Vang.

Eldre former: Vang(h)er 1358. Vanggar 1366. I Vange 1400. Wang 1723. Det gammelnorsk vangr betydde gressgrodd slette; grønning. – Som nevnt i I. s. 116-117 finnes ofte gårdsnvanene Vang i umiddelbar nærhet av et gammelt kultsted eller hov. Her har vel Løken : leikvangen gjort samme nytte, da leikene ofte hadde religiøst preg. Vang får da betydning samlingsplass før og etter leikene.

Var fullgård; gammelt matr.nr. 35; i et diplom fra 1358 angis gården å være 4 markbol; senere skyld 2 skpd., som 1723 foreslås nedsatt med 8 lispd. (en gård). Gården får da følgende beskrivelse: ”Måtelig god jord; ingen skog; sår årlig 3 skjepper blandkorn 14 t. havre; avler 30 lass høi; 3 hester 12 kyr 8 sauer.” Fikk 1839 nytt nr. 5, ny skyld 8 daler 1 ort 8 skill.; revidert skyld 1886: 15,98 mark.

Gården nevnes i flere gamle diplomer: således i 1358 da en Gunvor Kolbeinsdåtter selger gården til Tolleif Håkonssøn: ”sæilde hanum jord þá sem æither Vangher j Krakstada, 4 markaboll”.

”Røde bok” (1400) anfører at Kråkstad prestebok eier vel 5 øresbol i gården, senere rettet til 2 markaboll. Dette stemmer med det senere forhold: Gården var delt mellem Kråkstad prestebol og Oslo lagstol, slik at Oslo lagstol hadde bygselretten over det hele, mens Kråkstad prestebok bare hadde løs landskyld av halve gården. Dette forhold bestod til Oslo lagmannsstilling blev ophevet omkr. 1800. Da blev begge gårdene solgt. Inntil 1800 blev altså begge gårdene brukt av forpaktere eller bygselmenn som de da kaltes, og de skifter ofte, så det er nytteløst å stille op en sammenhengende brukerliste. Vi ser på gårdene efter 1800.

Østre Vang, gnr. 5, br.nr 1.

Gabriel Henriken, som kjøpte denne gård 1800, var fra Myrer i Kråkstad, han hadde da brukt den i nogen år. Han betalte 800 rdl. for den. Det kongelige skjøte er utstedt 1806.

Gabriel Henriken, f. 1762, g. m. Kirstine Christophersdtr., † 1835. Deres datter Kirsti Gabrielsdtr. blev 1806 g. m. Christian Thoresen Grytland (lille).

1823 overtok de gården for 600 spd. og hadde den til 1872. Christian Thoresen og Kirsti Gabrielsdtr. hadde 8 barn:

  1. Johan Christiansen, Vang.
  2. Casper Christiansen, Frogner.
  3. Torer (Christiansen), Sinnerud.
  4. Hans Christiansen, Midsem.
  5. Kirstine Christiansdtr., g. m. Nicolai Olsen Frogner.
  6. Karen Christiansdtr., g. m. Johannes Haga i Ås.
  7. Johanne Christiansdtr., g. m. Martin Kvakestad.

1872 overtok sønnen Johan Christiansen gården, (2 300 spd.). Han var ugift, døde 1886. Ved skifteauksjonen kjøpte Hans Lauritzen Vål gården (plus andel av Vien skog) for 15 800 kr.

1893 skjøte til Kristian og Johan Hansen Midsem.

1895 skjøte til Emanuel Olsen; 1923 til Johan Bjoner.

Vestre Vang, gnr. 5, br.nr. 2.

Marie Christophersdtr. Rud, som kjøte denne gård 1800 for 750 rdl., hadde brukt den siden 1793. Hun var fra Rud i Kråkstad enke efter Hans Nielsen Rud. Efter hans død 1792 blev hun gift 2. g. med Kield Svendsen Gryteland (store). Han døde samme år. Hun bygslet så Vang 1793, og kjøpte den 1800.

Ved skifteauksjonen efter henne 1804 (hun hadde ingen barn) blev gården solgt for 1300 rdl. til Anders Andersen. 1805 til Svend Thoresen for 1650 rdl. 1806 til klokker Anders Haagensen for 1750 rdl. – Om ham se I. s. 330. Han døde 1849. Ingen livsarvinger. Ved skifte-auksjon efter ham kjøpte Andreas Johansen Skjegstad gården for 2500 spd. Andreas Vang, som han nu kalte sig, hadde vært lærer i ski 1840-48. Han var nogen år viseordfører. Han solgte gården (visstnok 1854, skjøtet er fra 1857) til Wilhelm Salmuelsen Sørum for 4000 spd. Han var gift med Andrea Jacobine Andersdtr. Gryteland (store),  † 1854. – Hun hadde være gift 1 g. med Helge Olsen Holtan i Botne. 2 barn:

1. (i første ekteskap): Julie Helgesdtr., g. m. Anton Johannessen Rud. 2. (i annet ekteskap): Karen Amalie Wilhelmsdtr. Vang.

1882: Skjøte fra Wilhelm Samuelsen Vang til hans eneste datter Karen Amalie Vang. 1909 hennes skjøte til E. Kiserud. 1912 dennes skjøte til Johan Bjoner.