arrow Forsiden
 
Forsiden
Om museet
Program
Skole
Utstillinger
Telehistorien
Bibliotek
Verneplanen
Forskning
Lenker
Presse
English

Norsk Telemuseum
Kjelsåsveien 143
i Teknisk Museum
0491 OSLO
Tlf: 22 09 14 50


Epost

Åpningstider:
21/8-19/6:
Tir.-fre: 9-16
Lør og Søn: 11-18
man. stengt

Sommeråpent
20. juni til 20.august:
Alle dager 10:00 - 18:00

Mobiltelefonens historie i Norge PDF Skriv ut

Du kan gå nesten hvor du vil og allikevel nås med mobiltelefon. Samtaler og meldinger sendes gjennom luften som radiobølger. Signalene sendes ut og fanges opp av antenner.

Mobiltelefonhistorie i Norge
Oversikt oppdatert pr 28.11.2005
Norsk Telemuseum v/Arve M Nordsveen 

Flere land begynte å etablere offentlige landmobile tjenester. Det var ingen internasjonal norm for disse, og hvert land fant sine egne løsninger.

1960: På 1960- tallet fantes det ”lukkede nett” hvor et firma hadde sin egen basestasjon. De kunne ha ”radiotelefonene” ute i sine firmabiler, og på kontoret. Slik var det mulig å ha kontakt mellom bilene, og mellom bilene og kontoret. Dette var mye brukt i drosjenæringen. Systemet var også brukt i tømmerfløting. Glomma Fellesfløterforening hadde basestasjon på Fetsund for båtene i Øyeren, og på Lillehammer for båtene på Mjøsa. 1/1 1966 var det gitt konsesjon til 1000 basestasjoner og 4500 mobilstasjoner i Norge.

1966: Samarbeid mellom Forsvarets Forskningsinstitutt og Simonsen fabrikk om utviklingen av ”Radiotelefon”. Spørsmålet om en egen bilradiotjeneste ble tatt opp i Telegrafstyret våren 1966. Ideen var å knytte det ”gamle” opplegget opp mot telefonnettet. Slik kunne en ringe fra vanlig telefon til en bil med ”radiotelefon” og fra bil til bil.

14/5:Overingeniør John Ragnar Veastad i Telegrafverket blir intervjuet i Morgenposten. Han forteller at Telegrafstyret drøfter mulighetene for ett offentlig nett for biltelefon. For å få dette til måtte de sette opp basisstasjoner på visse punkter i landet som ble valgt ut etter nøyaktige målinger. På denne måten kunne telefonen komme i kontakt med basisstasjonen og videre til den ønskede telefonabonnenten. Basestasjonene ble satt opp på Tryvasshøgda og Jonsknuten, med styring fra Oslo. Nordhue med styring fra Hamar. Ullanhaug med styring fra Stavanger. Gråkallen med styring fra Trondheim, og Setertind med styring fra Harstad/Narvik. Alle disse stedene hadde radiolinje eller annen radio installasjon fra før. De første konsesjonene ble gitt 1/12 1966. Virkemåten for brukerne. Fra bil til telefon: En trykket på anropsknappen, dette gav ringesignal hos ekspeditøren på styrestasjonen. Personen i bilen oppgav sitt konsesjonsnummer og ba om forbindelse til telefonnummeret. Personen i bilen fikk beskjed om å gå over fra anropskanal til trafikkanal, og samtalen kunne avvikles. Fra telefon til biltelefon: Telefonabonnenten slo 011 og ba om ”bilradiotelefonen”. Han oppgav sitt telefonnummer, konsesjonsnummeret på bilradioen og omtrentlig posisjon for bilen. Riksbordekspedisjonen satte over til styringesstedet for den basestasjonen som var nærmest bilen. For eksempel hvis bilen var i Østerdalen, satte de over til Hamar, og bilen ble fanget opp av basestasjonen på Nordhue. Ekspeditøren la ut en oppmerksomhetstone, den ble hørt av alle bilradioabonnentene i området. Når ekspeditøren fikk svar fra den abonnenten hun kalte, ble han bedt om å legge kanalvelgeren over til første ledige trafikkanal slik at samtalen kunne avvikles. Svakheten ved systemet var at ”alle” kunne høre ”alles” samtaler.

1967:Ulykkespåske med flere dødsfall i fjellet gav påskudd til videreutvikling av mobiltelefon (OLT) Det var like viktig med varsling på land som på sjøen.

1969:”Mobiltelefontjenesten” går over fra prøvedrift til fast drift. ”Bilradioen” byttet navn til ”Mobiltelefon”. Navnendringen komfordi telefonene ble plassert både i fly, båter og forskjellige former for bærbart utstyr. Det siste var aktuelt for redningstjenesten i fjellet. Det ble gitt tillatelser slik at enkelte kunne bruke utstyret både i biler båter og telefonløse hytter. Takseringen ble forandret fra periodetaksering til minuttaksering. Mellom 1/12 1966 og sommeren 1969 fikk vi 18 nye basestasjoner. Det ble laget dekningskart som viste hvilke områder som var dekket på landsbasis, og kart som viste hvilke områder den enkelte basestasjonen dekket. Møte i Kabelvåg 24-27/6 med deltagere fra Island, Danmark, Finland, Sverige og Norge. Her kom det forslag om at mobiltelefon kunne være et emne for nordisk samarbeid. Ideen til Nordisk Mobil Telefon (NMT) ble unnfanget.

1975:Nordisk Telefonkonferanse godkjenner NMT som teknisk standard.

1976:Prøvesystem etablert i Stockholm 1976:Norge har 110 basestasjoner og 10.224 mobiltelefoner. Tjenesten har blitt så populær at den bærer seg selv økonomisk. Nesten all bruk er i sammenheng, mest innen transport, anlegg og helsetjenesten, men også politi/lensmenn, redningstjenesten og hjelpekorpsene står på abonnentlista. En gikk over fra VHF- til UHF frekvenser. Ordningen gjaldt i første omgang bare Østlandsområdet, som nå sto for 45% av trafikken. De som ble tilkoblet UHF kunne også bruke sine mobiltelefoner over alt i Danmark og Sverige, og ringe hjem derfra. Dette var et resultat av en samarbeidsavtale.

1978:Funksjonshemmede fikk støtte fra folketrygden til installasjon av mobiltelefon i bil. Televerket prøver de første ”stabil abonnentene”. Her kobles en vanlig telefon til mobilsentralen. Systemet ble mye brukt der abonnentene bodde så langt fra en vanlig sentral at det ble vanskelig med luftstrekk. I 1978 fantes det 66 slike.

1979: De første automatiske mobiltelefonsentralene ble bestilt fra L.M Ericsson. 28/8 ble det bestemt at mobiltelefoner ikke må brukes på fly.

1981: Norge har 30.000 mobiltelefonabonnenter. (manuelle OLT) Dette er 1. plass på verdensbasis. Landets første automatiske mobiltelefonsentral monteres i Munchs gt 4 i Oslo i november. Den var da verdens største.

Sentralen settes i drift 10/11, og dekker den østlige delen av landet Mellom Dovre og Kragerø. Da hadde Sverige startet i oktober, mens Saudi – Arabia som hadde samme system kom i gang i august og ble de første. 8 mobiltelefonleverandører hadde fått typegodkjent sine terminaler og var leveringsklare: Simonsen(Norge), Siemens (Norge), AP(Danmark), Storno (Danmark), SRA(Sverige), Salora (Finland), Mitsubitshi (Japan) Motorola (USA) Norske Simonsen gikk inn i konkurransen om automatiske mobiltelefoner.

Dette var et rent norsk produkt. Det var bærbart, og veide bare 7 kg. Systemet kaltes NMT (Nordisk Mobil Telefon). Dette var resultat av samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland om mobiltelefonsystemer som hadde pågått i 5-6 år. Virkemåten for brukerne: Du må alltid bruke retningsnummer. Slå inn nummeret på tastaturet, se etter i displayet om du har slått riktig. Nå kan du løfte telefonrøret fra holderen. Mobiltelefonen oppretter kontakt med mobiltelefonsentralen, og sender ut nummeret. Det er bare å vente på svar.

1982: Bergen automatiske mobiltelefonsentral settes i drift 16/8 Den omfattet Agderfylkene, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er 41.000 mobiltelefoner i landet, av disse er 12.000 automatiske. Danmark starter i januar og Finland i mars.

1983: Telefax sendes via mobiltelefon. Avisen ”Varden” i Skien sendte melding fra en reportasjebil til redaksjonen. Wennema Elektronikk som solgte Siemens mobiltelefoner hadde holdt på med utprøving i ca 1 år. Det ble avviklet 15 millioner mobiltelefonsamtaler. 35% av dem er innen en radius på 25 km fra Oslo sentrum (Slottet). Store problemer med framkommeligheten i Oslo området. Planer om GSM.

1984: Trondheim mobiltelefonsentral åpnet 27/9. Den dekket Trøndelags fylkene og Møre og Romsdal. Ved hjelp av basestasjoner dekket den også Nordland, Troms og Finnmark.

Totalt var det 38.300 NMT abonnenter og 281 basestasjoner. 19/12 Personsøkertjenesten åpnes. Systemet ble styrt fra en datastyrt sentral i Trondheim. Alle større tettsteder fra Mandal til Vardø var dekket. Totalt sett gjaldt dette 60% av landet. Det ble laget dekningskart for tjenesten.

Virkemåten for brukerne: Har en tastafon med * ”firkant”, tonekodesignalering, skal en slå 096 og nummeret til søkeren. En blir da koplet opp mot sentralen i Trondheim. Et lydbånd gir deg beskjed om at tilleggsinformasjon kan tastes inn. Når dette er gjort avsluttes anropet med ”firkant” tast, og en får kvitteringstone som tegn på at en kan legge på. Anropet blir sendt fra sentralen til radiosenderne og videre ut. Befinner søkeren seg innen dekningsområdet for en av senderne vil den gi lydsignal, og meldingen som ble tastet inn vil stå i displayet. Kommer oppringningen fra en dekadisk telefon (uten * ”firkant”) vil søkeren gi lydsignal og markere i displayet at den er blitt oppkalt (”tone only”) Testing av NMT 900 Rapport om strålingens påvirkning på mennesker og dyr.

1985: ”Togtelefon” mobiltelefon kombinert med myntapparat plasseres NSBs fjerntog. NMT har til sammen 110.000 abonnenter i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Av disse var 63.300 i Norge. Det er nå verdens største mobiltelefonsystem. Innenfor CEPT ( ) arbeidet man med planene for et digitalt mobiltelefonsystem som fikk navnet GSM (Group speciale mobile) Selv om hele landet var dekket i lengderetningen gjaldt dette etter hovedveier. Det måtte bygges mange nye basestasjoner før hele landet var dekket. Nederland åpner sitt NMT system Fra desember ble NMT heretter benevnt som NMT 450. Dette for å skille mellom den gamle og den nye NMT 900 som er under planlegging. Planer om håndholdt mobiltelefon, må ikke veie mer enn 400g

1986: I desember åpner NMT 900. 900 står for frekvensen 900 mhz. Island åpner NMT 450. 22/10 Liste over apparater for NMT 900. Dette var de første håndholdte produsert av Mobira (Nokia), Motorola og NEC prisen var ca kr. 30 000,-

1987: Nordisk Råd vurderer å forby bruk av mobiltelefon under bilkjøring. Sveits åpner NMT 900 Ressursene fokuseres på GSM – utviklingen, på bekostning av NMT Telefaxen UNIFAX 1418 lanseres. Denne kan knyttes til alle mobiltelefoner som har dataoverføring. Televerket har solgt 46 000 personsøkere. 15/7 Nordisk Råd foreslår forbud mot mobiltelefoner ved bilkjøring. Norge ligger på 3 plass i verden med 81 000 mobiltelefoner. Foran oss har vi USA med 450 000 og Sverige med 100 000. Av 1 000 000 mobiltelefoner på verdensbasis er 450 000 produsert av LM Ericsson. November: Fløyfjellstunnelen i Bergen og Vålerenga tunnelen i Oslo får utstyr til mobiltelefon. Det skal være mulig å kjøre gjennom tunneler uten at mobiltelefonsamtalen blir brutt.

1988: 23/2 Bodø mobiltelefonsentral åpnet. Denne dekket Nordland, Troms og Finnmark. Denne kom i drift etter at mobiltelefonsentralen i Trondheim var så belastet at den ikke lenger kunne dekke Nord-Norge. Arbeidet med modernisering av NMT 450 starter (NMT 450i) Mobiltelefonene NMT, blir benevnt som små datamaskiner. De kan vise hva et bestemt antall samtaler koster. De kan lagre telefonnummer. De kan fungere som digitale telefonsvarere. Norge har verdens største mobiltelefontetthet med 33 mobiltelefoner pr 1000 innbyggere. Sverige og Island ligger på andreplass med 24 pr 1000. 2/5 NMT 450 åpnes i Tallin i Estland 10/11 NMT 450 åpnes i Torshavn på Færøyane.

1989: 1/11 Slutt på nye konsesjoner for manuell mobiltelefon.

1990: Tilbud om testing av abonnentenes mobiltelefoner starter i Sverige og Norge. Sovjetunionen velger NMT450 som sitt landsomfattende system. 1. september: All bruk av manuell mobiltelefon avsluttes i Norge. Mobitex. Datakommunikasjon over mobiltelefon. En kan få mobilt kontor montert i bilen. Telefax og tekst kan sendes og mottas. 1. oktober mobiltelefonvirksomheten i Televerket fikk navnet Tele-Mobil.

1991: 1/1 Tele-Mobil blir operativt. Oppgradering av NMT 450 (NMTi) starter for fullt. Håndportabel telefon skal være lokkemidlet, samt oppgradering til NMT 900+. NMT er Europas mest utbredte mobiltelefonsystem. Det finnes i Belgia, Nederland, Luxemburg, Tyrkia, Østerrike, Spania og Frankrike utenom Norden. NetCom kommer i gang og etablerer seg på GSM nettet som en konkurrent til Telemobil. Kombinasjon med bærbar PC, mobiltelefon og mobifax skaper et bærbart kontor. Det skal deles ut 2 GSM lisenser i Norge. Den ene går til Tele Mobil, den andre til NetCom. I september leverer Ericsson Telecom A/S den første GSM telefonsentralen til Tele Mobil.

1992: Første møte med ”alle” NMT-opratørene i Øst Europa. (Starten på NMT-MoU) Kravene til mobiltelefonenes bruker-grensesnitt reduseres dramatisk. Kunden må selv ”ta risken”. NMT 450i-spesifikasjonene sendes ut (NMT 900 krav + noe til) Heretter er NMT 450 og 900 spesifikasjonene ”identiske”. GSM åpnet i Sverige.

1993: Sveits og Nederland med i NMTs prosjektgruppe. Televerket åpner mobilprosjekt i St.Petersburg. 15/1 GSM starter prøvedrift. 1/5 GSM starter vanlig drift. Mobilsvar kommer i drift. 27/9. NetCom kommer i gang med GSM trafikk, innen 31/12 har de 4 403 kunder. Nov: SMS tekstmeldinger kan sendes fra PC til mobiltelefon

1994: OL på Lillehammer blir i den tyske avisen Die Zeit betegnet som Mobiltelefonens OL, 25 000 mobiltelefoner var i bruk. Televerket er deleier i selskapet Pannon GSM som starter GSM i Ungarn. Ericsson selger GSM til Estland. Televerket er med i gruppen som introduserer GSM i Litauen. 52 millioner mobiltelefonbrukere på verdensbasis. NetCom selger mobiltelefoner til Kr.1,- og innen april har de 100 000 kunder. Innen 31/12 har de 233 351 kunder.

1995: Samarbeidet med øst-europeiske land øker. 17/1 GSM nettet i St.Petersburg åpnet. Telenor Media lanserer ”Ferieguiden –95” denne gir informasjon om bruk av mobiltelefon på ferieturer. Bl.a er dekningsområdene oppgitt. GSM i Italia, Spania, Vietnam, Kina, Hong Kong, Indonesia, Malaysia og Filippinene. 90% av Norges befolkning har mobildekning, 85% har GSM dekning. Februar: SMS tekstmeldinger kan sendes fra mobil til mobil.

1996: GSM innføres i Irland. Finland går forbi Norge med antall mobiltelefoner i forhold til folketallet.

1997: Nye funksjoner spesifiseres for NMT 450/900 (men innføres stort sett kun på 450 mobiltelefoner) Sagt om mobiltelefoner: Flere gutter enn jenter har mobil, jentene prater mer enn guttene. Guttene synes at mobil er rimelig, jentene synes den er dyr. GSM innføres i russiske Kaliningrad og Ukraina. 1 000 000 abonnenter i Telenor Mobil i Norge. Telenor Mobil satser på videre utbygging av NMT 450. Dette systemet gir meget god dekning i Norge, og er godt egnet langs hele kysten. ”Som ferietelefon er den å anbefale.”

1998: De nordiske operatørenes interesse for NMT’s videreutvikling avtar. Aktivitetene drives av bl.a øst-europeiske behov. Utviklingsansvaret flyttes fra Norden til Øst-Europa 16/3 Telenor, Telia og NetCom har fått konsesjon for utbygging av DCS 1800 i de største byene. GSM telefoner brukt under militærøvelse. Men Forsvaret var ikke fornøyd, ”mobiltelefoner setter spor som en motstander kan finne” 20% av alle norske ungdommer har mobiltelefon. 2,9% av 13 åringene og 44,4% av 20 åringene. Norge har 2 000 000 mobilabonnenter, 420 000 er kunder hos NetCom det er like mange mobil som fastnettabonnenter. I Tyskland har bare 13% av befolkningen mobiltelefon.

1999: 25/5 NMT gruppen nedlegges. Videreføring av NMT arbeidet er sikret, både på teknisk og administrativ side. NMT 450 er ”still going strong” NMT 900 er på veg ut. En basestasjon i 1980 var på 7,75x3m og veide 2240 kg En basestasjon i 1999 var på 0,5x3m og veide 220 kg En MTX (sentral for mobiltelefon) hadde i 1980 en grunnflate på 150kvm En MTX (sentral for mobiltelefon) hadde i 1999 en grunnflate på 10kvm

2000: I oktober avgjøres at NMT 900 skal gå ut fra 1/3 2001. NMT 450 skal fortsatt holdes i drift.

2001: John Ragnar Veastad gir ut bok om de første mobiltelefonene i Norge Den omfatter tiden 1966 – 90 med litt tillegg om det nyere utstyret. August: NetCom blir kjøpt opp av Telia.

2002: Det er 3201 554 mobilabonnenter i Norge. Det er flere mobiltelefoner enn fast telefoner. 70 000 NMT 450 abonnenter 31/12 2001. NetCom har 970 747 kunder Planene om å fjerne NMT 450 fra 31/12 2003 møter skarpe reaksjoner bl.a hos fiskerne, som med 450 kan holde sambandet, mens GSM forsvinner så fort de kommer til havs. Innen skogbruket kom de samme reaksjonene. En skal ikke langt ut i skogen før GSM mister dekningen. SMS (tekstmeldinger) innen ambulanseflygningen. Siden en ikke skal bruke mobiltelefon i fly, er de basert på SMS. Når flyet/helikoptret lander slår de på mobiltelefonen og får ut de lagrede tekstmeldingene, og kan få melding om neste oppdrag. NetCom har 1 088 087 kunder. Globalt salg av mobiltelefoner var på 423,4 millioner. Salget i Norge 1,2millioner

2003: Fra 1998 prøvde NetCom å øke salget av mobiltelefoner til unge kvinner, ved å satse på salg gjennom dagligvarebutikkene. I 2003 har 95% alle jenter på 15 år mobiltelefon. Mobiltelefon med kamera MMS,(Multimedia Messaging Services) innføres. Her kan en sende bilder på samme måte som tekst (SMS) Disse kommer på markedet og øker salget av mobiltelefoner utover sommeren og høsten.

Telenor Mobil A/S har suksess med mobilsatsing i Russland 1/9 Personsøkertjenesten opphører. Dette berører ca 15 000 hytteeiere som brukte personsøkere til fjernoppvarming. GSM telefon til hytteovervåkning. Detektorer i hytta fanger opp bevegelser, fukt, røyk og temperatur, dette sendes tilbake som tekstmelding til hytteeieren.

2004: Statistikk våren 2004 sier at alle norske ungdommer mellom 16- 19år har mobiltelefon. 2005: jan. NMT 450 systemet avvikles i Norge. 2005: 31/3 Artikkel i ”Dagsavisen” om at mobiltelefonen redder liv ved trafikkulykker. Når folk oppdager en ulykke, og har mobiltelefon, går det mye raskere å melde fra, slik at redningsmannskapet kommer tidligere fram og har spart verdigfull tid. 2005: uker 47 DnB NOR eiendom annonserer at du kan sende en tekstmelding om et strøk der du kan tenke deg å bo. Du får svar om hvor mange boliger som er til salgs, når det er visning, og en video om boligene vil bli vist på mobilen, samt et kart som viser veien.

2005: 3G mobil der du kan bruke videosamtale. (Se og bli sett, bildetelefon) Du kan se TV på mobiltelefonen. Kommer i salg. Kilde: ”Min Mobil nov 2005” 2005: Det blir påstått at hvis du nekter din datter på 14 år å ha mobiltelefon kan du anmeldes for barnemishandling.





OLT - Offentlig Landmobil Tjeneste -1966. Utstyret er tungt og ofte plassert fast i bilen. Systemet er manuelt, det vil si at den som ringer må først få kontakt med sentralen, som setter opp telefonforbindelsen. Man kan bare ringe innenfor Norge, men fra 1976 også i resten av Skandinavia. Tjenesten legges ned i 1990.

NMT 450
- Nordisk Mobiltelefon - 1981.
Gir mulighet til å ringe mellom flere land. Mange skaffer seg nå mobil-telefon og trafikken tetter seg raskt til på NMT- nettet.

NMT 900
- 1986. Forbedrer mulighetene til å ringe mobilt i tettbygde strøk.

GSM 900
Global System for Mobile Communication, - 1993.
Nå kan man ringe til enda flere land både i og utenfor Europa. En GSM- telefon kan også sende og motta tekstmeldinger. Dette fordi GSM- meldingene er digitale mens signalene før var analoge.

GSM 1800
- 1998. Forbedrer mulighetene til å ringe i områder med stor mobiltrafikk

- UMTS
Den lynraske tjenesten ble lansert av Telenor Mobil.
Det nye nettet tilbyr raskere overføring av informasjon og gir mulighet for tredje generasjons mobiltjenester som videosamtaler og Mobil-TV.

Norsk Telemuseum jobber med et innsamlings- og dokumentasjonsprosjekt om mobiltelefonens historie i Norge. Museet registerer mobiltelefoner fra1966, da OLT (Operativ Landmobil Tjeneste) systemet var rådende, via NMT (Nordisk Mobiltelefonnett) generasjonene av mobiltelefoner og til dagens modeller. Norsk Telemuseum har arkivmateriale fra mobiltelefonprodusenter og Televerket/Telenors deltakelse i nordisk mobiltelefonsamarbeid.


Avstemning
Hva heter Norsk Telemuseums populære robot?
  
Mest lest

Radioverket
Om Radioverket
Hør elevenes innslag
 
Copyright Norsk Telemuseum 2004 Tlf: 22 09 14 50 Fax:22 22 05 05 post@telemuseum.no
Tjenesten er utviklet av Infostill AS. Basert på Mambo Open Source