Ingenting av det som sies i norske rettssaker blir dokumentert. Dette er en alvorlig systemmangel som ikke er en rettsstat som Norge verdig, mener Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen. Han har lang erfaring som både forsvarsadvokat og dommer. Langbach var blant annet en av dommerne i Orderudsaken i 2001.

- I amerikanske rettssaker blir alt som sies, helt ned til hvert minste kremt, skrevet ned av stenografer. I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert. Dette utgjør et stort rettssikkerhetsproblem, sier Langbach til Dagsavisen.

- På hvilken måte?

- Sett at man for eksempel har en vanlig voldtektssak der mannen nekter for det han er tiltalt for. Da er de detaljerte forklaringene fra tiltalte, fornærmede, vitner og sakkyndige svært viktige for hva utfallet blir. Men hvis saken ankes til lagmannsretten, som jo ofte skjer, har man ingen dokumentasjon på hva som er sagt i tingretten. Det betyr at tiltalte kan forandre forklaring som bare det, uten at man kan imøtegå det på en verifiserbar måte, sier Langbach.

- Hva kan konsekvensen av dette bli?

- En konsekvens kan bli at folk som objektivt sett burde ha vært dømt, tilpasser sin forklaring slik at de lettere frifinnes. Og naturligvis kan dette gjelde andre aktører i saken, med den konsekvens at uskyldige dømmes.

Han påpeker at en dom bare vil inneholde enkelte utdrag av forklaringene, og da som en oppsummering med dommerens egne ord.

- De notater dommeren sikkert har gjort under rettsmøtet, lagres ikke og følger ikke saken, sier Langbach.

- I en straffesak vil jo saksdokumentene inneholde et vitnes forklaringer til politiet, men erfaringsmessig blir forklaringene i rettsmøtet gjerne annerledes, ikke minst fordi det har gått til dels lang tid siden hendelsene, fortsetter han.

 

Gjenopptakelse

Rettssikkerheten i saker som blir tatt opp av gjenopptakelseskommisjonen svekkes også hvis det ikke finnes dokumentasjon for hva som ble sagt da saken ble behandlet i retten, sier Langbach.

Han viser til Fritz Moen-saken. Moen sonet 18 og et halvt år i fengsel for to drap som han ble dømt for i henholdsvis 1978 og 1981. I 2004 ble han frifunnet for det første, og i 2006 - året etter at han døde - ble han frifunnet for det andre drapet. Gjenopptakelseskommisjonen bemerket den gang at «Når det gjelder bevisbildet slik det fremsto for den dømmende rett i 1978, er det generelt vanskelig å si noe sikkert om dette, idet det ikke finnes lydopptak fra hovedforhandlingen.»

- Blir rettssakene aldri dokumentert?

- Det ene unntaket er i fengslingsmøter, og tilståelsessaker som avgjøres av en enkelt dommer uten bevisførsel. Da protokollføres de sentrale elementene i forklaringen. Men ellers skjer det aldri.

 

Norge et u-land

Langbach mener Norge i denne sammenhengen er å regne som et u-land.

- Av land som det er naturlig å sammenligne seg med har vi ikke funnet noen andre som ikke har et system for å sikre bevisene for hva som sies av tiltalte, vitner og sakkyndige i retten.

Han viser til at retten i tvistemålssaker faktisk er pålagt å gjøre opptak av det som sies. Dette pålegget ble innført som en del av tvisteloven som ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft i 2008.

- Det er viktig å ha dokumentasjon også i disse sakene der det kan være strid om store økonomiske verdier. Men påbudet gjelder ikke hvis vi ikke har utstyr. Og det har vi jo ikke.

Retten kan tillate lyd- og bildeopptak i straffesaker, men her er det ikke et lovpåbud for dokumentasjon, noe Langbach også etterlyser. I tillegg må Stortinget bevilge penger hvis Norge skal få et system på lik linje med våre europeiske naboer, påpeker Langbach.

- Det som trengs er rundt 300 millioner kroner i grunninvestering. Vi sendte vår anbefaling til Justisdepartementet for snart et år siden, men vi har ennå ikke hørt noe. Foreløpig har man altså ikke funnet det nødvendig å bevilge penger som sørger for at vedtatte regler blir fulgt, sier Langbach, som mener systemet kan komme fort på plass hvis det er politisk vilje til det.

- Sverige rigget til utstyr i rundt 450 rettssaler i løpet av to år.

 

Disiplinerende

Han tror et slikt system kan virke disiplinerende på dem som uttaler seg under rettssaken.

- Det sies at det lyves mye i norske rettssaler. Muligens er det noe overdrevet, men det er litt riktig også. Hvis man vet at det man sier blir lagret vil det nok motivere flere til å snakke sant.

16. april starter rettssaken mot Anders Behring Breivik. Denne saken skiller seg ut da Oslo tingrett har tillat lyd- og bildeopptak av hele rettssaken, etter søknad fra Domstolsadministrasjonen. NRK har fått oppdraget. Opptakene skal lagres som et historisk dokument, og vil bli plassert i Riksarkivet der de kommer til å være utilgjengelige for offentligheten i 25 år.

- Det er viktig at ettertida har dokumentasjon for hva som skjedde i en så viktig sak. Opptaket er ikke ment å skulle brukes i en eventuell ankesak, sier Langbach.

I akkurat denne saken tror han ikke det er et problem.

- Det er ingen tvil om skyldspørsmålet, og man får man se ham i fri dressur i 7-8 uker før de sakkyndige skal uttale seg. Det er så mye dokumentasjon i alle mulige retninger i denne saken, men i de fleste andre saker er det et problem at vi mangler dokumentasjon, sier Langbach.

sturla.hanssen@dagsavisen.no