Boliger med tærne i vann

Boliger med tærne i vann

Bilder av et boligprosjekt på Tomasjordneset i Tromsø har skremt forsikringsselskapet If. Skader blir uunngåelig, mener selskapet.

Boligene står nesten med tærne i vann på bilder tatt ved høyvann, men uten storm og uvær. Hva da når det virkelig stormer i ishavsbyen?

Varselet om et villere og våtere og varmere klima med stigende hav utfordrer nå byggebransjen og kommunene, og bevisstheten rundt problemene knyttet til klima er økende.

Nylig kom meldingen om at den nye bydelen i Solheimsviken i Bergen må heves med opptil en meter. Bergenserne har fra før erfaring med vann som jevnlig flommer innover Bryggen.

I Oslo, som er mindre værutsatt enn Bergen og Tromsø, er det også økt fokus på stigende hav. På Tjuvholmen er det gjort beregninger og lagt inn marginer som skal sikre beboerne mot uønsket vann.

- Vi har lagt oss på et nivå tre meter over normal vannstand i Oslo, sier prosjektdirektør Dagfinn Godell i Tjuvholmen KS.

Bebyggelsen kommer dessuten minimum én meter høyere enn høyeste målte vannstand.

På 1900-tallet ble det to ganger målt rekordhøy vannstand i Oslo ved springflo. Siste gang var i 1987, da vannet steg med 1,6 meter. Da sto vannet høyt på Aker Brygge, og man fryktet at vann skulle trenge inn i byggegropen. Men det gikk bra, husker Godell.

Hvis vanntemperaturen i fremtiden stiger med to grader, er det beregnet at havnivået vil stige med 60 cm. Men i Oslo-området hever fortsatt landet seg etter siste istid med 40 cm. Derfor vil nettovirkningen av økt vannstand bare være 20 cm, forklarer Godell.

I den fremtidige utbyggingen I Bjørvika og på Sørenga legger Oslo kommune opp til at bygningene skal ligge 3,5 meter over normal vannstand. Føringer blir lagt i kommunens overordnede planer.

I Tromsø sier administrerende direktør i Bygg og Eiendomsgruppen AS at byggehøydene er i henhold til reguleringsplanen, og at laveste gulv i parkeringskjellerne ligger fra en halv til én meter over høyeste observerte vannstand i Tromsø.

- Det er en gledelig melding fra Bergen om at de hever bebyggelsen med én meter. Det viser at det er en økende bevissthet om dette, sier fagsjef Arne Lycke i If. Han arbeider blant annet med å bevisstgjøre kommunene.

- Vi bygger ut marginale områder, bratte skråninger, flomutsatte områder og i vannkanten fordi vi gjerne vil utnytte eksisterende infrastruktur, sier Lycke.

Han understreker at det er eierne og kommunene som har ansvar for å sikre og forebygge skader, men veldig ofte er det ikke penger til slike tiltak.