Reitvet eller Retvedt.

Eldre former: Røydirþveit 1381, Rethuedt 1578, Reetvedt 1723. Rygh sier: Røydirþveit, som gården skulde ha hett efter brevet av 1381, er et uforklarlig navn i denne form, og vilde, om det var riktig skrevet, være meget besynderlig, for så vidt første ledds første ledds endelse angår". – Da navnet bare fins i dette ene brev fra middelalderen, kan det ikke forklares. Om þveit, se I. s. 113. I matrikkelen 1838 er tilføiet (i parentes): Reikvada.

Var fullgård; gammelt matr.nr. 10; skyld 2 skpd., som matrikkelrev. 1723 foreslår forhøiet med 5 lispd. Da anføres: Skog til brensel og gjerde og litt til husenes reparasjon; god jord; sår 1 t. blandkorn, 20 t. havre, avler 40 lass høi; 4 hester, 14 storfe og 8 sauer". 1838 fikk den nytt nr. 44, ny skyld (samlet) 12 daler 2 ort, revidert skyld av 1886:  26, skyldmark.

Gården var kirkegods, hørte til Hovedøy kloster. Da klostrene blev nedlagt og klostergodset inndratt, blev gården lagt til Oslo lagstol. Dette embede blev ophevet omkr. 1800 og gården solgt til brukerne 1803. Altså: Kirkegods i middelalderen, krongods 1537-1803, og så bondegods. – Gården var alt før 1650 delt i 2. Der opføres regelmessig 2 brukere, undertiden 3. Eldste bruker som vi kjenner navnet på, er Rasmus Andersen og hustru Gunda Helgesdtr. På tinget 1689 lot de kunngjøre at de hadde brukt gården i bortimot 50 år, men nu ikke orket bruke den lenger; de opbyr sine arvinger, om nogen vil overta gården efter dem; de akter selv å gi sig i "Fledføring" dvs overgi vedkomne hva de eier mot å bli forsørget til sin død. De gamle kom til Olluf Løvestad.

Til 1880.

Første del: 1 skpd. tunge.

Lauritz (Lars) Aslachsen fikk bygselbrev på denne del omkr. 1700; var gift med datter på Haugen i Ski. Deres sønn Rasmus Larsen, f. 1697, overtok  bruket  omr. 1723; g. m. Anne Thomasdtr. Opsal. Hennes mor Lena Kønigsdtr. Opsal døde på Reitvet 1742. (Se Opsal).

Rasmus Larsen døde 1747, hustruen Anne Tomasdtr. 1749. 7 barn: Tomas, Lars (Tallaksrud), Gunhild, Maren, Marte, Gunor, Anne.

Eldste sønnen Tomas Rasmusen overtar bruket 1747, f. 1722, † 1801, g. m. Anne Johannesdtr. Kvillese, † 1809. Barn: Rasmus, Arne og Gunhild.

Tomas Rasmussen brukte gården til 175, da svigersønnene Åsmund Jonsen Ekeberg fra Ås overtok gården. Han blev 1794 gift med Anne Tomasdtr. Reitvet. (Sønnen Rasmus kom til Tirud i Kroer).

1802 fikk Åsmund Jonsen kongelig skjøte på ½ skpd. i denne gård for 700 rdl.

Annen del: 1 skpd. tunge.

Gjerch (Gjert) Gullesen (Gullihcsen) fikk bygselseddel på denne del i 1691, g. m. Marte Larsdtr. Deres sønn Gulle Gjerchsen overtar bruket 1717; g. m. Gunnor Clemmetsdtr. De eide også Hanekrop. Fire barn: Anders, Nils, Ole, Karen.

Da Gulle Gjerchsen døde 1746, overtok nest-eldste sønnen Nils Gullesen bruket av denne gård, mens eldste sønnen Anders overtok Hanekrop. Nils Gullesen g. 1) Sigrid Torgersdtr. søndre Rustad 2) Marta Larsdtr. (fra Unås). 5 barn: Gulle, Ellef, Svend, Gunhild, Chrestence. Han døde 1777, 60 år.

Enken Marta Larsdtr. blev 1778 gift med Hans Gundersen Sander, som så fikk bygselbrev.

1805 fikk Hans Gundersen kongelig skjøte på denne del, 1 skpd., for 1500 rdl.


Efter 1800: Da lagmannsembedet blev opphevet 1800, blev eindommen solgt. Den blev delt i 3 deler:

  1. Løpenr. 58, svarer til nytt nr. 44 1 og 2, skyld ½ skipund tunge.
  2. Løpenr. 59, svarer til nytt nr. 44 3 og 4, skyld 1 skipping tunge.
  3. Løpenr. 69, svarer omtrent til nr. 445, skyld ½ skipund tunge.

Senere er skjedd noegen forrykning, i det enkelte parseller er skilt ut, således er Slåbråten skilt ut fra 59, likedan Retvedt nedre og Bingen.

A. Retvedt 441; gammel skyld ½ skippund.

Lars Nilsen fikk kongl. skjøte på denne del 1803; kjøpesum 700 rdl. Denne del kalles i den gamle matrikkel "Grannuta", senere "Glanuta", og var oprinnelig underbruk under hovedbølet. Lars Nilsen, som kjøpte denne parsell 1803, hadde da brukt den i flere år. Han var fra Berger, blev 1781 gift med Gunhild Tomasdtr. Reitvet, datter av Tomas Rasmussen. Han døde i 1831, 75 år, enken satt i uskiftet bo til 1838. Barn: Johannes, Thomas, g. 1816 med enke Anne Christophersdtr. Myrer, kom til Tolfshus, Abigael, g. m. Ole Halvorsen (Wiig), Helene, g. m. sersjant Hemmingsen, Anne Marie, g. m. Christen Larsen Wiig, Christine, g. m. Holm Jørgensen Opsand.

Ved skifte 1838 overtok den eldste sønnen Johannes Larsen halvparten av gården, det nuværende bruk nr. 1 "Granutta" (Glanutta), og enken beholdt den andre halvdelen, det nuværende bruk nr. 2, Reitvet nordre.

Bruks nr. 1. Johannes Larsen overtok denne del 1838 for 900 spd.; g. m. Elen Fredriksdtr. Barn: Lars (Amerika), Anne Helene, g. m. Hans Kinnerud, Tomter, Gunhild (ugift), Elen.

1860: Hjemmelsbrev til Hans Christian Johnsen, Nøkleby, g. m. Elen Johannesdtr. Retvedt. Barn: Edvard, Arthur, Chr. Aug. Retvedt, redaktør, Helene, Karen, Carl Anton, Anne, Hilda.


Retvedt.

1904 overtok sønnen Carl Anton gården; g. m. Karen Bergitte Johannesdtr. Bøhler.

C. A. Retvedt var ordfører 1917-19; se I. s. 213; har vært formann i styret for Kråkstad sparebank fra 1915; han er formann i komiteen for utgivelse av nærværende bygdebok.

Bruk nr. 2: Reitvedt nordre. Ved skiftet 1838 efter Lars Nilsen beholdt, som nevnt ovenfor, enken Gunhild Tomasdtr. denne del.

1839 kjøper svigersønnen Holm Jørgensen Opsand gården, g. 1) Christina Larsdtr. Reitvet, †1840, g. 2) med Inger Helene Olsdtr. Skaug (Hobøl).

1879: Hjemmelsdokumentet fra Hom Jørgensens enke og myndige arvinger til medarvingen Johan Christian Holmsen Skaug på gården. 1918 dennes skjøte til Harald Alftred Johannessen. 1920 dennes skjøte til Henrik og Thorvald Antonsen Østereng.

B. Løpenr. 59; gammel skyld 1 skippund.

Hans Gundersen fikk skjøte på denne gård 1805 for 1500 rdl. Han solgte den straks til Hans Olsen Berger for 2300 rdl., og denne igjen samme år til Ole Gulbrandsen for 3240 rdl. Alle 3 skjøter tinglyst 1805.


Reitvet vestre.

Ole Gulbrandsen, g. m. Helene Rasmusdtr. Nøkleby. 10 barn: Gulbrand, f. 1806, † 1808, Hedvig Dorthea, f. 1808, † 1809, Holm, f. 1810, † 1852, Christopher, f. 1812, † 1830, Andreas, f. 1815, † 1877, Inger Helene, f. 1818, g. m. Ole Pedersen Bjerke s., Rasmusf. 1821, † 1854, Otter, f. 1825, † 1916, Anne Dorthea, f. 1828, gift med Engelbreth Midsem, Ole Christopher, f. 1833, † 1927.

Ole Gulbrandsen døde 1857; sønnene Andreas, Otter og Christopher Olssønner overtok da gården i fellesskap; hjemmelsbrev utstedt 1862. 1877 testamenterte Andreas sin del til de to andre, så Otter og Christopher har gården i felleskkap til 1885, da den deles, idet Christopher beholder hobedbølet Vestre Reitvet, mens Otter får den utskilte del Øvre Reitvet.

1906 blev begge deler: br.nr. 3 Vestre Reitvedt og br.nr. 4 Øvre Reitvedt solgt til Kr. Svendsen Grav, og 1917 til Søren Grav.

Følgende parseller var imidlertid skilt ut:

1)      Reitvet nedre 446. slilt ut 1900; og solgt 1903 til Nils Andresen Retvedt. 1926 skjøte fra skifteretten i Nils og Helene Retvedts dødsbo til Jørgen Aallerud.

2)      Slåbråten, 447, skilt ut 1900, solgt til C. A. Retvedt.

3)      Reitvet mellem. 449, som Christopher Retvedt beholdt da han 1906 solgte gården. Her bodde han til sin død 1927.

C. Løpenr. 60, gammel skyld ½ skippund, svarer til matr.nr. 445: Reitvet søndre.

Brukeren Åsmund Jonsen kjøpte denne del 1800 for 700 rdl. Han var gift med Anne Tomasdtr. Reitvet (se ovenfor). Han døde 1802, 43 år; enken blev 1804 gift med Christen Povelsen Fjeld i Ski. Efter Anne Tomasdtr.s død 1833 blev enkemannen Christen Povelsen 1838 g. 2 gang med enke Kari Jensdtr. Bjerke, enke efter Peder Hansen Bjerke s.

1843 selger Christen Povelsen gården til stesønnen gården til stesønnen Ole Pedersen (Bjerke) for 600 spd. Han var gift med Inger Helene Olsdtr. Reitvet (datter av Ole Gulbrandsen Vestre Reitvet).

Ole Pedersen, † 1865, Inger Helene, † 1895. Deres eneste barn, datteren Helene, g. m. Nils Andreassen (fra Spydeberg). Nils Retvedt*) solgte gården 1899 til Arne Wold. 1916 dennes skjøte til Anton Østereng. 1921 dennes skjøte til Jarles Balterzen. 18/22 dennes skjøte til Anton Thostensen.



*) [Helene og Nils Retvedt skjenket ved testamente 6000 kr. til Kråkstad Ungdomslag; resten av sine efterlatte midler oprettet de et legat til fortsatt skolegang for konfirmert ungdom innen Kråkstad sogn, så som landbruksskole, husmorskole, hagebruksskole o. l. (ungdom som skal fortsette i jordbruket). Legatet bestyres av formannskapet; det utgjorde 1932: 68 500 kr.]