SKUP-pris for 1999

 

 

SKUP-PRIS 1999

Wiborg og værrapporten om Gardermoen. To historier om ny flyplass.

Pål Enghaug, Wenche Harbo, John Hultgren og Alf Endre Magnussen, Aftenposten tildeles SKUP-prisen 1999 for sakene Wiborg og værrapporten om Gardermoen. To historier om ny flyplass.

Hovedflyplassen på Gardermoen og Gardermobanen er blitt en hodepine for våre folkevalgte. Opprydningen etter skandaler og fadeser er i full gang. Etter en omfattende runde med åpne høringer ender det nå, etter alt å dømme, med en egen granskingskommisjon. Dette hadde neppe skjedd uten årets prisvinnere.

De gravde fram en hittil ukjent rapport om værforholdene på Gardermoen. De dokumenterte også at Stortinget aldri fikk rapporten. Og det til tross for at politikerne hadde bedt om nettopp slik informasjon. Informasjon som KUNNE bidratt til at flyplassen ikke landet der den er i dag.

Samtidig klarte de å stikke hull på en av norsk presses verkebyller; Wiborg-saken. En av påstandene om Jan Fredrik Wiborg, sivilingeniøren som kjempet mot departement og Storting om værmålingene på Hurum, har vært at han ikke ville ha begått selvmord i København – blant annet fordi han skulle møte sin sønn. Prisvinnerne klarte det andre medier og norske myndigheter ikke maktet, nemlig å oppspore Wiborgs sønn og avklare at et slikt møte aldri var planlagt.

Dessuten:

Aftenposten avslørte at støyproblemene langs Gardermobanen ble fremstilt mindre enn de var, fordi hele boligblokker ble regnet som en husstand . At advarsler om problemer i tilknytning til boliger over tunnelen ble neglisjert. Og at det ble trikset med tallene for beregning av passasjergrunnlaget.

Bak disse avsløringene ligger omfattende gravearbeid i arkiver både her i landet og i utlandet, ut fra følgende strategi; Let der ingen har lett før!

Dette resulterte i hundrevis av dokumenter og nye kilder. Systematisk bruk av datastøttet journalistikk koblet med grundig og tålmodig metodearbeid forøvrig, gjorde det mulig for Aftenposten å sette Gardermoen på dagsorden. Nok en gang.

Juryen vil særlig fremheve det verdifulle i at journalister og researchere slår sine fagkunnskaper sammen i jakten på historien som ryster beslutningstakerne og hele Norge. Alt i alt: dette er et arbeid – og et samarbeid – som i sannhet er en SKUP-pris verdt!

SKUP-diplom 1999

"Det eksakte kaos"

Jens M. Johansson og Lars Backe Madsen i Dagens Næringsliv, tildeles SKUP-diplom for 1999 for saken "Det eksakte kaos".

Meningsmålinger legger premisser for samfunnsdebatt og beslutninger. Vi har tillit til målingene. Eller hadde. For denne saken gav tilliten en alvorlig brist. Johansson og Backe Madsen avslørte at det kjente meningsmålingsbyrået Scan-Fact brukte fusk og tvilsomme snarveier for å komme i mål med sine mange oppdrag. For eksempel; i en såkalt "landsomfattende" markedsundersøkelse var hele 12 prosent av intervjuene gjort i to små landkommuner. Mange ansatte var kritiske til måten byrået ble drevet på, og sa opp.

Saken startet med et tips fra en ansatt; et tips de fikk først og fremst fordi avisen tidligere hadde hatt en fornuftig og balansert dekning av et gryende opprør i byrået. Journalistene tok kontakt med mange flere. Johansson og Backe Madsen har jobbet usedvanlig grundig og systematisk i forhold til både skriftlig og muntlig informasjon. Det kildekritiske arbeidet har etter juryens oppfatning vært eksemplarisk. Innsatsen fikk konsekvenser: Scan-Facts kunder takket for seg, og daglig leder Svein Løvås ble ekskludert av bransjeforeningen. Til slutt ble byrået kjøpt opp av et annet. Scan-Fact-navnet er en saga blott.

SKUP-diplom 1999

Kjemivåpen-saken

Kjetil Stormark i Verdens Gang tildeles SKUP-diplom 1999 for prosjektet "Kjemivåpen-saken".

Stormark mottok tips tidlig på 1990-tallet fra en etterretningsoffiser om problemer omkring lagring av kjemiske våpen i det tidligere Sovjetunionen. Noen år senere fikk han sjansen til å forfølge saker. Over lengre tid kartla han et stort antall kilder og maktet å innhente et betydelig materiale fra ulike norske og internasjonale kilder.

Sammen med fotograf og lokal stringer forberedte og gjennomførte han en ekspedisjon på Kolahalvøya, med stor risiko for å bli arrestert, og kunne påvise et lager, ubehagelig nær norsk territorium.

Ettersom sakene ble publisert, vakte de betydelig oppmerksomhet. Andre medier kastet seg på, også utenlandske. Det ble foretatt en total gjennomgåelse av beredskapen mot ABC-våpen i Nord-Norge og det norske beredskapsapparatet. Artiklene førte til diplomatiske forviklinger i forholdet til Russland og etterspill på NATO-nivå.

Ennå er det ikke 100% fastslått at det dreier seg om kjemiske våpen, blant annet fordi Norge ikke har brukt sitt rett til inspeksjon. Uansett mener juryen at Stormarks systematiske arbeidsmetoder og avsløring av det høyst suspekte, hemmelige lageret er et skup.

SKUP-diplom 1999

Tilgivelsens pris

Kate Kartveit og Anne Magnussen ved Faktaredaksjonen i NRK Hordaland tildeles SKUP-diplom for 1999 for prosjektet "Tilgivelsens pris".

Resultatet av deres arbeid ble publisert i to programmer i Brennpunkt NRK 1. Programmene handler om seksuelle overgrep mot unge kvinner i religiøse miljøer. Dette er et tema som også tidligere har vært i medienes søkelys, men som i stor grad er blitt møtt med fornektelser og fortielser.

Kartveit og Magnussen får SKUP-diplom fordi de gjennom vanskelig og tillitskapende kildearbeid klarte å få flere unge kvinner til å stå åpent fram med sin historie, på en måte som har bidratt til at religiøse organisasjoner er tvunget til å ta dette problemet alvorlig. Mens overgriperne tidligere er møtt med tilgivelse, måtte flere organisasjoner nå reagere og ikke minst, offentlig beklage den pris de misbrukte kvinnene har måtte betale.

Metoden som førte fram til disse to sterkt engasjerende TV-programmene kan beskrives med ordene grundighet, respekt, menneskelig medfølelse og tillit. Juryen vil også påpeke at de to programskaperne har vist ansvar og omsorg for sine kilder etter at programmene ble sendt.

SKUP-diplom 1999

"Lovens mester" og "Et land for de rike"

Jan Ove Årsæther, tildeles SKUP-diplom for artikkelseriene "Lovens mester" og "Et land for de rike", publisert i Aftenposten.

Gjennom nitid granskning av asyladvokaters krav om salær fra det offentlige, dokumenterte Årsæther at enkelte advokater ikke bare brukte ufine metoder for å skaffe seg klienter på asylmottakene, men også hadde et ekstremt høyt antall klienter. I løpet av ett år skaffet en av de mest pågående advokatene 850 asylsøkere som klienter! Årsæther påviste at kontrollen av salærutbetalingene fra fylkesmennene var svært mangelfull og hans avslørende artikler førte til at Justisdepartementet iverksatte granskning av, og kom med forslag til omlegging av, gjeldende praksis.

I artikkelserien "Et land for de rike" ble søkelyset satt på anklager om og etterforskning av korrupsjon i utlendingsforvaltningen. Resultatet av disse artiklene er at politiet har gjenopptatt en henlagt sak mot en tidligere ansatt i UDI, samt at en norsk tjenestemann som vikarierte ved visumseksjonen i Islamabad sist sommer, også etterforskes. Og i UD granskes nå rutinene ved utstedelse av innreisedokumenter til Norge.
Årsæthers avsløringer av rettssikkerhetens vilkår for asylsøkere er et skoleeksempel på metodisk, møysommelig og kreativt bredt kildearbeid, glimrende utført av en nyutdannet journalist.

SKUP-diplom 1999

Statkraft-saken

Johan Votvik, Nordlandsposten, tildeles SKUP-diplom 1999 for prosjektet Statkraft-saken, publisert i tidsrommet mai 1998 til mai 1999.

Arbeidet med Statkraft-saken startet på toalettet, ti minutter over åtte, tirsdag 12. mai 1998. I mobiltelefonen brølte en stemme: Statkraft brant søppel på Kilvik-tippen! Svart røyk møtte journalisten. Ti-femten meter fra fjæresteinene i Kilvik hadde Statkraft fylt et digert hull i steinfyllingen med bygningsavfall i enorme mengder. Votvik hadde erfaring med anleggsvirksomhet fra sitt tidligere yrke som elektriker og la seg på saken.

Et lite grendelag hadde i åtte år forgjeves kjempet en sak mot systematisk dumping av ulovlig avfall og utslipp i Holandsfjorden. Verken politiet, Statsadvokaten i Nordland, Riksadvokaten, Statkraft, Næringsdepartementet, Olje- og energidepartementet, NVE, Meløy kommune, Fylkesmannen i Nordland, Statens Forurensningstilsyn eller Miljøverndepartementet hadde tatt henvendelsene på alvor. En rekke artikler i Nordlandsposten var det nødvendige press på de ulike instanser. Langsomt, men sikkert spadde Votvik fram vitner og dokumentasjon over avfall og utslipp. Økokrim ga Statkraft forelegg og miljøvernmyndighetene påla selskapet å rette opp eventuelle skadevirkninger som måtte dukke opp.

SKUP-juryen er forundret over at de massive utslippene etter bygging av Norges største vannmagasin i så liten grad nådde riksmedia.

Johan Votvik har vært en David mot Goliat, takket være stahet, solid journalistisk innsats - og en mobiltelefon.

SKUP-diplom 1999

Fylkespolitikerne - politikkens lønnsadel

Hanne Skartveit i VG tildeles SKUP-diplom 1999 for prosjektet

"Fylkespolitikerne - politikkens lønnsadel". Fylkespolitikerne lever stort sett en skjermet tilværelse, langt mindre utsatt for spørsmål og kritikk enn sine kolleger i Storting og kommuner.

Gjennom møysommelig og tidkrevende research, har hun dokumentert at det å

være fylkespolitiker, særlig heltidspolitiker, kan være svært så lukrativt: solide møtegodtgjørelser, dobbel diett, fri bolig og penger for kjøring mellom hjem og jobb - blant annet. I tillegg hadde flere av dem ut fra sin posisjon som fylkespolitiker godt betalte styreverv. I

1998 var faktisk bare statsministeren bedre lønnet enn den best betalte fylkestingsrepresentanten!

Skartveits avsløringer fikk konsekvenser. Flere steder ble politikerne tvunget til å ta et oppgjør med bevilgninger til seg selv. Særordninger ble fjernet og planlagte påslag stanset.

Hanne Skartveit har gjennomført gravende journalistikk i tung materie med mange tall. Juryen er ekstra imponert over utholdenheten hun har vist gjennom å jobbe fram sakene alene.

SKUP-diplom 1999

Historien om Lysbærerne

Johannes Morken og Jan Eikeland i avisen Vårt Land tildeles SKUP-diplom for 1999 for reportasjeserien "Historien om Lysbærerne".

Vårt Land fortalte denne historien på til sammen 29 avissider i mars 1999. Utgangspunktet var en ekstatisk artikkel og en kritisk kommentar i Vårt Land, om hvordan New Age-medlemmer omvender seg til Jesus. Reaksjonene på dette førte til at Morken og Eikeland i over tre måneder gransket Lysbærerne, en ganske liten religiøs bevegelse med utgangspunkt i et New Age-miljø i Trondheim. Ting begynte å skje da en karismatisk – og etter enkeltes mening profetisk – mann fra Berkåk i 1997 kom inn i dette miljøet med en beretning om at han under en moltetur i Igelfjellet i Sør-Trøndelag hadde hatt "et basketak med Gud". Noen mente dette handlet om "Den store vekkelsen", kanskje til og med "Endetidsvekkelsen".

Store problemer oppsto da det viste seg at "Den store vekkelsen" ikke kom. Enkelte religiøse lederes adferd utløste forvirring, fordømmelse – blant annet på grunn av rykter om såkalte "åndelige hustruer" og en livsførsel som vakte harme.

Morken og Eikeland forteller Historien om Lysbærerne med innsikt, distanse, kildekritikk og etisk balanse som på en måte blir en viktig del av metoden. I sær tatt i betraktning av at en av Vår Lands redaktører og flere høyprofilerte pastorer, kastet seg på bølgen. Reportasjeserien gir leserne ny innsikt i en verden – og en tankeverden – som er ukjent for de fleste utenfor vekkelsesmiljøene.

SKUP-diplom 1999

"Rettssikkerhet - politiets informanter"

Morten Møller Warmedal, Rikets tilstand, TV2, tildeles SKUP-diplom for dokumentaren "Rettsikkerhet – politiets informanter". Innslaget dokumenterer at politiet i en årrekke har hatt svært nære bånd til Jan Kvalen, en beryktet voldsmann – tilknyttet den såkalte Tveita-gjengen. Programmet avslører at politiet siden 1993 har henlagt 19 anmeldelser mot Kvalen, flere samme dag. Til tross for at Riksadvokaten hadde bedt politiet følge anmeldelser mot Kvalen nøye.

I et halvt år "plaget" Warmedal torpedoen Kvalen, og fikk ham til slutt til å stå fram i et særdeles avslørende intervju hvor han forteller om sine spesielle kontakter med politiet.

Programmet førte blant annet til at Riksadvokaten fastslo at Kvalens forhold til Oslo politikammer ikke var i tråd med gjeldende retningslinjer. Politiet måtte ta selvkritikk, slo hånden av Kvalen og endret etterforskningsrutinene ved flere anmeldelser mot samme person.

Warmedal har gjennom tålmodig faktajobbing og kildepleie avslørt svikt i rettssikkerheten, som gjorde at en farlig voldsmann fikk herje fritt fordi han samarbeidet med politiet. Dokumentaren om Kvalen er fjetrende fjernsyn!

SKUP-diplom 1999

Bærum-saken, aktiv dødshjelp

Robert Gjerde, Aftenposten, for "Bærum-saken, aktiv dødshjelp".

I disse dager etterforsker politiet om en overlege ved Bærum sykehus kan stå bak en rekke tilfeller av drap ved aktiv dødshjelp. Alt tyder på at Robert Gjerdes grundige reportasjer var avgjørende for at saken ikke ble begravd i helsebyråkratiets skuffer.

Hans journalistikk avslørte ikke bare nære forbindelser mellom overlegen og den medisinske eksperten som først frikjente ham, men også til sentrale personer i Helsetilsynet. Gjerde fremskaffet videre alternative sakkyndige som konkluderte med at tilsynets ekspert tok feil og at dette var aktiv dødshjelp. Reportasjene tvang Helseministeren til å gripe inn.

Vi vet hvor vanskelig det er å trenge seg inn i et legemiljø hvor selvkritikk og åpenhet er en sjeldenhet. Men Robert Gjerde har metodisk fulgt saken og gjennom kilder, dokumenter, graving i arkiver og opparbeiding av egen kompetanse styrt saken frem i offentlighetens søkelys.

Dødshjelp-debatten er viktig. Døende pasienter er en spesielt svak gruppe. Ikke minst for dem har Robert Gjerdes arbeide vært av stor betydning.

SKUP-diplom 1999

Røkkes finansielle operasjoner

Terje Erikstad og Geir Imset, Dagens Næringsliv

Erikstads og Imsets mange saker i Dagens Næringsliv, om Kjell Inge Røkkes lånefinansierte oppkjøp av Aker RGI har vært imponerende, avslørende og reist problemstillinger som har skapt en viktig samfunnsdebatt. Flere av artiklene, blant annet basert på bankens egne lånedokumenter, har vært kontroversielle i både finans- og journalistmiljøet.

Juryen mener at DN-journalistene har tatt tilstrekkelig forbehold og så langt det har vært mulig gjennom åpne og skjulte kilder sjekket opplysninger som er trykket i avisen. Juryen vil i tillegg berømme journalistene for den bevisste holdning som er utvist i å forfølge og oppklare påstander om "usann journalistikk" - et arbeide som igjen avslørte flere detaljer om hva som skjedde bak kulissene i banker og Kredittilsynet.

Journalistene har på en fremragende måte holdt hodet kaldt og lagt en plan for hvordan de skulle arbeide under oppstyret de forutså ville komme. Slik har de målrettet ikke bare kunnet trylle frem en imponerende mengde nyhetssaker, men også produsere meget velskrevne bakgrunnssaker spekket med oppsiktsvekkende fakta.


SKUP - Postboks 1432, 1602 Fredrikstad - skup@ij.no