Nikolaus Kopernikus
| Nikolaus Kopernikus | |||
|---|---|---|---|
Maleri av Kopernikus fra omkring 1580 (ukjent maler) i rådhuset i Toruń
|
|||
| Født | 14. februar 1473 Toruń |
||
| Død | 24. mai 1543 (70 år) Frauenburg (Frombork) |
||
| Ektefelle | Ugift | ||
| Foreldre | Niklas Koppernigk og Barbara Watzenrode | ||
| Barn | Barnløs | ||
| Yrke | Astronom | ||
| Nasjonalitet | Tysk/polsk (omdiskutert) | ||
| Språk | Tysk og polsk | ||
| Alma mater | Universitetet i Krakóv Universitetet i Bologna Universitetet i Padova Universitet i Ferrara |
||
| Signatur | |||
 |
|||
|
|
|||
Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473 i Toruń i provinsen Det kongelige Preussen i Kongedømmet Polen, død 24. mai 1543 i Frauenburg i fyrstebispedømmet Ermeland i Det kongelige Preussen, Kongedømmet Polen) var en tysk-polsk astronom. Hans etnisitet har vært omdiskutert. Faren Niklas Koppernigk var etter alt å dømme polsk, mens moren Barbara Watzenrode mest sannsynlig hadde tysk bakgrunn. Hans etternavn er hentet fra landsbyen Koperniki i nærheten av Nysa i Schlesien.
Kopernikus var en av renessansens store polyhistorer. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, tolk, kleriker, guvernør, administrator og soldat. I 1517 presenterte han en kvantitetsteori om penger, som har vært et grunnleggende konsept innenfor økonomi frem til idag. I 1519 formulerte han en versjon av Greshams lov, før den engelske økonomen Thomas Gresham.[1]
Kopernikus er mest kjent for å ha utformet den moderne formuleringen av det heliosentriske verdensbilde, hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Det ble presentert i 1543 i det banebrytende verket De revolutionibus orbium coelestium – «Om himmelsirklenes omdreininger», og utfordret den geosentriske modellen, som plasserte jorden som midtpunkt i universet. Den heliosentriske modellen er en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Den la grunnlaget for moderne astronomi og året 1543 blir ofte kalt «den kopernikanske vending».
Innhold
Familie[rediger | rediger kilde]
Nikolaus Kopernikus ble født den 19. februar 1473 i et hus ved St. Annas gate (nå Kopernikus’ gate) i byen Toruń (Thorn). Toruń, plassert ved elven Wisła, lå på den tiden i Det kongelige Preussen, en provins i Kongedømmet Polen.
Nikolaus ble oppkalt etter sin far, Niclas Koppernigk, en velhavende kjøpmann og embedsmann, som rundt 1458 hadde flyttet til Toruń fra Kraków i Lillepolen. Moren til Nikolaus, Barbara Watzenrode, var født i en velstående kjøpmannsfamilie som var del av byens patrisierklasse. Etter farens død ble Kopernikus tatt hånd om av sin onkel, Lukas Watzenrode den yngre, fyrstbiskopen av Ermeland, som tok seg av hans utdanning og videre karriere.
Nikolaus var den yngste av fire søsken. Broren Andreas ble en augustinsk kannik i Frombork (Frauenburg). Søsteren Barbara (oppkalt etter sin mor) ble en benediktinsk nonne. Søsteren Katharina giftet seg derimot med Barthel Gertner, en handelsmann og byrådgiver.
[rediger | rediger kilde]
Flere utgaver av Kopernikus’ navn er dokumentert. Frem til midten av 1530-tallet undertegnet han seg som Coppernic. Senere tok han i bruk den latiniserte utgaven av navnet sitt, Nicolaus Copernicus, i samsvar med datidens akademiske skikk. I 1776 innførte Johann Gottfried von Herder skrivemåten Nikolaus Kopernikus (som erstattet hver c med k) som ble populær i tyske skrifter. Den polske versjonen er Mikołaj Kopernik; etternavnet betyr «den som arbeider med kobber».
Utdanning[rediger | rediger kilde]
I 1491 ble Kopernikus ferdig på sognskolen ved St. Jan kirke i Toruń, hvor han lærte seg latin, grunnleggende matematikk og astronomi. I årsskiftet 1491-1492 begynte han å studere ved Akademiet i Kraków (Det jagellonske universitet), i storhetstiden til den matematisk-astronomiske skole i byen. Han ble blant annet undervist av astronomen Wojciech Brudzewski. Han ble snart fascinert av feltet og begynte å samle skrifter om emnet. Biblioteksamlingen til Kopernikus skulle senere bli røvet av svenskene under den polsk-svenske krigen på 1600-tallet og er i dag å finne ved Uppsala universitetsbibliotek.
Kopernikus ble ferdig med studiene etter fire år uten å motta tittelen magister artium. I 1495 ble han ermelandsk kannik, men fikk ikke innta stillingen på grunn av motstand fra det ermelandske kapittelet.
Takket være sin onkel Lukas begynte Kopernikus å studere jus i Bologna i 1496, og møtte der astronomen Domenico Maria Novara. Under hans innflytelse begynte Kopernikus å undersøke uoverensstemmelsene i teorien om månens bevegelse, først beskrevet av Klaudios Ptolemaios, hvis utgangspunkt lå i den geosentriske teorien. Den 9. mars 1497 gjennomførte han i Bologna en observasjon av Aldebaran, den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, en observasjon som bare styrket tvilen. Den 20. oktober 1497 overtok han det ermelandske kanoniet, men forble i Italia. I 1500 gjennomførte han sammen med broren Andreas Kopernikus sin juridiske praksis i det pavelige kanselliet i Roma, og gav også en rekke private forelesninger, der han undergravde datidens matematiske forutsetninger for astronomien.
I 1501 kom Kopernikus tilbake til Ermeland, og fikk deretter lov av det ermelandske kapittelet å studere medisin og kontinuere jusstudiene i Padova. Han studerte også i Ferrara hos Giovanni Bianchini og mottok der doktorgrad i kirkerett. Et av fagene Kopernikus måtte ha studert på den tiden var astrologi, siden det ble betraktet som en viktig del av den medisinske utdanningen. Kopernikus synes imidlertid ikke å ha fattet stor interesse for feltet, i motsetning til de fleste andre store renessanseastronomer.
Virke[rediger | rediger kilde]
Etter studiene i Italia reiste Kopernikus i 1503 tilbake til Det kongelige Preussen, Ermeland, hvor han levde for resten av sitt liv. Fra 1503 til 1510 var han personlig sekretær og lege for sin onkel Lukas Watzenrode, biskopen av Ermeland, og oppholdt seg i biskopslottet i Lidzbark Warmiński (Heilsberg), der han startet arbeidet med sitt heliosentriske verdensbilde. Han deltok også blant annet i kroningen av Sigismund I i katedralen på Wawel i 1507 og i Kraków-sejmen i 1509. Samme år utarbeidet han den såkalte Commentariolus om himmellegemenes bevegelser, et utkast til den heliosentriske teori, og gav ut flere kopier av den. Tyge Brahe plasserte et fragment av Commentariolus i sitt verk Astronomiae instauratae progymnasmata, utgitt i Praha i 1602.
I 1510 flyttet Kopernikus til Frombork, som i likhet med Toruń lå innenfor fyrstbispedømmet Ermeland. Fyrstbispedømmet utgjorde del av Det kongelige Preussen, en polsk provins, men bevarte stor grad av selvstendighet, med egen finans- og valutapolitikk, egen hær, egne mynter og eget rettssystem. Kopernikus forble for resten av sitt liv en ermelandsk borger. Under den protestantiske reformasjonen forble han lojal mot de katolske fyrstbiskopene og den katolske polske kongen.
Da pave Leo X i 1514 oppfordret teologer og astronomer til å bidra til en presis fastlegning av påsken, ble Kopernikus involvert i arbeidet med å måle året og månedene presist ut fra observasjoner av himmellegemene. Samtidig mottok han et hus i Frombork av det ermelandske kapittelet, og kjøpte i 1514 det nordvestlige tårn innenfor de indre murene til Frombork-borgen. Der gjennomførte han rundt 30 registrerte astronomiske observasjoner, blant annet av Mars, Saturn og Solen. Han oppdaget da forandringer i Jordens eksentrisitet samt bevegelsen til Solapsisen i forhold til faste stjerner.
I årene 1516-1521 var Kopernikus den økonomiske administrator for Ermeland ved Olsztyn-slottet, og slo tilbake mot angrep fra Den tyske orden. Under beleiringen av Olsztyn under krigen mellom Polen og Den tyske orden (1519–1521) ledet Kopernikus den polske kongelige hæren i forsvaret av Olsztyn og Ermeland, og deltok senere i fredsforhandlingene med høymester Albrecht av Preussen. Som anerkjennelse tildelte kapittelet ham tittelen «kommissær over Ermeland» med ansvaret for den økonomiske gjenoppbyggingen av Ermeland.
Kopernikus arbeidet i flere år ved den kongelige prøyssiske riksdag, og med hertug Albrecht av Preussen. Han interesserte seg også for økonomiske problemstillinger, og gav den polske kongen, Sigismund I, råd om pengereformer. Som kannik var han ofte på reisefot med regjeringsspørsmål og som diplomat. Han deltok i diskusjonene i den østprøyssiske riksdag om pengereform i de prøyssiske provinsene, blant annet om hvem som hadde retten til å slå mynt. Saken ble løst etter mye diplomati, og Kopernikus oversatte sin pengereformtraktat til latin for ekstern bruk.
I 1526 skrev Kopernikus en avhandling om pengers verdi, Monetae cudendae ratio, hvor han formulerte grunnlaget for den monetariske reform som skulle styrke og standardisere den prøyssiske og den polske valuta. Her formulerte han også den økonomiske sammenheng at såkalt slett mynt fordriver god mynt fra sirkulasjonen. Denne loven er senere blitt kjent som Greshams lov. Han formulerte også en versjon av kvantitetsteorien for penger.
Kopernikus formulerte også Kopernikus’ teorem.
Død[rediger | rediger kilde]
Kopernikus døde i Frombork den 24. mai 1543. Det sies at han mottok den første utgaven av De revolutionibus samme dag som han døde, slik at han kunne ta farvel med sitt livsverk. Kopernikus ble angivelig gravlagt i katedralen i Frombork, hvor arkeologer uten hell forsøkte å finne hans levninger.
August 2005 fant et team ledet av Jerzy Gąssowski, leder ved arkeologi- og antropologiinstituttet i Pułtusk, noe de tror er Kopernikus’ levninger, etter å ha gjennomført en scanning under katedralens gulv. Funnet var et resultat av årelang leting, og oppdagelsen ble kunngjort først 3. november 2008, etter ytterligere granskning. Den kriminaltekniske eksperten Dariusz Zajdel fra Det polske politis sentrale kriminaltekniske laboratorium brukte skallen til å rekonstruere et ansikt som samstemte godt med ansiktstrekkene på et selvportrett av Kopernikus – blant annet en brukken nese og et arr under det venstre øyet. Eksperten fastgjorde også at skallen tilhørte en mann som hadde dødd i en alder av rundt 70 år – i samsvar med Kopernikus’ dødsalder. Graven var i dårlig stand, og ikke alle delene av skjelettet ble funnet. DNA fra beinrestene funnet i graven samstemte med hår fra en bok som tilhørte Kopernikus, og som nå befinner seg ved Uppsala universitet i Sverige.
22. mai 2010 ble Kopernikus' levninger gravlagt på nytt, samme sted som de ble funnet i 2005. På gravsteinen blir Kopernikus identifisert som grunnleggeren av den heliosentriske teori.
Det solsentrerte system[rediger | rediger kilde]
Ideen til det heliosentriske verdensbilde hadde Kopernikus klar rundt 1507. Mye av Om himmelsirklenes omdreininger var ferdig i 1530. Kopernikus ventet med å utgi boken fordi han ikke kunne finne direkte bevis for at jorden beveger seg.[2] Georg Joachim Rheticus publiserte et sammendrag av hans teori i 1540. Boken ble i sin helhet utgitt samme år som Kopernikus døde, i 1543.
Ifølge bokens forord var den solsentrerte modellen ment som en regnemodell til å forutsi planetenes posisjoner, i tråd med hvordan mange astronomer i antikken og middelalderen hadde tenkt om tidligere modeller. Dette forordet var imidlertid skrevet av Andreas Osiander for å dempe eller om mulig unngå kritikk fra aristotelikere. At planetene går i bane rundt sola mente Kopernikus selv som en reell fysisk beskrivelse. I den grad Kopernikus fryktet noen reaksjon på sin bok ser det ut til å ha vært å bli til latter blant aristotelikere.
Etnisitet og nasjonalitet[rediger | rediger kilde]
Kopernikus’ nasjonalitet og etnisitet har vært gjenstand for debatt. Hans far har vært beskrevet som polsk, mens moren hans hadde mest sannsynlig tysk bakgrunn. Familien kom opprinnelig fra den schlesiske landsbyen med samme navn (Coprnik, Copernik, Copirnik, Copernic, Kopernic, i dag Koperniki) i nærheten av Neisse. I det 14. århundre begynte familien å flytte til schlesiske og senere polske byer: Kraków (1367), Toruń (1400), og også Lwów. Kopernikus’ far kom fra Kraków, og nevnes i historiske kilder for første gang i 1448 som kobberhandler i Danzig (Gdańsk). Rundt 1458 flyttet han fra Kraków til Toruń, der han noen år senere giftet seg med Barbara, datter av Lucas Watzenrode den eldre. Watzenrode-familien hadde også sine røtter i Schlesien, i Świdnica-regionen (Schweidnitz), og bosatte seg i Toruń etter 1360.
Kopernikus’ fødeby, Toruń, var i astronomens tid en selvstendig byrepublikk innenfor stenderstaten kalt Det kongelige Preussen, en provins i Kongedømmet Polen, og hadde et tysk befolkningsflertall. Som følge av konflikten mellom Den tyske orden og de prøyssiske stendene og lavadelen hadde byen akseptert den polske kongens overhøyhet.
I dag er det vanligst å betrakte Kopernikus som polsk, men hvorvidt han burde tilskrives en nasjonalitet retrospektivt, er imidlertid omstridt. På Kopernikus’ tid spilte ikke nasjonaliteten en like viktig rolle som den gjør i dag, og folk betraktet seg vanligvis ikke primært som polakker eller tyskere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
