme som omtalt under Tallaksrud. Ole Svendsen synes å ha sittet trangt i det. Tilslutt kom han i konflikt med loven.

Ved tvangsauksjon var avlingen solgt til Holm Dahl og holmsen Vevelstad. Mens den lå opbevart i laden på Haugland, hadde brukeren brutt op laden og kjørt et par lass høi til byen.

1809 blev gården bortsatt på lottbruk til snekker Jacob Amundsen Bilet, da, som det står i kontrakten, den forrige bruker må ha forbrutt sin bygsel, da den ikke har vært tilsådd i årene 1807 og 8, – – og han nu er i arrest uten utsikt til å komme tilbake for å bruke gården. – Gården blev da satt i god stand.

b. Haugland: andel 5 lisp. Brukeren Jens Hansen fikk kongl. skjøte på gården 1804 for 300 rdl. Året efter selger han det til generalveimester Ingier 8som året før hadde kjøpt hovedbølet) for 999 rdl. Samtidig bygselseddel til forrige eier.

1841 selger Ingier hele gården til Andreas Jensen Kverne for 6000 spd

Ved auksjon 1862 selges den til Andreas Drømtorp og Christian Qværner for 3500 spd. Ved takstforretning 1863, da eieren søker et jordforbedringslån, blev gården – uten skog – taksert for 4000 spd.

1865 overdrar Andreas Drømtorp sin halvdel til Chr. Quærner for 1650 spd.

1872: Chr. Quærnes enke, Helen Quærners skjøte til Hans Hansen Dal for 4160 spd.

1876: dennes skjøte til Johannes Hansen for 5000 spd.

1894: skjøte fra Johannes Hansens enke Mathea Hansen samt arvingene sønnen Hans Johannesen og svigersønnen Johan Høitomt til sønnen Ole Johannesen.

Som nevnt I, s. 450, fikk Ole Johannesen Haugland 1922 Akershus Landhusholdningsselskaps sølvmedalje for nydyrking.