Rullestad  ("Prestegården").

Antagelig Rolleifsstaðir (av mannsnavnet Rolleifr). kunde også være Rollaugsstaðir. Gården kalles i eldre skattelister og brev Prestegården. Den var prestegård til Ski, da Ski kirke i katolsk tid hadde egen prest.

Var fullgård; gammelt matr. nr. 99, gml. skyld 2 skippund tunge og 1 bismerpund 6 merker smør. matrikkelkomm. 1723 foreslår skylden nedsatt til det halve. Den anfører. ”måtelig jor; sår ½ t. blandkorn 12 t. havre; avler 32 lass høi; har 3 hester 14 kyr 8 sauer”. Fikk 1839 nytt nr. 131, ny skyld 8 daler 1 ort 8 skilling (altså en kraftig reduksjon; se I, s. 137). Revidert skyld 1886: 15,89 mark.

I kallsboken for Kråkstad skriver pastor Hørbye d. y. 1793: ”Gården Rullestad i Ski anneks beliggende – – er pro tempore enkesæte her i Kråkstad, kalles i matrikkelen ”Prestegården”, hvilket man tror kommer av at Ski anneks har ”i eldre tider” været hovedsogn, og altså denne gård bebodd av presten, om enskjønt her ved kallet ei finnes nogen oplysning derom. i kallets kopibok meldes alene herom: Anneks-gården er Prestegården ved Ski kirke beliggende, denne gård har av gammel tid været enkesæte”.

I ”eldre tider”, d. v. s. middelalderen, var Ski eget sogn, s der var ikke tale om hovdesogn eller anneks. Der var en prest (minst) ved hver krike, og navnet ”Prestegården” kan skrive sig fra den tid for gården har vært kirkegods. En tid ser det ut som den var frigård for sorenskriveren. i skatteliste for 1647 står at den er utlagt til sorenskriveren og derfor er skattefri. I 1670-årene var den lensmannsgård; lensmann Jørgen Andersen Brochmann bodde der til 1675. Siden har den uavbrutt ligget til Kråkstad prestebol; og vært enkesæte. i 1691 oplyses det op tinget at gården i lang tid har ligget øde, ”ikke retter kan erindres enn 16 år, alt siden Jørgen Andersen gården bebodde”. Da han flyttet, overtok sogneprest Peder Svendsen Holsterbro gården, og, heter detm den er siden forfalt. Det forklares at Peder Svendsen døde 1688, arvet enken stor gjeld, og hadde ikke råd til å holde andre tjenere enn en stakkars kvinne til å passe dyrene, almuen måtte oftest hjelpe henne med både utendørs. og innendørsarbeide. – Denne forklaring er gitt i anledning skatterestanse.

Når gården ikke var bebodd av preste-enke, blev den bygslet bort av sognepresten. Der var ofte 2 brukere på gården.

Klokker Nicolai Behmer bygslet gården i 1730-årene og hadde den til 1748. i 1740-årene brant husene ned, og klokkeren fikk da skattefrihet for gården i nogen år mot å bygge husene op igjen.

Han bygde også Kontra, på Rullestads grunn. 1748 opgav han bygselen og flyttet til Breivoll i Nordby. Sønnen Hans Nicholaisen Behmer bruker så det egentlige Rullestad til 1754. Så skifter ofte brukere, til enken efter sogneprest Pohlmann tilflyttet gården 1773.

Efter henne Samuel Samuelsen og Christian Larsen 1791 til ca. 1814; så brukte løitnant Hørbye gården en del år. Løitnant Hørbye tok avskjed som officecr da foreningen med Danmark blev ophevet, vilde ikke gå i den svensk-norske konges tjeneste.

Da sogneprest Reiersen døde 1836, flyttet fru Reiersen til Rullestad. Senere overtok Andreas Hansen Drømtorp bygselen. han fikk kongl. skjøte på gården 1849. Kjøpesum 6525 spd.

Andreas Hansen Drømtorp, f. 1811. † 199; g. m. Anne Johannesdtr. Haugen, f. 1819, † 1908. Ingen barn.

Rullestad.

1899 skjøte fra Anne Drømtorp til Sæbjørn Sander. 1923 skjøte til Josef Andersen. 1930 skjøte til Chr. J. Sundby.

Kontra.

Navnet er det latinske ”contra”= imot; henger vel sammen med beliggenheten rett i mot kirken; altså et forholdsvis ungt navn.

Som nevnt ovenfor blev visstnok stedet bygd av klokker behmer. Han soglte 1748 husene for 240 rdl. til lensmann Hans Jensen Rud, som samtidig fikk bygselbrev på ½ gården Rullestad. Der var da gjestgiveri på stedet.

1758 kjøper skreddermester Søren Hansen Schive husene for 400 rdl.; samtidig bygselbrev på andel av gården. Ved hans død 1763 solgt til Joen Olsen Steinmølen (under Tømt). 1771 til Åsmund Halvorsen Neset (sammen med ½ Sander v.). 1799 til Hans Hansen (Drømtorp). I 1840-årene slått sammen med Klokkerud. – Gjestgiveriet blev drevet der til i 1820-årene, da det blev flyttet til Ski n.

Der er i senere tid solgt fra gården Rullestad adskillige byggetomter; for tiden 17 bruks-nummer.