Tilbake til Norsk Antipsykiatri: Dokumentindex

Dette innlegget er gjengitt i utdrag i Søkelyset nr. 18 2000

        Makthavernes bruk av psykiatrien i Norge
( - med utgangspunkt i de psykiatriske ofrene: Erik Andersen, Eirik Finne, Arnold Juklerød og Kåre Torvholm)

Erik Andersen (egentlig Erik Joseph Anderssen-Rysst):

Erik er et resultat av freden i 1945, født mars 1946. Han ble etter fødselen plassert på et barnehjem i Bærum til han var 4 år. Eriks enslige mor var da 21 år. Hun giftet seg i Edinburgh i 1948 (med Eriks stefar) og tok Erik til Skottland i 1950 etter påtrykk fra barnehjemmet. Hun har ingen kontakt med Erik i dag.

Eriks morfar var Torgeir Anderssen-Rysst – jurist, leder av Stortingets utenrikskomitè (V) 1925 – 45, forsvarsminister 1928 – 31, redaktør i Sunnmørsposten 1918 – 28 og –31 – 34, skattefogd i Ålesund 1934 – 39, generalkrigskommissær fra 1939. Han var kjent som en rettskaffen mann.

London-regjeringen og Milorg hadde motsetningsforhold ved fredstidspunktet og Anderssen-Rysst måtte nøytraliseres. Allerede i januar 1945 ble Anderssen-Rysst utnevnt til sendemann/ambassadør på Island. Hans ugifte datter var gravid sommeren –45, og det var nedverdigende, også for den øvrige familie. Anderssen-Rysst måtte si ja til utnevnelsen.

Harry Larsen het Eriks far og unnfangelsen skjedde i ei hytte i Valdres, ifølge moren. Harry Larsen var et dekknavn London-regjeringen og Milorg ofte benyttet, og at enkelte av dem hadde hytte i Valdres-distriktet, ja, det kjenner vi til.

I 1968, 22 år gammel, drar Erik til Norge for å finne sin biologiske far. Gaustad ble siste stopp og giftsprøyta ble satt i rompa på ham – og ned i kjelleren bar det for å lage klesklyper. Erik er fortsatt på Galehuset, etter 32 år! Han er en politisk fange. En psykolog har sagt til Erik: ”Du er en mislykket abort og hodet ditt skal benyttes til forskning”. Erik er også misbrukt seksuelt på det verste av en pleier.

Torgeir Anderssen-Rysst døde høsten 1958, og først da ble Eriks fødsel mottatt (23.10.1958) og registrert inn i Norge, iflg. Statsarkivet i Oslo i brev til Erik den 12.7.1996.

Chargè d’Affaires på Island i 1958 ga uttrykk i fjor overfor meg på telefonen at han kjente meget, ja, meget godt til familien Anderssen-Rysst. Erik ble ikke nevnt! 1. og 2. juni i fjor oppsøkte vi UD (Utenriksdepartementet) i håp om å komme saken et skritt nærmere. Det skjedde ikke! Det hele kommer i et meget grelt lys når man vet at Chargè d’Affaires kjødelige tante (søster av hans far) var gift med bror av Eriks bestefar, dvs. en yngre bror av Torgeir Anderssen-Rysst.

Erik var psykotisk da han kom til Gaustad i 1968, sier dagens overlege. Eriks venn fra barneårene og fram til 1968, autorisert revisor Sean O’Neill fra Irland, tok fly umiddelbart for å besøke Erik på Gaustad da han ble klar over Eriks skjebne, i september 1997. Erik var en helt normal gutt i 1968, kunne O’Neill fortelle. Erik blir fortsatt jevnlig neddopet, og dosen er nylig øket.

5 ganger har Eriks sak blitt politianmeldt. Erik er aldri blitt avhørt av påtalemakten. Statsadvokaten i Oslo skriver til undertegnede, desember 1999: ”Jeg antar at begrunnelsen for det var at anmeldelsene og uttalelsene fra sykehuset avdekket det/de aktuelle forholdene såpass godt at særskilt avhør av Andersen ikke syntes å være påkrevet for å foreta en korrekt påtalemessig avgjørelse”. Sic!

Eirik Finne:

Eirik Finne kom i 1956 hjem igjen til Norge som ferdigutdannet arkitekt-ingeniør etter noen år i utlendighet som også var jobbrelaterte. Finne snakker ca. 15 språk flytende, og hans matematikk-kunnskaper er viden kjent. Finnes teori om hvorledes plattformen Alexander Kielland skulle snues, førte fram, men i et brev til Stortingets industrikomite allerede i november 1975 advarte Finne mot å benytte denne typen plattform som Alexander Kielland representerte, i Nordsjøen. I mars 1980 inntraff altså ulykken, og 123 menneskeliv gikk tapt.

Vedr. brann i ventilerte tak kommer Finnes navn for alvor fram i rampelyset. Som den 3. ansatte i NBI (Norges byggforskningsinstitutt, ansatt 1956) overtar Finne sommeren 1959 saksbehandlingen vedr. årsakene til to mystiske branner i det nye Høyers Hotell i Skien i 1956 og i 1958. Eirik Finne hadde saksbehandlingen til den ble avsluttet med ombygging av taket i 1961 etter hans beregninger og endringsforslag. Flere branner i Høyers Hotell har ikke forkommet.

Eirik Finne legger frem for NBI-ledelsen resultatet av sine etterforskninger. Brannene skyldtes en bestemt tak-konstruksjon – ventilerte tak – som også var babyen til NBI. Eirik Finnes avsløringer vakte alminnelig bestyrtelse. Ingen tvilte på riktigheten, men ….

NBI ville ikke foreta seg noe, tross Finnes krav om alarmering av offentligheten og almenheten, og hva verre var: Eirik Finnes påpekning av at i branner går ofte menneskeliv tapt. Det var NBIs og vitenskapens prestisje som sto hindrende i veien for en alarm. Kritikken utvidet seg til den prestisjepregede forskningspolitikken. Myndighetene kunne ikke leve med dette, og fortsatt leve med Eirik Finne!

Både høsten 1974 og 1979 forsøkte Stortinget på å få Finne erklært sinnssyk og innesperret i galehus. Det er nå blitt offisielt bekreftet av Oslo politikammer. I brevet fra 1974, m/vedlegg, ble sendt gjennom Riksadvokaten og Eidsivating statsadvokatembeter til Oslo Politikammer, Kriminalavdelingen, med krav om forføyninger.

Undertegnede fikk utlevert saksdokumentene fra Stortingets aksjon gjennom brev fra Oslo politikammer datert 2. mai 1996. I 16 ½ år ble disse dokumentene holdt tilbake. Hensikten med utleveringsnektelsen var at saken skulle foreldes, slik at Stortingets kriminelle handling ikke kunne påtales tross fellende beviser.

Brannekspert Eirik Finne skulle ha psykiatrisk diagnose. Stortingspresident Guttorm Hansen benyttet seg av bl.a. ass. politilege Inger Thoen til dette, men da Finne tok med seg vitner på Politihuset, falt det hele i grus. Finne fikk heller ingen folketrygd før han var 74 år gammel, da med tre års tilbakebetaling, slik at han fortsatt mangler fire års pensjon.

Finnes møte med psykiatrien består av 8 – 9 elektrosjokk på Vinderen psykiatriske, kjemiske piller m/gift som gjorde at han mistet bl.a. tennene, samt fremspillet til Guttorm Hansen / Inger Thoen.

Arnold Juklerød:

Den internasjonalt kjente antipsykiater Arnold Juklerød avslørte at Stortinget ble ført bak lyset av KUD (nå: KUF: Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet) på begynnelsen av 1970-tallet. Om lag 1500 grendeskoler ble ulovlig nedlagt fra midten på 50-tallet og fram til ca. 1970. Spørsmålet ble ikke forelagt Stortinget til avgjørelse. Juklerød kunne ikke gå fri.

Han fikk sin berømmelige diagnose og ble innlagt på Gaustad galehus høsten 1971. Han ble drept samme sted i januar 1996 etter ca. 25 års kamp med bl.a. giftinjeksjonering og tortur.

Arnold Juklerøds skolesak har et departementalt forspill, som går tilbake til selve innledningen for skolesentraliseringen på 50-tallet. I 1956 fattet KUD et vedtak der de introduserte en ny "lovregel", som skulle få skjebnesvangre konsekvenser for en rekke grendeskoler. Denne "lovregelen" hadde til hensikt å sette fortgang i skolesentraliseringen, noe man bare kunne oppnå ved å sette det lokale demokrati ute av spill.

"Lovregelen" gikk ut på at dersom man vedtok å overføre de tre eller fire eldste årsklasser fra en skolekrets til en annen, så innebar dette samtidig en full nedleggelse av førstnevnte skolekrets. Et lokalt vedtak om delvis sentralisering, ble dermed tilstrekkelig for å oppnå full sentralisering! Men denne "lovregelen" var konstruert av embedsmenn i KUD. Den hadde ingen hjemmel i det gjeldende lovverk, og landets lovgivende myndighet, Stortinget, ble hele tiden holdt i uvitenhet.

Nå setter Kragerø skolestyre i gang en underskriftsaksjon, der de får 11 av representantene fra 1962 til å skrive under på at de kjente til vedtakets fulle konsekvenser. De anfører som sin viten skolelovens § 2 nr. 2. Men i § 2 nr. 2 står det motsatte. Meneden var et faktum. Og denne meneden tok departementet velvillig imot.

Den 11. august 1995 ga KUF Arnold Juklerød endelig rett i skolesaken, men psykiaterne endret ikke diagnosen. Arnold Juklerød gikk i graven med sin diagnose.

Advokat Knut Rognlien, Jukelrøds advokat skriver i en pressemelding 7. september 1995: ”Juklerød har aldri hatt noen vrangforestilling vedrørende myndighetens håndtering av skolesaken. Som formann i Aksjonskomiteen hadde han både plikt og saklig grunn til å forfølge saken”. Og videre: ”Den person som protesterte og holdt seg til loven, ble ikke tatt alvorlig, men utdefinert som psykiatrisk tilfelle. Dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende”.

Kåre Torvholm:

Fiskefusk-avslører Kåre Torvholm, Moldtustranda har avslørt at fiskeomsetning har blitt unndratt avgiftsbelegging  i 17 – 18 år. Kåre Torvholm har ført bevis om økonomisk kriminalitet innen fiske og bankvesen m.m. Skandalen er kjent langt inn i  politikernes verden. Selv har undertegnede snakket med statsminister Jens Stoltenberg, og på spørsmål fra meg, bekreftet statministeren at han ”kjente Torvholm-saken så vidt”. Han lovte å sette helseminister Tore Tønne på saken. Harde e-mailer fra undertegnede er avsendt både til Tønne / Stoltenberg og tidligere fiskeriminister Schjøtt-Pedersen, 4. og 24. mai d.å.

Riksadvokaten er orientert av undertegnede ved personlig oppmøte på hans kontor den 11. mai d.å., - resultatet ble at Riksadvokaten sendte hele saken over til statsadvokat-embetet i Møre og Romsdal i Molde, i følge brev datert 22. mai d.å. til undertegnede.

Og fiskemafiaen føler seg tråkket på i sine sirkler. De greier faktisk å oppnå at embetsverket i Justisdepartementet sender ut drapstrusler på Kåre Torvholm og hans tre barnebarn den 19. desember 1999.

Da dette ikke fører frem, blir det iverksatt et fiktivt bildrap den 4. februar ute på Herøy. Dette blir også avslørt og fører heller ikke fram. Da tropper motparten (lensmann Roar Skoglund / kommunelege Bjørn Martin Åsen) opp med psykiatrien ved å tvangsinnlegge Oddmar Remøy på Sentralsjukehuset på Åse den 11. februar d.å. Nettverket setter seg til motmæle og Oddmar utskrives etter 8 dager – uten diagnose.

Primo april d.å. forsøker politiinspektør Jogeir Nogva, Sunnmøre politidistrikt, med rettens velsignelse å oppnå at både Kåre Torvholm og Oddmar Remøy skal mentalundersøkes. I disse dager har retten avvist påtalemakten. To mennesker som har plettfritt vandel og rulleblad skal ikke mentalundersøke. Torvholm / Remøy burde takkes for sine avsløringer!

Maktapparatet:

Ofrene Eirik, Arnold, Kåre og Oddmar   m ø t e r   ikke psykiatrien grunnet sine ”sinnslidelser” eller andre ”alvorlige sykdommer.” Grunnen er maktapparatets alvorlige overgrep for at maktens egne kriminelle handlinger ikke skal bli kjent blant folket. Makten føler seg nemlig trygg på at en ærlig informant (om han er så heldig å få forlate det politiske fengsel med helsa i behold) med en oppdiktet psykiatrisk diagnose av ”en høyt æret professor” i psykiatri, ikke har troverdighet, slik at den virkelige sannheten blir oppfattet som tullprat og feid av banen med at ”dette skjer ikke i Norge”.

Tilfellet Erik hadde blitt en plage for sin mor som nektet å fortelle hvem hans far var, og ingen ville savne ham om han ble innlagt på Gaustad på livstid. Her eksisterer ingen menneskerettigheter. Det får Erik føle hver gang han har anmeldt overgriperne til politiet. Iflg. psykologen er han et nyttig forskningsobjekt.

På den politiske fangen Arnold Juklerød er det via en undersøkelse bekreftet at det ble brukt flere 10-talls millioner kroner. Våre politikere prioriterer skattebetalernes penger til å sikre egne maktposisjoner fremfor folkets samfunnstjenester. En slik politikerbedrift bør falle for politikernes egne ord – rasjonaliseres bort.

Neddoping er psykiatriens maktmiddel i dag. I publikasjonen ”Neuroleptika dødar Barnet i människan”, skriver den svenske legen Lars Mårtensson: ”Helvetet kan inte vara värre. Djävulen kan inte vara ondare än denna psykiatri”.

Thore Lie

Ansv. red.: Dette innlegget har vært trykt i Nytt i Ukahttp://www.nyttiuka.no/  –, Ålesund, 12. juli 2000 og Bygdeposten, Vikersund, 12. september 2000. I Nytt i Uka sto innlegget trykt med tittelen på temasida Det skjulte Norge. I Bygdeposten sto innlegget trykt med tittelen Psykiaternes ”behandlings”-metoder i praksis. Sitatet fra Mårtensson er fra s.185 i Neuroleptika dödar Barnet i människan, Särtryck ur s.175-190 i För barnen, med barnen och bland barnen, Red. Gunnilla Härnsten, Carlssons, Stockholm 1993. Søkelyset takker forfatteren for tillatelse til å gjengi innlegget.

Dagen etter at dette innlegget sto på trykk i Bygdeposten ble ansv. redaktør i Bygdeposten, Irene Mjøseng, suspendert (se lederartikkelen i dette Søkelyset). Hennes lederartikler i Bygdeposten 7. september (Det skjulte Norge) og 12. september (Ytringsfrihetens pris) ble to av Mjøsengs siste modige forsøk på å ta ytringsfriheten på alvor før suspensjonen 13. september – som hun avsluttet lederartikkelen sin 12. september: ”Om jeg fortsatt har jobb i morgen? Den som lever får se.”

Når det gjelder Kåre Torvholm og Oddmar Remøy som Lie omtaler i innlegget, viser ansv. red. til Lies innlegg Kjære statsråd Tore Tønne! i Samfunnsliv nr. 12 10. august 2000 og bibliografien Torvholm-saken – i norske aviser / media siden 17. januar 2000 – (inkl. Om psykiatrien brukt mot opposisjonelle i Norge i dag. Schizofreniepidemi på Herøy?, Søkelyset
nr. 17 mai 2000 s.18-21) i det samme nummeret av Samfunnsliv og internettsida Fragler: http://home.sol.no/~oremoy/fragler/ (defunct). Ovennevnte bibliografi er oppdatert etter at den sto i Samfunnsliv.

For mer informasjon om Erik Andersen-saken saken, se bl.a. Søkelyset nr. 15 april 1999.

For mer informasjon om Eirik Finne-saken, se bl.a. Verdikommisjonen v/kommisjonsleder – lagmann Hanne Sophie Greve (8. mai 1998), Den internasjonale vekt-, kraft- og masse-skandalen – som Sverige må bære ansvaret for (23. desember 1996), Tema-kilde I Den groteske Finne-saken som har pågått i 37 år! (ajourført den 6. mai 1997) og Tema-kilde III Den groteske Finne-saken som har pågått i 37 år! (ajourført den 23. desember 1997) av artikkelforfatteren og Atle Knutsen: Eirik Finne og flammen som sluknet…, Samfunnstrykk / Alternativt Samfunn, PB 156, 2402 Elverum.
  1