Neo - et volapükisert esperanto
Neo: "konexilos"
Neo: "kompara textos"
Neo: "textos"
 
 

E-post

Til planspråksiden
Til språksiden
Til hjemmesiden

Språket Neo ble laget av den belgiske diplomaten Arturo Alfandari og publisert i 1937.

Som mange andre språklagere tok Alfandari utgangspunkt i esperanto. Han reduserte bruken av for- og etterstavelser, og bygde ut ordforrådet. Ordstammene ble gjort så korte som mulig. I Neo legges det vekt på rytme og vellyd, på bekostning av gjenkjennelighet. Resultatet er at Neo ved første øyekast kan virke like utilgjengelig som Schleyers volapük fra 1879.

Alfandaris språk er blitt omtalt som "den naturlige og uunngåelige videreutviklingen av esperanto" (P. Rasquin) og som "en radikal og etter måten tilfredsstillende reform av esperanto, som kunne blitt akseptert av esperantistene selv som en forenkling av språket deres." (A. Lavagnini).

Neo fikk en del oppmerksomhet på 1960-tallet gjennom Alfandaris plastinnbundne bøker på engelsk og fransk. Det er fremdeles mulig å komme over dem i antikvariater. Men det gikk likevel med Neo som med de fleste andre slike språkprosjekter: det overlevde ikke sin skaper.

Det som først og fremst fikk Alfandari til å legge ned så mye arbeid i Neo, var ønsket om fred i verden. "Enten dere er flamlendere eller wallonere, hvite eller svarte, amerikanere eller russere, så ønsker dere alle fred. Gjør da et forsøk på å forstå hverandre og på å holde av hverandre."

Arturo Alfandari ble født 8. juni 1888 og døde 1. mai 1969.


 

Neo: "konexilos"
http://www.invisiblelighthouse.com/langlab/neo.html

 

Neo: "kompara textos"
(neo)

Un vevin ir du filinos. L´oldesta semblir tan al matro, pe sa karakto e vizo, ke kelun le vidir pir pensi il vidir lo matro; zel ambas tan malplaza e fyera ke so no pir vivi kon zel.

(esperanto)

Un vidvino havis du filinojn. La pli maljuna estis tiel simila al la patrino per sia karaktero kaj vizagxo, ke cxiu, kiu sxin vidis, povis pensi, ke li vidas la patrinon; ili ambaux estis tiel malagrabla kaj tiel fieraj, ke oni ne povis vivi kun ili.


 
(neo)

Koneli na proxun mindar le kompreni; e le kompreni dukar a le respekt. In omna proxun nos vidu na vezun e in omna vezun na frat e na amik.

(ido)

Konocar nia kunhomo, to signifikas komprenar lu; e komprenar lu duktas ni a respektar lu. En omna kunhomo ni do videz nia vicino ed en omna vicino nia frato ed amiko.


 
(neo)

Noxkant del wander

On tot cimos sar
Ripozo,
In tot et lokos
Tu sentar
Apene un soplo;
Nel bosko l´ezetos tacar.
Duldu, sun tu
An ripozor.

- Goethe

(deutsch)

Wanderers Nachtlied

Über allen Gipfeln
Ist Ruh,
In allen Wipfeln
Spürest du
Kaum einen Hauch;
Die Vögelein schweigen im Walde.
Warte nur, balde
Ruhest du auch.

- Goethe


 
(neo)

Sir un domide. So udir muzik. Mo, kozo kuryoza, it sir dusa. Me parir rekoni l´apro de Don Juan. Mi interogir lo sirverin, un albakapla dam, magra e storta as un vinyot.

- Et muzik? el me rispir, eto pol vakos.
- Pol vakos?
- Da. E so ponir un laudil bestarye.
- E l´ipos?
- Zi ar an un. Mo no sar lo sam muzik.

Mi gir bestarye. Nel umideso del lok, lo vakos ruminir beate, askoltande Mozart. Lo torndisk sir kukye.
- Kur Mozart? mi askir lo proper.
- Per zel amar eto plude. Vu ridor. Mo kon Mozart zi plu ixas e dar mul plu lakto.

(interlingua)

Era un hora de posmeridie. On audiva musica. Ma, cosa curiose, illo era lontan. Il semblava me recognoscer le overtura de Don Juan. Io interrogava le servitora, un vetule dama con blanc capillos, magre e tordite como un stirpe de vinia.
- Iste musica? illa respondeva me, illo es pro le vaccas.
- Le vaccas?
- Si. E on ha ponite un alto-parlator in le stabulo.
- E le cavallos?
- Illos ha anque un. Ma non es le mesme musica.
Io iva in le stabulo. In le humiditate de loco, le vaccas ruminava beate, ascoltante Mozart. Le tornadisco era in le cocina.
- Pro que Mozart? io ha questionate le proprietario.
- Pro que es isto que illas ama le plus. Vos va rider. Ma con Mozart illas son plus felice e da multo plus de lacte.


 
 

Neo: "textos"
Lo diplomata linguos

Latin sir, us l´endo del issepa seklo, l´oficala linguo de diplomatio. Latine so redaktir lo tratalos e l´akordos e so skambir lo komunikos inte governos. Lo last gran tratal ridaktat latine sir lo de Westfalio, in 1648; depdan kauzel preemintenta plas trenat pe Franso, latin pokpoke cedar plas a fransal; e fransal restar us l´enso d´et seklo - us 1918 - lo diplomata linguo, lo linguo de tot internasyona medos.

Ab 1918, lo diplomata linguos jar du: fransal e anglal. In et du linguos, sir menat lo negosados pol Versailles-Tratal e pol osa paxtratalos de 1919 e sir ridaktat et tratalos, amba lingos fande fid; dok no sen inkonvenos, lo du textos pande somyes determeni def interpretazos.

Do 1945, espanal, rusal e cinal sir an admitat as aficala linguos. Nos nun nel epok de tradukeros e interpretos.

(Gino Buti)
 


 
 
Ka sor l´avena diplomata linguo?

Sar nel internasyona riunos, konferensos e kongresos, dey num pluar idide, ke lo neso d´un monda adlinguo se far senti pluste.

Nilo samtempe plu groteska e plu afligifa qam lo spekto ofrat pel kongresistos munat kon udokaskos, ki tentar, sen sem riusi, kapi lo diskorsos pronuncat in def lingos. Diskorsos tradukat aste pe interpretos, dey lo melestas sar force, konforme l´itala dikton: tradukeros, trazeros.

Es so exijur dal parpreneros lo kono d´un komuna adlinguo, ke zi pur apreni kon infana izeso, so fur ilke un enorma ekonomio de temp, dengo ... e de malkomprenos.

(Alfandari)