Fredag ble det kjent at Utlendingsdirektoratet (UDI) forbereder et utvisningsvedtak mot Ramiro Corrales.

Årsaken er at amerikaneren aldri fikk fornyet arbeidstillatelsen etter sitt første år i Norge, og dermed spilte forrige sesong uten papirene i orden.

Selv sier Corrales at han fikk forsikringer fra HamKam om at klubben skulle ta seg av det administrative også da arbeidstillatelsen skulle fornyes.

- Ramiros feil

- Arbeidstillatelsen gikk ut i januar i fjor. I juni oppdaget jeg at vi hadde glemt å fornye den, og tok da kontakt med HamKam. De sa de skulle ordne det, sier Corrales.

- Hvem i HamKam var det som kom med garantien?

- Navnet sier jeg ikke. Jeg vil ikke rette noen pekefingre.

Det gjør imidlertid HamKam. Styreleder Erik Stensrud mener situasjonen er trist for alle parter, men er ikke i tvil om hvem som må ta skylden.

- Det er Ramiros eget ansvar. Vi var der og sørget for at Ramiro fikk sin første arbeidstillatelse som er klubbens ansvar. Så langt jeg forstår er det arbeidstakers ansvar ved fornyelser, så dette er Ramiros feil, sier Stensrud.

- Men ifølge Corrales sa en HamKam-ansatt at klubben skulle ordne det?

- Jeg tillater meg å si at det betviler jeg. Vi har en veldig god administrasjon.

Corrales tar selvkritikk

Det spørs likevel om ikke Stensrud og HamKam bør oppdatere seg på regelverket før de kommer med sin redegjørelse til Norges Fotballforbund.

For ifølge kommunikasjonsdirektør Agnar Kaarbø i UDI plasserer regelverket et ansvar hos begge parter.

- Arbeidstaker har plikt til å påse at han har nødvendig tillatelse før han tiltrer i et arbeidsforhold. Samtidig har arbeidsgiver plikt til å undersøke om arbeidstakeren har gyldig tillatelse før de gjør seg bruk av arbeidskraften, sa Kaarbø til BT i går. Ramiro Corrales selv fordeler skylden i takt med regelverket. Til tross for garantien han hevder å ha fått fra HamKam, tar han sin del av ansvaret for uføret han har havnet i.

- HamKam er litt ansvarlige, og jeg er litt ansvarlig for ikke å ha sjekket opp at klubben gjorde som de lovte. Men jeg trodde det var i orden og har ikke gjort noe galt med overlegg, sier 29-åringen.

Fakta:

Schengen-avtalen

Blitt et fellesbegrep for samarbeid med sikte på både å redusere grensekontrollen for personer og å utarbeide felles retningslinjer for blant annet visum og asyl. Organisert som et mellomstatlig samarbeid utenfor EU-institusjonene, siden det var stor uenighet innad i EU om mål og virkemidler i avtalen.

Følgende land er i dag med i samarbeidet: Nederland, Belgia, Luxembourg, Frankrike, Tyskland, Danmark, Finland, Hellas, Italia, Portugal, Spania, Sverige, Østerrike, Norge og Island. Følgende land står på vent: Bulgaria (delvis implementert), Romania, Malta, Kypros, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Estland, Latvia, Litauen, Malta, Slovenia, Polen og Sveits. Storbritannia og Irland har valgt å stå utenfor deler av avtalen.