Lov av 9. februar 1923 nr. 2 om personnavn



Innholdsfortegnelse

Kapitel I. Om efternavn
Kapitel II. Om fornavn
Kapitel III. Forskjellige bestemmelser
Kommentarer (ved Dag T. Hoelseth)


Lov av 9. februar 1923 nr. 2 om personnavn

St.besl. 30. januar. Se Ot.prp.nr. 12 (1922). Innst.O. VIII. (1922). St.tid., forh. i Ot. s. 33-34, 97-118; i Lt. s. 38-51.


Kapitel I. Om efternavn

§ 1. Som efternavn kan bare brukes:

  1. slektsnavn, som er lovlig erhvervet ved avstamning, ekteskap eller på annen måte; (1)

  2. farsnavn, som inneholder farens eneste eller stadig brukte fornavn med en endelse, som angir avstamningen (sønn, son, sen eller for kvinner datter eller dotter);

  3. navnet på en gård (bruk) eller plass, hvor vedkommende bor, såfremt gården (bruket) eller plassen eies eller brukes av ham selv eller nogen av hans foreldre eller besteforeldre.

Det er tillatt å bruke farsnavn foran et slektsnavn eller navnet på en gård (bruk) eller plass, men ikke tillatt å bruke gårds- (bruks-) eller plassnavn sammen med slektsnavn.

(1) Jfr. § 16.

§ 2. Barn, hvis foreldre har inngått ekteskap med hverandre, får farens slektsnavn.

Barn, hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre, får enten farens eller morens slektsnavn. Farens slektsnavn kan ikke antas før farskapet er erkjent eller lovlig fastslått.(1) Er barnet født før 1. januar 1916, har det ikke rett til farens navn.

Navn som far eller mor erhverver efter barnets fylte 18 år, går ikke derved over på barnet.

(1) Jfr. lov nr. 3 av 10. april 1915 kap. II.

§ 3. Adoptivbarn(1) får den adopterendes slektsnavn, hvis det ikke i bevillingen bestemmes, at det skal beholde sitt eget navn, eller at det skal bære begge navn i forening.

§ 2, siste ledd, får tilsvarende bestemmelse.

(1) Jfr. lov nr. 1 av 2. april 1917.

§ 4. Hustruen får sin manns slektsnavn, men har rett til å bruke sitt slektsnavn som ugift foran mannens navn.

Blir ekteskapet kjent ugyldig, omstøt eller opløst ved dom,(1) eller blir ekteskapet opløst ved bevilling,(2) kan hustruen enten beholde det navn, hun har erhvervet ved ekteskapet, eller gjenopta sitt slektsnavn som ugift.

Blir ekteskapet ved dom kjent ugyldig av en grunn, som ved vigselen bare var hustruen bekjent, skal hun efter forlangende av mannen fradømmes retten til å bære hans navn. Det samme gjelder, hvis ekteskapet efter forlangende av mannen blir omstøtt av en grunn, som hustruen ved vigselen hadde kjennskap til, eller opløst ved dom av nogen annen grunn enn, at hustruen er forsvunnet, er sinnsyk eller han unddratt sig samlivet. I disse tilfelle skal hun gjenopta sitt slektsnavn som ugift.(*)

Ophevelse av det ekteskapelige samliv (separasjon)(3) gir ikke hustruen rett til å gjenopta sitt tidligere slektsnavn.

(1) Jfr. lov nr. 2 av 31. mai 1918 §§ 31, 34, 35, 45-53.
(2) Jfr. samme lovs §§ 53 og 44.
(3) Jfr. lov nr. 2 av 31. mai 1918 §§ 41 og 42.
(*) Se endring av § 4 tredje ledd ved lov av 28. juli 1949 nr. 7 om endringer i ekteskapslovgivningen, med ikrafttredelse 1. september 1949.

§ 5. Den, som mangler slektsnavn, har efter oppnådd 18 års alder eller med samtykke av foreldre, pleieforeldre eller verge rett til å anta som slektsnavn:

  1. navnet på en gård (bruk) eller plass, som han eier, eller som nogen av hans foreldre eier, eller navnet på en gård (bruk) eller plass, som han selv eller nogen av hans foreldre bruker, såfremt bruksretten bruksretten er stiftet for levetid eller bruken har vart minst 20 år, eller

  2. det farsnavn, som hans far, eller for ikke ektefødt barns vedkommende hans morfar, har brukt som efternavn.

Om antagelse av slektsnavn i henhold til denne paragraf skal der gjøres anmeldelse til folkeregisterføreren. Hvor folkeregistre ikke er innført, gjøres anmeldelse til manntallsføreren, såfremt vedkommende har opnådd stemmerettsalderen, eller såsnart han har opnådd denne alder. Er vedkommende født efter 31. desember 1915, skal der gjøres anmeldelse til den, som fører det register, hvori anmeldelsen om vedkommendes fødsel er innført.

§ 6. Har et barn ikke ved fødselen erhvervet slektsnavn, må der ved anmeldelsen om barnets fødsel antas et slektsnavn for barnet overensstemmende med § 5.

Det anmeldte slektsnavn kan av foreldre eller verge inntil barnets fylte 15 år gjennem sådan anmeldelse som nevnt i § 5, siste punktum, ombyttes med et annet av de navn, som barnet efter § 5 har rett til.

Flere søsken må ikke i medhold av denne paragraf gis forskjellige navn.

§ 7. Bevilling til å anta eller forandre slektsnavn eller til å forandre navnets skrivemåte meddeles av Kongen eller den han bemyndiger.

§ 8. Bevilling bør i almindelighet ikke gis til å anta:

  1. navn med utenlandsk klang eller skrivemåte;

  2. navn som hører til de mer utbredte efternavn;

  3. navn som er i bruk som fornavn og som ikke efter sin oprinnelse er slektsnavn.

§ 9. Bevilling kan bare meddeles med samtykke av dem, som allerede bruker et navn som slektsnavn, eller som har rett til å anta det som slektsnavn efter § 5, post 1, når der søkes om antagelse av samme navn, og navnet ikke hører til de mer utbredte. Det samme gjelder bevilling til antagelse av et lignende navn, når forveksling må befryktes å kunne opstå, og ikke noget av navnene hører til de mer utbredte eller ar en tilsvarende likhet også med et sådant navn.

For umyndige gis samtykke av foreldre eller verge.

Ved anvendelsen av foranstående bestemmelser på navn, som består av flere ord, betraktes hvert enkelt av disse som et særskilt navn.

§ 10.(*) Bestemmelsene i §§ 8 og 9 kommer ikke til anvendelse:

  1. når der meddeles bevilling til å anta et navn, som ansøkeren efter § 5 har rett til å anta uten bevilling;

  2. når der meddeles bevilling til å anta et navn, som er eller har vært brukt som slektsnavn i rett opstigende linje på farssiden;

  3. når der meddeles barn, hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre, bevilling til å anta navn som moren har erhvervet på annen måte enn ved ekteskap efter barnets fødsel;

  4. når der meddeles stebarn, adoptivbarn eller pleiebarn bevilling til å anta stefarens den adopterendes eller pleiefarens (pleiemorens) navn med dennes samtykke;

  5. når der meddeles barn, hvis mor i henhold til § 4 har gjenopptatt sitt slektsnavn som ugift, og som er hos moren, bevilling til å anta morens slektsnavn med hennes samtykke;

  6. når der meddeles gift kvinne bevilling til å benytte sitt slektsnavn som ugift istedenfor mannens. Sådan bevilling bør bare gis, når særlige grunner taler for det. bevillingen trer ut av kraft, når hustruen medler til vedkommende departement, at hun optar mannens navn.
(*) Se endring av § 10 ved lov av 28. juli 1949 nr. 7 om endringer i ekteskapslovgivningen, med ikrafttredelse 1. september 1949.

§ 11. Forat ansøkning om navnebevilling skal kunne bevilges, må ansøkeren ha fylt 18 år eller hans foreldre, pleieforeldre eller verge ha gitt samtykke eller ha søkt på den umyndiges vegne. Er ansøkeren gift, utkreves samtykke fra ektefellen, medmindre de bærer forskjellige navn.

§ 12. Bevillingen omfatter også ansøkerens hustru samt barn, stebarn, adoptivbarn og pleiebarn under 18 år, som bærer ansøkerens navn.

§ 13. For bevillingen betales kr. 40,00. I tilfelle av uformuenhet kan bevillingen gis uten betaling.

For bevillingen betales kr. 10,00:

  1. når der gis bevilling til å anta et navn, som ikke hører til de mer utbredte istedenfor et navn med sådan endelse som omhandlet i § 1 post 2;

  2. når der gis bevilling til å anta et navn, som ansøkeren efter § 5, post 1, har rett til;

  3. når der gis bevilling til å fornorske et navns skrivemåte.

§ 14. Om bevillingen skal departementet på offentlig bekostning innrykke en meddelelse i «Norsk Kunngjørelsestidende». Der skal også gjøres anmerkning i fødselsregisteret og i de offentlige protokoller forøvrig som departementet bestemmer.

§ 15. Den, som mener, at hans rett til et navn er krenket ved en bevilling i henhold til denne lov, må gjøre sin rett gjeldende ved søksmål innen tre år fra den dag, bevillingen blev kunngjort.

Under særegne omstendigheter kan vedkommende departement tillate at søksmål reises senere, dog ikke når der er forløpet mer enn 10 år siden bevillingen blev kunngjort.

§ 16. Hvis nogen fra før utferdigelsen av denne lov og efter sitt fylte 18. år i god tro har brukt et navn som slektsnavn i 20 år, uten at sak har vært anlagt for å få ham fradømt navnet, er dette å anse som hans rette slektsnavn. Dog skal der inntil 2 år efter denne lovs ikrafttreden være adgang til å anlegge sådan sak mot ham eller mot dem, til hvem han har overført navnet, selv om de 20 år er utløpet tidligere.

I de forannevnte 20 år medregnes den tid, hvori navnet har vært brukt av vedkommendes far og efter ham av moren eller søsken over 18 år. For enkes vedkommende medregnes også den tid, hvori navnet har vært brukt av hennes mann før ekteskapet blev inngått.


Kapitel II. Om fornavn

§ 17. Som fornavn må ikke velges:

  1. navn, som må befryktes å kunne bli til byrde for den, som bærer det;

  2. navn, som er i bruk som slektsnavn, og ikke efter sin oprinnelse er et fornavn.

Dog kan morens slektsnavn som ugift velges ved siden av et annet navn.

§ 18. Ved anmeldelsen om et barns fødsel må et fornavn velges for det. Navnet kan forandres, når barnet anmeldes til dåp. Er den, som døper barnet, en annen enn den, som fører vedkommende fødselsregister, skal han uten ophold meddele denne, hvilket navn barnet har fått ved anmeldelsen til dåpen.

Nekter den som mottar anmeldelsen å godta det navn som er valgt kan saken innbringes for vedkommende departement.

§ 19. Bevilling til å forandre fornavn kan i særlige tilfelle meddeles av vedkommende departement. Bestemmelsene i § 11, første punktum, § 13, første ledd, og § 14 får tilsvarende anvendelse.


Kapitel III. Forskjellige bestemmelser

§ 20. Uten hjemmel i denne lov må ingen forandre navn eller navnets skrivemåte eller anta noget navn.

§ 21. I lov om skylddeling av 20. august 1909, § 24, tilføies som siste ledd:

Som bruksnavn må ikke i noget tilfelle velges et navn som allerede er i bruk som slektsnavn, og som ikke hører til de mer utbredte.

§ 22. Kongen eller den, han bemyndiger, kan gi de nærmere regler, som er nødvendige til gjennemførelse av denne lov.

§ 23. Kongen kan under forutsetning av gjensidighet utvide bestemmelsene i denne lov om beskyttelse av slektsnavn til også å gjelde utenlandske slektsnavn.

§ 24. Denne lov trer i kraft 1. juli 1923. Fra samme tid opheves § 1, annet ledd, i lov om barn, hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre, av 10. april 1915 og § 10 i lov om adopsjon av 2. april 1917.


Kommentarer

Lov av 9. februar 1923 nr. 2 om personnavn ble bekjentgjort 12. februar 1923 i Norsk Lovtidende, 1ste avdeling nr. 6.

Lov av 9. februar 1923 nr. 2 om personnavn ble opphevet ved lov av 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn, som ble ikraftsatt 1. januar 1965, jf. kgl.res. av 13. november 1964 (denne ble opphevet ved lov av 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven), ikraftsatt 1. januar 2003).

Se også endringslov («tilleggslov») av 28. juli 1949 nr. 7 (lov av 28. juli 1949 nr. 7 om endringer i ekteskapslovgivningen), med ikrafttredelse 1. september 1949. Endringsloven berørte § 4 og § 10 i personnavnloven.

Kongen i statsråd ga Justisdepartementet myndighet til å gi navnebevilling og ev. gi nærmere regler, jf. kgl.res. av 9. mars 1923.

Vennligst vær oppmerksom på at redaktøren av denne hjemmesiden i sin gjengivelse av denne lovtekst ikke har tatt hensyn til ev. senere endringslover (foruten ovennevnte tilleggslov av 1949) vedtatt i tiden frem til ny navnelov trådte i kraft.

NB! Redaktøren av denne hjemmesiden tar ikke ansvar for ev. feil som måtte forekomme i teksten her gjengitt.


Kilder

Norsk Lovtidende, 2nen avdeling. Samling av lover, resolusjoner m.m. Utgitt efter offentlig foranstaltning. 1923, Kristiania: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1923, s. 30-34.

I Norges Lover 1660-1930. Utgitt med henvisninger av P.I. Paulsen. Høiesterettsdommer, Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri, 1931, s. 1610-1612, finner man lovteksten med noter. Disse er utelatt her grunnet Lovsamlingsfondets åndsverksrettigheter.

Notene i teksten over er hentet fra Norsk Lovtidend 1923, mens notene merket (*) er forfattet av redaktøren.



Antall besøkende siden 3. januar 2001:


Denne siden ble sist gang oppdatert søndag 5. januar 2003
(første gang publisert onsdag 3. januar 2001).

© 2001-2003 Dag Trygsland Hoelseth


1