Det nærmer seg film festival i Cannes, der Rushprint også i år vil være til stede. Mange kommentatorer har vært bekymret for de store kanonenes fravær i år. Til tross for Allen og Leigh og enkelte andre, kan ikke årets program skilte med like mange av ”the usual suspects” fra auteurenes mesterliga. Men kanskje vil det vise seg å være en positiv utvikling som kan åpne for nye stemmer.
Som en forsmak på vår dekning fra festivalen vil jeg gjerne dele dette opptaket av et sjeldent ”toppmøte” som fant sted i Cannes i 1983. Her er nemlig både Orson Welles, Andrei Tarkoviskij og Robert Bresson samlet på scenen under prisutdelingen. Og Cannes ville aldri vært Cannes om det ikke var buing fra salen. Det er når Bresson får Cinema du Creation-prisen for Blodpenger (L’Argent) at publikum deler seg i to leire. Heller ikke Tarkovskij virker helt komfortabel med situasjonen, noe som kanskje skyldes at han ikke fikk Gullpalmen for Nostalgia. Opptaket ble gjort i forbindelse med en hollandsk dokumentar, De weg naar Bresson, av Leo de Boer (den finnes kun på spansk her: El Camino a Bresson).
Ingen Cannes uten buing, altså, men hvem skal i så fall skape kontroversene når både Lars von Trier og Quentin Tarantino – som begge er blitt behørig buet på da de fikk hver sin Gullpalme – ikke er med? Vi skal forsøke å ta temperaturen underveis og formidle responsen fra alle filmfestivalers ”store mor”.
Stella Artois har laget flere bemerkelsesverdige reklamefilmer i forbindelse med årets filmfestival i Cannes. I reklmafilmene møter vi den fiktive personen Jacques d’Azur (også kjent som “The King of Cannes”).
“New media is changing the way consumers discover, create and share information. Stella Artois is a brand with global distinction and in order to continue that recognition, we too have to change how we connect with Stella Artois enthusiasts all over the world – and the Web. In celebration of the Cannes Film Festival and in the spirit of Jacques d’Azur, we are embracing social media and becoming part of the community we wish to reach,” forteller Alexander Lambrecht i Stella Artois.
Thomas Vinterberg er tilbake med en film som mange mener er hans beste siden Festen. I min rapport fra Berlinalen 2010 skrev jeg blant annet følgende:
”Submarino er et sterkt drama om to brødre som blir neglisjert i oppveksten og som må kjempe for å holde hodet over vannet i voksen alder. Jakob Cedergren er ikke til å kjenne igjen fra rollen som kong Haakon i Harry og Charles og leverer en rå og naken tolkning av en eksistens på utsiden av det sosialdemokratiske velferdssamfunnet.”
I forbindelse med den danske premieren har Nordisk film og tv-fond gjort et lite intervju med Vinterberg (på engelsk), der han uttrykket bekymring over tingenes tilstand i dansk film:
”After having been very strong in the 90s, self sufficient, and even arrogant, Danish cinema is now in a vulnerable state. It’s always like that. My career is like that. But from where I am, it’s more interesting. You have good Danish filmmakers, fumbling a bit in the darkness, investigating, exploring and finding new ways to go. This is interesting, but this is also where we need support, where we feel weaker. Danish cinema is trying to re-define itself. ”
Det er ingen tvil om at Vinterberg med Submarino har omdefinert sin egen karriere – fra å framstå som Den danske filmens store håp (og derfor Den danske filmens store skuffelse) til å finne tilbake til den gløden vi kunne spore i novellefilmene hans og Festen. Det er Sandrew Metronome som har distribusjon på filmen i Norge, men det er uvisst når den settes opp på kino her hjemme.
Som vanlig er spekulasjonene mange i forkant av offentligjøringen av årets Cannes-program 15.april, og av gammel vane er ”all the usual suspects” fra den internasjonale arthousefilmen stilt opp som mulige kandidater: Terrence Malicks Tree of Life holdes fram som en åpenbar kandidat, det samme gjør Alejandro González Inárritus Biutiful (ja, den skrives sånn), Stephen FrearsTamara Drewe, Mike LeighsAnother Year og koreanske filmer som Poetry av Lee Chang-dong og The Housemaid av Im Sang-soo.
En rekke av festivalens gjengangere er også i oppløpet med nye filmer som muligens vurderes for Cannes: Darren Aronofsky med Black Swan, Julian Schnabel med Miral, japanske Takeshi Kitano med Outrage og argentinske Pablo Trapero med Carancho. Den uforliknelige Bela Tarr er også klar med en ny, lang film, The Turin Horse, det samme er franske gjengangere som Olivier Assayas (Carlos), Bertrand Tavernier (La Princesse de Montpensier) og Rachid Bouchareb (Outside the law) som er kinoaktuell med den ypperlige påskefilmen London River. En av festivalens store yndlinger, Wong Kar-Wai, er iferd med å avslutte sin biografiske film om kampsport-legenden Ip Man (som var Bruce Lees mentor), men det er uvisst om Grand Master blir ferdig til Cannes. Wong Kar-Wai er notorisk kjent for å tøye festivalens deadlines, noe som toppet seg da han fløy inn de ferdige kopiene med In the mood for love samme dagen som filmen skulle vises i Cannes.
Det spekuleres i hvorvidt Abbas Kiarostamis film The Certified Copy ikke vil delta i konkurranse fordi hovedrolleinnehaver Juliette Bincohe fra før pryder festivalens offisielle plakat. Woody Allen har som så mange av de store amerikanske regissørprofilene (Scorsese, Coppola, m.fl) de siste årene valgt å delta utenfor konkurranse, og det blir neppe noe annerledes i år med You Will Meet a Dark Tall Stranger.
Blant mulige kandidater til både hovedprogram og sideseksjonene er Jean-Luc Godards Socialism, skuespiller Mathieu Amalrics Tournée,thailandske Apichatpong WeerasethakulsUncle Boonmee, polske Jerzy Skolimowskis The essence of Killing og de to rumenske filmene, Aurora av Cristi Puiu (kjent for festivalhiten The Death of Mister Lazarescu) og Principles of Life av Constantin Popescu (som snart er kinoaktuell med The golden age). Andre dark horses i oppløpet er David O. Russel med The Fighter og Doug Liman med Fair Game.
Det store spørsmålet for norsk film er om Bent Hamer omsider kan få opprykk til hovedprogrammet med Hjem til jul, etter å ha vært en kjent og kjær deltaker i sideseksjonenene med henholdsvis Eggs, Salmer fra Kjøkkenet, Factotum og O’Horten. Han er uansett en åpenbar kandidat til årets festival.
Tim Burton er valgt ut til å lede den prestisjetunge juryen under årets Cannes-festival.
“It’s the first time an artist whose origins are in animation will preside over the jury of the Festival de Cannes. A filmmaker with a heart of gold and silver hands, Tim Burton is first and foremost a poet. He’s a magician of visual delights who turns the screen into a faery wonder. We hope his sweet madness and gothic humour will pervade the Croisette, bringing Christmas to all. Christmas and Halloween…” sier festivalpresidenten Gilles Jacob i en pressemelding.
“After spending my early life watching triple features and 48-hour horror movie marathons, I’m finally ready for this. It’s a great honour and I look forward, with my fellow jurors, to watching some great films from around the world. When you think of Cannes you think of world cinema. And as films have always been like dreams to me, this is a dream come true”, sier Tim Burton.
Festivalen arrangeres for 63.gang, og varer fra 12 til 23.mai. Navnene til de andre åtte medlemmene av Cannes-juryen vil bli offentliggjort i april.
- Desværre er børnefilm blevet en genre, som pladrer rundt i spekulativ underholdning og egentlig ikke rigtig giver folk noget med hjem. Det, jeg kalder romertalfilm, er skidegod underholdning, og der er mange, der går ind og ser dem, men det betyder altså ikke, at det er gode børne- og ungdomsfilm, som fortæller noget om den virkelige verden. Dermed ikke være sagt, at man absolut skal lave en socialrealistisk børnefilm hver gang. Men du kan sagtens lave nogle film, som folk går ind og ser, men som samtidig er mere end den omgang softice, der bliver kastet i hovedet på børnene lige nu, forteller Larsen til Politiken.
Superbror er for øvrig tatt ut til filmfestivalen i Berlin. Filmen er tatt ut til å delta i konkurranseprogrammet Generation, som siden 1978 har vært festivalens seksjon for barne- og ungdomsfilmer.
De siste årene har Bergen Internasjonale filmfestival (BIFF) spisset sin profil gjennom debattskapende film, særlig innen dokumentaren. Samtidig er dokumentarfilmen bare en del av et omfattende program som ved siden av Gøteborg filmfestivals program er det største i Norden. Å plukke ut noen representative nødvendigheter i denne floraen, blir åpenbart en tendensiøs og ufullstendig affære. Men på hovedsiden vår har vi likevel valgt å presentere noen av filmene jeg mener fortjener et besøk av alle filminteresserte som befinner seg i Bergen de nærmeste dagene. Festivalen varer fram til onsdag neste uke. Et flertall av filmene vil få norsk kinopremiere i løpet av høsten og vinteren.
I mitt første blogginnlegg var jeg på vei til Haugesund for å bransjelansere BURMA VJ. Det opplevdes nesten som en umulig oppgave å overtale kinoene til å ville vise den (du har kanskje hørt mantraet; internasjonal, politisk dokumentarfilm – ingen vil jo se det på kino). Dette til tross for at filmen har gått bra på kino i USA og Storbritannia, og, om jeg kan si det selv, blitt invitert til 70 festivaler på ett år og vunnet 30 priser.
Så her er pitchen min, for hvorfor du skal lese videre: Dette blogginnlegget inneholder skrytet, og fra neste uke har redaktøren og jeg blitt enige om å skrive en daglig “lanseringsdagbok” på Rushprint.no. Der får du høre om den harde virkeligheten i dokumentar-på-kino-Norge.
Kinoplakaten for BURMA VJ - Reportasjer fra et lukket land
Filmfestivalen i Haugesund er en selsom opplevelse, for en kinodebutant. Selv om jeg har “varmet opp” med festivalens “New Nordic Films” de siste årene, så er det bare å konkludere: for en dokumentarfilmprodusent er Den norske filmfestivalen i Haugesund noe helt annet enn man er vant til fra selv de store dokumentarfilmfestivalene. Ja, selv under Sundance Film Festival ble vi tatt bedre vare på enn i Haugesund. Kanskje fordi jeg er norsk? Eller kanskje snarere fordi Sundance faktisk har dokumentar og fiksjon som likestilt fokus, mens filmfestivalen i Haugesund, som sier den er for kinobransjen, nok mest er for drama.
Men, vi fikk dratt både kinosjefer og presse inn i salen. Så nå kommer BURMA VJ på kino 18. sept. som digitalkino (DCP). Det betyr i alle fall Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Lillehammer og Fredrikstad. Det er jeg veldig glad for, for én ting har vi i alle fall erfart; når folk faktisk ser filmen så blir de veldig engasjerte (også norske kinosjefer!). Én filmanmelder i Storbritannia sa det slik:
“as gripping as any Hollywood thriller – and as heartbreaking as any weepie” ***** (FIVE STARS)
Skryt skal man jo helst ikke komme med selv. PR-byrået som bistår oss med BURMA VJ prater om “kryssbudskap”: det er bedre å skryte av andre enn seg selv, og hvis man er heldige skryter de tilbake. Dette skal jeg huske, ikke bare som en leveregel, men også i møtet med journalister. Spørsmålet mitt nå er likevel: I en så konkurransepreget virkelighet, og fordi den offentlige informasjonsutvekslingen er så liten i filmbransjen, kan jeg ikke likevel bare si det? Jeg er stolt over å ha vært minoritets-samprodusent på filmen, og her er noen av prisene den har mottatt:
1. Fordi de var først: CPH:DOX 2008
* Amnesty Award
* DOX:Awards
2. Fordi de er størst på dokumentar: Amsterdam, IDFA 2008
* Joris Ivens Award
* Movies that Matter Human Rights Award
3. Fordi det er den beste festivalen å være på: Sundance Film Festival 2009
* World Cinema Documentary Editing Award
4. Fordi det var en fantastisk galla med Di Caprio: Berlinale 2009:
* Cinema for Peace International Human Rights Film Award
5. Fordi Vaclav Havel er den han er: ONE WORLD 2009
* The Vaclav Havel Special Award
6. Publikumspriser er viktig!: 11th Thessaloniki Documentary Festival
* AUDIENCE AWARD
* Amnesty International Award
7. Stort! FULL FRAME DOCUMENTARY FESTIVAL
* Anne Dellinger Grand Jury Award
* Center for Documentary Studies Filmmaker Award. Sponsored by the Center for Documentary Studies at Duke University. This award honors a documentary artist whose work is a potential catalyst for education and change.
* Full Frame / Working Films Award: Sponsored by the Ettinger Foundation and Chicken & Egg Pictures and Working Films. This prize is awarded to the film that has the greatest potential for supporting serious grassroots organizing and social change.
8. Fordi vi støtter Amnesty (og de har gitt filmen fire priser): Amnesty International’s Movies that Matter Festival
* The Golden Butterfly, Amnesty International’s A Matter of ACT documentary award
* MovieSquad ALLRights Award
9. Fordi Democratic Voice of Burma (DVB) har fantastiske gravejournalister: San Francisco International Film Festival
* Investigative Documentary Feature Award: For the courage of its cameramen, the boldness of its director, and exemplary transnational collaboration; and, for its model of collective investigations in high and low technology, carried out under threat of death and imprisonment, to beam the truth of a country out to the world, the award for best investigative documentary goes to BURMA VJ.
10. Begrunnelsen snakker for seg selv: Grand Prix International Du Documentaire D´Auteur 2009, URTI, Monte-Carlo
* SILVER MEDAL: Shot at the risk of human lives and with basic technical means, this film makes us live from inside events having opposed the Burmese monks then the students to the ruling military dictatorship. The author used these strong images to put the speech of democracy on a dissident satellite channel and to supply the international media.This film was made in exceptional conditions, which widen the documentary genre.
Valhalla Rising hadde nylig verdenspremiere under filmfestivalen i Venezia, og anmeldelsene til de store bransjebladene Variety og Screen er ikke positive.
