Foss.

Navnet er samme ord som en foss, gn. foss og fors, det hører til de naturbetegnende navn, og er ganske sikkert meget gammelt, hører vel til det eldste lag.

Den var ullgård; gammelt matr.nr. 87, gml. skyld ¾ skp. = 15 lispd., som 1723 foreslås forhøiet med 5 lispd. Det heter da om gården: ”Måtelig god jord; skog til brenne og husreparasjoner; så 3 skjepper blandkorn 8 t. havre, avler 20 lass høi; 2 hester 8 kyr 7 sauer; 1 husmann med jord”. 1801: 4 husmannsplasser: Sagstuen, Smedsrud, Gravstuen, Nordli. 1838: nytt nr. 123, ny skyld 5 daler 20 skilling; revider skyld 1886: 14,99 mark.

I middelalderen hørte en tid en del av gården til Ås kirke. Senere synes den å være gått over til å bli proprietærgods. Omkr. 1650 eies den av en mann i Lier, Jon Lahell. Omkring 1700 blir den bondegods. Eieren Båtel (Botolf) Siversen Foss var en rik mann. Han eide foruten Foss også Boger og Skjegstad. Botolf Foss hadde 3 barn: Siver, som fikk Skjegstad, Sebjørn, som fikk Boger, og datteren Anna, gift med sersjant Hans Halvorsen, som fikk Foss.

Han solgte den 1727 til lensmann Michel Christiansen Brochmann på Vevelstad for 462 rdl., og gården følger siden denne gård til 1885. (Hans Halvorsen døde på Kapellsander 1729).

Eiere: Michel Christiansen Brochmann til 1753. Sr. Mogens Larsen, borger, og handelsborger i Christiania 1753-66. Nils Michelsen Borchmann 1766-83. Lensmann Holm Wiig, Enebakk, 1783-87. Rasmus Holmsen 1787-1812. Clemet Holmsen 1812-59. Thovald Holmsen 1859-72. H. Holmboe til 1885.

Senere ofte skiftet eiere, inntil stykkjunker Chr. Ruud kjøpte den 1901. Hans enke solgte den 1924 til A. Norum.