Sander.

Eldre former: i Austersandom 1400. Sand 1520. Sannder østere 1575. Sander 1600, 1723. – Oprinnelig form: Sandar= sandene. Gården må være eldre enn Uppsandar = Opsand. Den hører ganske visst, sammen med Hauger, holm, Lunde og Ski, til det eldste lag av gårder i bygda.

Formene ”i Austersandom” i ”Rødeboken” omkr. 1400 viser at det allerede den gang var 2 Sandergårder: østre og vestre.

Sander østre.

Gråden var fullgård; gammelt matr. nr. 62, gml. skyld 1 skippund 2 ½ lispd., som matrikkelkomm. 1723 foreslår nedsatt med 7 ½ lispd. Den anfører: ”Brandædig jord; ingen skog; avler 12 lass høi; sår 3 skjepper blandkorn 6 t. havre; har 2 hester, 8 kyr og 8 sauer”. Fikk 1839 nytt nr. 132, ny skyld 4 daler 16 skilling; revidert skyld 1886: 13,30 mark.

Gården var kirkegods: 7 ½ lispd. tilhørte Kråkstad prestebol, 7 ½ lispd. Ski kirke og 7 ½ lispd. var i Osloborgeres eie. Men da Ski kirke hadde bygselretten over hele gården, må den regnes som kirkegods. 1825 solgte kirke-eieren major Hansteen den del av Sander ø. som tilhørte Ski kirke med bygselretten over de øvrige 2/3 til Fredrik Simensen for 100 rdl.; dermed gikk gården over til almindelig bondegods. 1852 blev også innløst den del som hadde tilhørt Osloborgere.

Gården har ofte skiftet eier, så den har aldri vært ættegård. Eiere: Fredrik Simensen 1725-48, da han delte gården mellem sine 2 sønner Dines og Nils Simense. Den siste overtok 1755 hele gården.

1769 selger han til stesønnen Niels Johannessen, som 1773 selger den til gjestgiver Åsmund Halvorsen Kontra, var 1771 kommet fra Neset i Nordby til Kontra. 1798 kjøper sønnen Halvor Åsmundsen gården. 1803 selger han halve gården til Hans Hansen Kontra, som 1810 også kjøper den annen halvpart.


Sander østre.

1846 selger han den til sønnen Hans Hansen Tranås, g. m. Gunhild Johannesdtr. Haugen. Han døde 1855, 53 år; hun 1861. 52 år. Det var meget rike. Boet opgjort med en formue på vel 18 000 spd. Deres eneste sønn Hans Julius Hansen (f. 1848) står da som eier nogen år. Han selger gården 1879 til sin onkel Andreas Hansen Drømtorp på Rullestad. 816 00 kr.).

1899 enkefru Anne Drømtorps skjøte til Jørgen Strøm, som 1907 solgte til Lars Samuelsen. 1912 skjøte til J. E. Stortrøen. 1917 skjøte til Sigv. Samseth. 1918 til A. Norum.

Storparten av gården hauger er slått sammen med Sander østre. De 2 bruk blev 1883 slått sammen til ett matrikkelnummer. Der er i de siste 25 år frasolgt en rekke byggetomter; for tiden 66 bruksnummer.

Kapell-Sander.

Navnet kommer av at der på denne gård engang har stått et kapell. Det sto der ennu 1594; biskop Jens Nielssøn omtaler det i sin visitasbok! se I, side 182 og 237. Gården kalles i gamle skattelister også Tingsander, da tingene gjerne blev holdt der.

Hørte til fjerdings- eller ødegårdsklassen. Gammelt matrikkelnummer 117, gml. skyld 12 lispd. tunge og 4 lispd. salt, som 1723 foreslås nedsatt med 5 lispd., idet det anføres: ”Brandsælig jord; avler 8 lass høi; sår 2 skjepper blandkorn 5 t. havre; har 1 hest, 5 kyr og 4 sauer”. Fikk 1839 nytt nr. 134, ny skyld 4 daler 1 skilling; 1886 nytt nr. 133, ny skyld 8,47 mark.


Kapell-Sander.

En liten del av gården (3 lispd.) har vært kirkegods, den største delen har vært i privat eie. Den del som var kirkegods, blev efter reformasjonen krongods; men bygselretten over det hele fulgte den del som var i privat eie. 1706 tilhørte gården Lars Jørgensen Drømtorp, som hadde kjøpt den av ”den høifornemme matrone Birte Christophersdtr. Christiania”. Lars Jørgensens svigersønn sersjant Hans Halvorsen fikk den med sin hustru. Om hans barn, se Hauger. Hans Halvorsen, † 1729. 1740 er Samuel Halvorsen (visstnok bror av foregående) eier (bruker?) av gården, g. m. Eli Clemetsdtr. Løken. Efter hans død 1764 overtar sønnen Samuel Samuelsen gården, g. m. Anne Otterdtr. Rud. 1791 kjøpte lensmann Michael Hansen gården. Senere tilhørte den lensmann Michelsen.

Da lensmann Michelsen flyttet fra bygda, kjøpte lensmann Arne Severin Colbjørnsen gården. Hans sønn Kolbjørn Colbjørnsen overtok gården omkr. 1870; g. m. Marit, født Strand, fra Nord-Aurdal. Deres sønn Arne Kolbjørnsen overtok gården 1913.

Der er også fråsolgt denne gård en rekke byggetomter; gården har for tiden 60 bruksnummer.

Kapellbråten blev utskilt 1773. En del av Hebæk, 1293, blev 1848 forent med denn gård.

Sander vestre.

Var fullgård; gml matr.nr. 63, gml. skyld 1 ¼ skippund. Matrikkelkommisjonen 1723 anfører; ”Brandsædig jord; skog til husfornødenhet, gjerde og brenne. Sår ½ t. blandkorn 10 t. havre; avler 20 lass høi; har 2 hester, 6 kyr og 6 sauer. 1 husmannsplass”. Fikk 1839 nytt nr. 135, ny skyld 5 daler 20 skilling; 1886: nytt nr. 134, revidert skyld: 10,56 mark.

Var kirkegods, delt mellem Ås prestebol (15 lispd.) og Oslo hospital (10 lispd.), begge eiere hadde bygselrett over hver sin del. Oslo hospitals del blev solgt 1723 til Lars Stub for 150 spd. Ås prestebols del  forblev bygselgods til 1853, da Torine Larsdtr. fikk kongelig skjøte på den for 1150 spd. Denne gård har gått ennu mere i handel enn Sander østre.

Man får derfor nøie sig med bare å opføre eierne for hovedbølet efter 1733.

Lars Stub 1733-39; Johannes Joensen Krakestad 1739-46; Peder Olsen Finstad 1746-55; skredder Ellef Larsen 1755-58; Lars Joensen Rullestad 1758-67; Nils Simensen østre Sander 1767-69; Rasmus Christensen Nygård 1769-74; Samuel Samuelsen Capell-Sander 1774-79; Nils Larsen 1779-1815; sønnen Ole Nilsen 1815-27; lensmann Michelsen 1827-51; Johan Christian Gundersen Mørk 1851-58; garver Ole Rømmedal Brødbøl 1858-61; Christian Torgersen 1861-65 (hadde og 1/2 Grøstad skog); lensmann Colbjørnsen kjøpte gården av foregående eiers konkursbo 1865. Auksjonsskjøte til Jens Martinsen Myrer 1900. Theodor Andresen fikk skjøte på gården 1911

Gården er nu sterkt utparsellert til byggetomter; har for tiden 133 bruksnummer.