Somalia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 5°36′58″N 46°40′12″Ø

Jamhuuriyadda Soomaaliya
جمهورية الصومال
Jumhūriyyat aṣ-Ṣūmāl
Republikken Somalia

Flagg

Våpen
Flagg Riksvåpen
Hovedstad Mogadishu
Tidssone UTC+3
Areal
 – Totalt:
 – Vann:		 Rangert som nr. 43
637 657[a] km²
1,6 %
Befolkning
 – Totalt:		 Rangert som nr. 82
10 112 453[b]
Bef.tetthet 15,86 innb./km²
Styreform Føderal Republikk
President Hassan Sheikh Mohamud
Statsminister Abdi Farah Shirdon Saaid
Offisielle språk Somali og arabisk
Uavhengighet fra Italia og Storbritannia
1. juli 1960
Valuta Somalisk shilling (SOS)
Nasjonaldag 1.juli
Nasjonalsang Qolobaa Calakeed
ISO 3166-kode SO
Toppnivådomene .so
Kart over Republikken Somalia
Kart over Republikken Somalia
Somalia på Commons
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Somalia (somali: Soomaaliya, arabisk: الصومال, Aṣ-Ṣūmāl) er en stat på Afrikas horn. Somalia grenser i nordvest mot Djibouti, i vest mot Etiopia og i sør mot Kenya. I nord har landet kystlinje mot Adenbukta og i sørøst mot det Indiske hav. Somalia har den lengste kystlinjen på kontinentet, og terrenget består hovedsakelig av vidder og høyland. Det er varme forhold året rundt, sammen med periodiske monsunvinder og uregelmessig nedbør.

Somalia har en befolkning på rundt 10 millioner. Rundt 85% av innbyggerne er etniske somaliere, som historisk har bebodd den nordlige delen av landet. Etniske minoritetsgrupper utgjør resten av landets befolkning, i stor grad konsentrert i de sørlige regionene. Somalisk og arabisk er de offisielle språkene i Somalia. Begge tilhører den afro-asiatiske familie. De fleste innbyggerne er muslimer, hovedsakelig sunni.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Somalia ligger på en halvøy på Afrikas østkyst med Adengulfen mot nord og Indiahavet mot øst. Sammen med Eritrea og Djibouti kalles området Afrikas Horn. Kystlinjen er 3 025 km lang.

Landets to lengste elver er Juba og Shabeele.

Det høyeste fjellet er Shimbris 2 416 meter over havet.

Landet har naturlige forekomster av uran, samt store urørte reserver av jernmalm, tinn, bauxitt, kobber og naturgass. Det finnes også olje i landet.

Klima[rediger | rediger kilde]

På grunn av Somalias nærhet til ekvator er det ikke mye sesongvariasjon i klimaet. Det er varmt året rundt, med periodiske monsunvinder og uregelmessig nedbør. Gjennomsnittlig daglig maksimumstemperaturer er mellom 30 og 40° C, med unntak av høyereliggende områder langs østkysten, hvor virkningene av kalde luftstrømmer fra havet er merkbare. I Mogadishu, for eksempel, varierer gjennomsnittlig ettermiddagstemperatur mellom 28° C og 32° C i april. Noen av de høyeste gjennomsnittstemperaturer i verden er registrert i landet; Berbera på den nordvestlige kysten har en gjennomsnittlig maksimumstemperatur om ettermiddagen på over 38° C fra juni til september. For landet som helhet varierer døgnets minimumstemperaturen mellom ca 15 og 30° C. De største årlige variasjoner i klimaet forekommer i det nordlige Somalia, hvor temperaturene noen ganger stiger over 45 ° C i juli på de kystnære slettene og faller under frysepunktet i løpet av desember i høylandet. I denne regionen varierer relativ luftfuktighet fra ca 40% midt på ettermiddagen til 85% om natten, med noe sesongvekslinger. Til forskjell de fleste andre land på disse breddegrader varierer klimaforholdene i Somalia fra tørt i de nordøstlige og sentrale regionene til halvtørt i nordvest og sør. I nordøst faller det mindre enn 100 mm nedbør i året, mens det i de sentrale platåene faller mellom 200 og 300 mm. Den nordvestlige og sørvestlige delene av landet får betydelig mer regn, med et gjennomsnitt mellom 510 og 610 mm per år. De kystnære områdene er varme og fuktige hele året, mens innlandet vanligvis er tørt og varmt.[1]

Jordbruk og dyrehold følger vekslingene mellom fire sesonger som blir definert av vekslinger i vindmønsteret. Fra desember til mars er det Jilal, årets tøffeste tørkeperioden. Den viktigste regntiden kalles Gu, og varer fra april til juni. Denne perioden er kjennetegnet av en sørvestlig monsun som fornyer beitemarkene, spesielt på det sentrale platået, og en kort tid forvandler ørkenen til frodig vegetasjon. Den andre tørre sesongen varer fra juli til september og kalles Xagaa (uttales "Hagaa"). Den korteste regnperioden kalles Dayr og varer fra oktober til desember.

Demografi[rediger | rediger kilde]

  • Spedbarnsdødelighet: 12 % (anslag 2003)
  • Gjennomsnittlig levealder: 48,5 år (anslag 2006)
  • Etniske grupper: Somaliere 85 %, bantu og andre grupper 15%
  • Religiøs tilhørighet: Sunni-muslimer

Folkegrupper[rediger | rediger kilde]

Landet er preget av etniske klaner, som igjen er inndelt i underklaner.

De største klanene er:[trenger referanse]

  • Hawiya, i området ved kysten i sørøst, inkl. Mogadishu.
  • Isaak, i området Somaliland
  • Darod, i Puntland, Jubbaland
  • Rahanwein, i området i vest
  • Dir, i jubbaland, mudugland /puntlant, hiiraan, gedo, marko (også i Etiopia, Djibouti)

Det finnes også en del arabere fra Jemen og en del andre land.

Alle klanene består av underklaner og de klanene som er nevnt ovenfor er bare hovedklanene i den somaliske befolkningen. Klansystemet har skapt store konflikter innad i den somaliske befolkningen. Borgerkrigen som tidligere delte Somalia i to er et resultat av konflikter innad i klanene.

Språk[rediger | rediger kilde]

Offisielle språk er somali og arabisk. Somali blir også brukt litt i Etiopia og Kenya. På grunn av at Somalia har vært både italiensk, engelsk og fransk koloni inneholder språket i Nord-Somalia endel engelske ord, mens det i sør inneholder endel italienske ord. I somali benyttes latinske bokstaver og det leses fra venstre til høyre. Lang vokal skrives dobbel. For eksempel ville bake i Somalia bli skrevet som baake.

Religion[rediger | rediger kilde]

Hovedreligionen i Somalia er islam.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Somalias historie

I antikken var Somalia et viktig senter for handel med resten av den gamle verden, og ifølge de fleste forskere er landet blant de mest sannsynlige lokaliseringene for det sagnomsuste landet Punt. Fra middelalderen og framover fantes det flere betydelige somaliske imperier som dominerte handelen i regionen, blant annet sultanatene Ajuran, Adal, Warsangali og Geledi.

Mot slutten av 1800-tallet fikk britene og italienerne gjennom en rekke avtaler med de lokale statene kontroll over deler av kysten og etablerte britiske Somaliland og italiensk Somaliland. I de indre delene av landet lyktes det imidlertid Muhammad Abdullah Hassans Dervish-stat i å gjøre motstand mot det britiske imperiet og tvang britene gjentatte ganger til å trekke seg tilbake til kystregionen. Dervisjene ble til slutt beseiret i 1920 av britiske luftstyrker. Italia fikk under fascistisk styre full kontroll over den nordøstlige og sørlige deler av territoriet etter å ha ført en vellykket kampanje mot sultanatene Majeerteen og Hobyo. Den italienske okkupasjonen varte til 1941, da den ble erstattet av en britisk militær administrasjon. Etter verdenskrigens slutt forble nordvest Somalia et britisk protektorat, mens det tidligere italienske Somaliland i 1950 ble gjort til et "tilsynsområde" ("Trust territory") av FN, under italiensk administrasjon, med løfte om uavhengighet etter ti år. I 1960 ble de to områdene forent i Den somaliske republikk.

Etter selvstendigheten bygde det seg raskt opp interne spenninger og landet har med noen avbrudd vært i borgerkrig siden 1977.

Landet ble styrt av Muhammed Siad Barre fra 1970 til 1991, da han ble kastet av rivaliserende klanledere, men disse lykkes ikke i å samles om en erstatning, og landet har vært uten en fungerende regjering siden da.[2][3]

I 1993 ble en USA–ledet FN-styrke på 28 000 mann (UNOSOM I) sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten landets aksept, og Norge deltok også i disse styrkene. Aksjonen var mislykket. FN-styrkene led nederlag i Mogadishu, der 24 pakistanske soldater og 18 amerikanere drept. Bildene av døde amerikanske soldater som ble slept etter biler gjennom Mogadishus gater gikk verden rundt, og utgjorde et betydelig pr–messig og moralsk nederlag for de amerikanske styrkene. (Hendelsene dannet senere grunnlaget for filmen Black Hawk Down.) Etter to år ble styrkene trukket tilbake i 1995.[4][5]

Den nordvestlige delen, Somaliland, erklærte seg selvstendig i 1991, og den nordøstlige regionen Puntland i 1998, men ingen av dem er internasjonalt anerkjent. En grensetvist pågår mellom de to statene om to grenseprovinser inne på Somalilands område. De to provinsene, som sammen utgjør den nordlige halvparten av Somalia, er et rolig område uten krig, i motsetning til den sørlige delen av landet. Både i Somaliland og Puntland har det på fredelig vis vært gjennomført demokratiske valg.

Ut over 90–tallet dannet det seg et nettverk av Sharia-domstoler (ICU, Unionen av islamske domstoler), som oppnådde stadig mer makt i landet. USA mente imidlertid at dette nettverket hadde forbindelser til Al-Qaida, og at det har holdt skjult deltakere fra bombeangrepene mot amerikanske ambassader i Afrika på slutten av 90–tallet. Med den begrunnelsen har USA arbeidet aktivt for at islamistene ikke skal få etablere en stat. Det har samtidig blitt påpekt at Somalia etter geologenes beregninger sitter på store oljeresurser, og at landet også av den grunn har strategisk betydning for USA.[3][6]

Et historisk dårlig forhold mellom det tradisjonelt kristne Etiopia og det tradisjonelt muslimske Somalia har samtidig også blitt forverret av økende religiøse motsetninger, og av territorielle konflikter mellom de to landene.[3][2]

Under en konferanse i Djibouti i 2000 valgte klanlederne Abdulkassim Salat Hassan som president for en nasjonal regjering, og etter langvarige fredssamtaler besluttet politikere og krigsherrer i 2004 å danne et parlament.[2]

Islamistene har imidlertid vunnet frem sør i landet. I juni 2006 erobret Islamic Court Union (ICU) Mogadishu etter de hardeste kampene i hovedstaden på mange år, og sendte koalisjonen av krigsherrer på flukt nordover.[2]

Med hjelp fra kristne etiopiske styrker tok den Afrikanske union, FN og en koalisjon av krigsherrer støttet av USA, tilbake makten over hovedstaden på slutten av 2006. ICU kjempet mot, og hadde på slutten av 2008 tatt tilbake kontrollen over det meste av det sørlige Somalia. Samtidig stod innbyggerne i Somalia mitt oppe i en humanitær krise. Krig, økte matvarepriser og tørke gjorde situasjonen prekær i enkelte områder i landet.[2][3][7]

I januar 2009 trakk Etiopia sine tropper ut av landet, og en rask militær fremgang for ICU fulgte. I mai 2009 var Mogadishu igjen truet, og president Sheikh Sharif Sheikh Ahmad måtte på ny be om støtte fra andre land. I juli 2009 var det fremdeles harde kamper i hovedstaden.[2][8][9]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

I områdene som kontrolleres av ICU brukes sharialovgivning, og det nettverket disse domstolene utgjør danner utgangspunktet for et statsystem. Opp mot dette systemet står det parlamentariske, støttet av en koalisjon mellom klanledere og krigsherrer og Den afrikanske union, FN.[2][3]

Forholdet til Norge[rediger | rediger kilde]

Fra julen 1992 til 1995 deltok Norge med til sammen 260 soldater til FN–styrken som var stasjonert i landet. Svært lite nyheter nådde det norske folk om styrkenes handlinger, men internt i forsvaret beskrives operasjonene i ettertid som «tragisk og grisete». Tidligere offiserer og soldater beskriver både maktovergrep fra norske styrker og en rekke trefninger der sivile somaliere ble drept.[5]

Også senere har Norge engasjert seg aktivt i konflikten, og har blant annet sammen med USA tatt initiativ til og ledet den internasjonale kontaktgruppen for Somalia.[10][11]

Norge har også vært økonomisk bidragsyter til overgangsregjeringen i Somalia. Blant annet gav regjeringen i mai 2009 26 millioner kroner til sikkerhetssektoren i landet.[12] Kritikk for dette engasjementet har blant annet kommet fra Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Han hevder den norske regjeringen overser alvorlige brudd på menneskerettighetene fra somaliske myndigheter og deres støttespillere. Han finner støtte til dette i en Amnesty–rapport hvor det hevdes at alle partene begår grove menneskerettighetsbrudd.[13][14]

Etter 2005 har det også vært en jevn økning i piratangrep og kapring av skip langs Somalias kyst. I desember 2008 støttet Norge en FN–resolusjon foreslått av USA om at fremmede makter skulle ha rett til å forfølge Somaliske pirater inn på land. I februar 2009 besluttet den norske regjeringen også å delta i EU–styrken som patruljerer kysten utenfor Somalia med fregatten KNM Fridtjof Nansen. Norge har en egeninteresse i disse farvannene, i og med at ca. 1 000 av 20 000 fartøyer som årlig passerer der er norskeide.[15][16]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Før borgerkrigen ble Somalia delt inn i atten regioner som igjen ble delt inn i distrikter.

Somalias administrative regioner
  1. Awdal
  2. Bakool
  3. Banaadir
  4. Bari
  5. Bay
  6. Galguduud
  7. Gedo
  8. Hiiraan
  9. Jubbada Dhexe
  10. Jubbada Hoose
  11. Mudug
  12. Nugaal
  13. Sanaag
  14. Shabeellaha Dhexe
  15. Shabeellaha Hoose
  16. Sool
  17. Togdheer
  18. Woqooyi Galbeed

På en de facto basis, er Nord Somalia nå delt mellom kvasi-selvstendige stater i Puntland, Khaatumo State of Somalia, Somaliland. Sør er nominelt kontrollert av den føderale overgangsregjeringen, men er faktisk styrt av islamistiske grupper, bortsett noen bydeler i Mogadishu. Under de facto ordningene er det nå 27 regioner i Somalia.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ifølge CIA og Central Bank of Somalia, selv om de opplever sivil uro, har Somalia opprettholdt en sunn uformelle økonomien, i hovedsak basert på husdyr, remittering / pengeoverføring selskaper og telekommunikasjon. På grunn av en mangel på formelle offentlige statistikk og den siste borgerkrig, er det vanskelig å måle størrelsen eller vekst i økonomien. For 1994, [CIA] anslått BNP på $ 3,3 milliarder kroner i 2001, ble det anslått å være $ 4.1 milliarder. Innen 2009, CIA anslått at BNP hadde vokst til $ 5731 millioner, med en anslått reell vekst på 2,6%. Ifølge en 2007 britiske Chambers of Commerce rapport, privat sektor vokste også, særlig i tjenesteytende sektor. I motsetning til pre-borgerkrig periode da de fleste tjenester og den industrielle sektoren var statlig, har det vært betydelig, om enn unmeasured, private investeringer i næringsvirksomhet, og dette har i stor grad blitt finansiert av den somaliske fra vesten, og omfatter handel og markedsføring, penger transporttjenester, transport, kommunikasjon, fiskeri utstyr, flyselskaper, telekommunikasjon, utdanning, helse, bygging og hoteller. Libertarian økonom Peter T. Leeson tilskriver dette økt økonomisk aktivitet til den somaliske sedvanerett (referert til som Xeer), som han antyder gir et stabilt miljø for å drive forretninger i. The Central Bank of Somalia viser at landets BNP per innbygger er $ 333, noe som er lavere enn for Kenya på $ 350, men bedre enn for Tanzania på $ 280, så vel som Eritrea på $ 190 og Etiopia på $ 100. Setter CIA Somalias BNP per innbygger på 600 dollar. Ca 43% av befolkningen lever på mindre enn $ 1 om dagen, med ca 24% av de som finnes i urbane områder og 54% bor på landsbygda.

Som med nabolandene, består Somalias økonomien i både tradisjonell og moderne produksjon, med en gradvis forskyvning i favør av moderne industrielle teknikker slår rot. Ifølge Central Bank of Somalia, ca 80% av befolkningen er nomader eller semi-nomadiske gjetere, som holder geiter, sauer, kameler og storfe. Nomadene også samle harpiks og tannkjøtt å supplere sin inntekt. Landbruket er den viktigste økonomiske sektor. Det står for ca 65% av BNP og sysselsetter 65% av arbeidsstyrken. Husdyr bidrar med ca 40% til BNP og mer enn 50% av eksportinntektene [Andre viktigste eksport inkluderer fisk, kull og bananer;. Sukker, sorghum og mais er produkter for det innenlandske markedet. Ifølge Central Bank of Somalia, import av varer totalt ca $ 460 millioner per år, overgår samlede importen før starten på borgerkrigen i 1991. Eksport, som totalt ca $ 270 millioner årlig, har også overgått før krigen samlede eksport nivåer. Somalia har et handelsunderskudd på ca $ 190 000 000 per år, men dette er overskredet med pengeoverføringer sendt av somaliere i diaspora, anslått til å være rundt 1 milliard dollar. Med fordelen av å ligge nær den [arabiske halvøya], har somaliske handelsmenn stadig begynt å utfordre Australia tradisjonelle dominans over den Arabiske golfens husdyr og kjøtt-markedet, tilbyr kvalitet dyr til meget lave priser. Som svar har Gulf arabiske stater begynte å foreta strategiske investeringer i landet, med Saudi-Arabia bygningen husdyr eksport infrastruktur og De forente arabiske emirater kjøper store landbruksområder. Somalia er også en stor verden leverandør av røkelse og myrra.

Den beskjedne industrielle sektoren, basert på foredling av landbruksprodukter, regnskap for 10% av Somalias BNP. Opp til 14 private flyselskapet bedrifter som opererer 62 fly nå også tilby kommersielle flyreiser til internasjonale steder, inkludert Daallo Airlines. Med konkurransedyktige priser flybilletter, har disse selskapene bidratt støtte opp Somalias travle handel nettverk. I 2008 signerte Puntland regjeringen en multi-million dollar avtale med Dubais Lootah Group, en regional industrikonsern som opererer i Midtøsten og Afrika. I henhold til avtalen, er den første fasen av investeringen verdt DHS 170 m og vil se et sett av nye selskaper etablert for å betjene, administrere og bygge Bosaso er frihandel sone og havet og lufthavnanlegg. Den Bosaso Airport Selskapet er planlagt å utvikle flyplassen komplisert å møte internasjonale standarder, blant annet en ny 3,4 km rullebane, hoved-og hjelpesystemer bygninger, taxi og forkle områder, og sikkerhet utkant. Før utbruddet av borgerkrigen i 1991, ble omtrent 53 statseide små, mellomstore og store industribedrifter kantret, med den påfølgende konflikten ødelegge mange av de andre næringene. Men først og fremst som følge av betydelig lokal investering av somaliere fra vesten, har mange av disse småskala anlegg gjenåpnet og nyere de har blitt opprettet. Sistnevnte inkluderer fisk-hermetikk og kjøtt-prosessanlegg i nordområdene, samt ca 25 fabrikker i Mogadishu-området, som produserer pasta, mineralvann, søtsaker, plastposer, stoff, huder og skinn, vaskemidler og såpe, aluminium , skum madrasser og puter, fiskebåter, gjennomføre emballasje, og stein behandling. I 2004, en $ 8,300,000 Coca-Cola tapperi også åpnet i byen, med investorer praie fra ulike valgkretser i Somalia. Utenlandske investeringer også inkludert multinasjonale selskaper som General Motors og Dole frukt.

Norsk- og internasjonal bistand til Somalia i perioden 1967 - 2009[rediger | rediger kilde]

*Vær oppmerksom på at det ikke finnes fullstendig informasjon om sektor eller partner før 1980, og at det er brukt ulike klassifiseringssystemer i periodene 1980-1998 og fra og med 1999.

År Mill. NOK* Mill. USD Mill. USD Mill. USD
Norge; bilateral bistand (NOK) til Somalia
(Kilde: Norad)[17]		 Norge; Netto bilateral bistand DAC (USD) til Somalia[18] Totalt; Netto bilateral bistand (USD) til Somalia[19] Netto offisiell- utviklingshjelp og bistand (USD) til Somalia[20]
1967 2&0&0 2&0&0 3&501&12.24&12,24 3&501&14.41&14,41
1968 2&0&0 2&0&0 3&501&29.6&29,60 3&501&31.9&31,90
1969 2&0&0 2&0&0 3&501&27.54&27,54 3&501&32.96&32,96
1970 2&0&0 2&0&0 3&501&21.11&21,11 3&501&27.62&27,62
1971 2&0&0 2&0&0 3&501&25.77&25,77 3&501&30.57&30,57
1972 2&0&0 2&0&0 3&501&18.41&18,41 3&501&29.73&29,73
1973 2&0&0 2&0&0 3&501&28.25&28,25 3&501&47.74&47,74
1974 2&0&0 2&0&0 3&501&20.23&20,23 3&501&80.81&80,81
1975 2&0&0 2&0&0 3&501&46.51&46,51 3&502&148.68&148,68
1976 2&0&0 2&0&0 3&501&44.59&44,59 3&502&101.15&101,15
1977 3&499&0.85&0,85 3&499&0.16&0,16 3&501&44.57&44,57 3&502&190.75&190,75
1978 2&0&0 2&0&0 3&501&59.51&59,51 3&502&195.07&195,07
1979 2&0&0 2&0&0 3&501&68.07&68,07 3&502&218.34&218,34
1980 3&500&3.53&3,53 3&499&0.71&0,71 3&502&176.29&176,29 3&502&431.71&431,71
1981 3&500&6.48&6,48 3&500&1.13&1,13 3&502&180.5&180,50 3&502&371.92&371,92
1982 3&501&18.8&18,80 3&500&2.91&2,91 3&502&180.57&180,57 3&502&459.14&459,14
1983 3&501&19.54&19,54 3&500&2.68&2,68 3&502&171.05&171,05 3&502&340.85&340,85
1984 3&500&2.78&2,78 3&499&0.34&0,34 3&502&212.37&212,37 3&502&347.47&347,47
1985 3&501&23.51&23,51 3&500&2.74&2,74 3&502&173.67&173,67 3&502&350.6&350,60
1986 3&501&10.64&10,64 3&500&1.44&1,44 3&502&364.56&364,56 3&502&506.39&506,39
1987 3&500&4.41&4,41 3&499&0.65&0,65 3&502&407.87&407,87 3&502&586.96&586,96
1988 3&500&4.93&4,93 3&499&0.76&0,76 3&502&326.22&326,22 3&502&431.61&431,61
1989 3&500&4.63&4,63 3&499&0.67&0,67 3&502&302.13&302,13 3&502&417.5&417,50
1990 3&500&6.62&6,62 3&500&1.06&1,06 3&502&310.29&310,29 3&502&491.39&491,39
1991 3&500&6.45&6,45 3&500&1&1,00 3&502&151.51&151,51 3&502&185.34&185,34
1992 3&501&36.71&36,71 3&500&5.91&5,91 3&502&540.29&540,29 3&502&653.53&653,53
1993 3&501&64.78&64,78 3&500&9.13&9,13 3&502&728.63&728,63 3&502&890.62&890,62
1994 3&501&44.76&44,76 3&500&6.34&6,34 3&502&471.62&471,62 3&502&534.92&534,92
1995 3&501&38.32&38,32 3&500&6.05&6,05 3&502&133.81&133,81 3&502&187.83&187,83
1996 3&501&38.32&38,32 3&500&5.93&5,93 3&501&61.15&61,15 3&501&87.94&87,94
1997 3&501&67.82&67,82 3&500&9.59&9,59 3&501&69.91&69,91 3&501&80.81&80,81
1998 3&501&61.47&61,47 3&500&8.15&8,15 3&501&60.19&60,19 3&501&80.35&80,35
1999 3&501&81.15&81,15 3&501&10.41&10,41 3&501&95.4&95,40 3&502&114.65&114,65
2000 3&502&176.88&176,88 3&501&20.11&20,11 3&501&79.73&79,73 3&502&101.01&101,01
2001 3&502&111.28&111,28 3&501&12.37&12,37 3&502&113.45&113,45 3&502&147.73&147,73
2002 3&502&203.19&203,19 3&501&25.44&25,44 3&502&125.89&125,89 3&502&190.97&190,97
2003 3&502&283.33&283,33 3&501&40.02&40,02 3&502&153.62&153,62 3&502&173.69&173,69
2004 3&502&227.04&227,04 3&501&33.69&33,69 3&502&175.41&175,41 3&502&198.68&198,68
2005 3&502&201.77&201,77 3&501&31.32&31,32 3&502&202.25&202,25 3&502&236.95&236,95
2006 3&502&216.61&216,61 3&501&33.77&33,77 3&502&351.68&351,68 3&502&390.95&390,95
2007 3&502&252.76&252,76 3&501&43.14&43,14 3&502&335.32&335,32 3&502&384.14&384,14
2008 3&502&252.14&252,14 3&501&44.18&44,18 3&502&704.73&704,73 3&502&758.26&758,26
2009 3&502&209.31&209,31 N/A N/A N/A
Total: NOK 3&503&2680.77&2 680,77 USD 3&502&361.8&361,80 USD 3&503&7806.51&7 806,51 USD 3&504&11474.39&11 474,39

Økonomiske nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 2,39 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 2,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 2,6 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser -7,0 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser (US$) 0,8 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse -0,03 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp 0,36 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 265 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Etter utbruddet av borgerkrigen i 1991, ble oppgaven med å kjøre skoler i Somalia først tatt opp av samfunnets utdanning komiteer etablert i 94% av de lokale skolene. Mange problemer hadde oppstått med hensyn til tilgang til utdanning i distriktene og langs kjønn linjer, kvaliteten på opplæringstilbodet, respons av skolens læreplaner, pedagogiske standarder og kontroller, ledelse og planlegging kapasitet, og finansiering. For å møte disse bekymringene, er utdanningspolitikk under utvikling som er rettet mot guiding Scholastic prosessen. I den autonome [Puntland-regionen], har sistnevnte en kjønnsnøytral nasjonal utdanningspolitikk kompatibel med verdens standarder, slik som de som er beskrevet i konvensjonen på barnets rettigheter (CRC) og konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW). Eksempler på dette og andre pedagogiske tiltak i arbeidslivet er den regionale regjeringens lovfesting av lovgivning som tar sikte på å sikre den pedagogiske interessene til jenter, fremme veksten av en Early Childhood Development (ECD) program utviklet for å nå foreldre og omsorgspersoner i sine hjem så vel som i de ECD sentre for 0-5 år gamle barn, og innføre incentiv pakker for å oppmuntre lærere til å arbeide i avsidesliggende områder.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for utdanning i Somalia, og fører tilsyn med landets primære, sekundære, tekniske og yrkesfaglige skoler, samt primær og teknisk lærerutdanning og ikke-formell utdanning. Ca 15% av statsbudsjettet fordeles mot skolenes instruksjon. Den autonome Puntland og Somaliland makro-regioner opprettholde sine egne undervisningsdepartementer. I 2006 var Puntland den andre territorium i Somalia etter Somaliland å innføre gratis barneskoler, med lærere nå får sin lønn fra Puntland administrasjon. Fra 2005/2006 til 2006/2007, var det en betydelig økning i antall skoler i Puntland, opp 137 institusjoner fra bare ett år tidligere. I samme periode har antall klasser i regionen økt med 504, med 762 flere lærere også tilbyr sine tjenester. Totalt student påmelding økte med 27% fra året før, med jenter henger bare litt bak gutter til stede i de fleste regioner. Den høyeste klassen påmelding ble observert i den nordligste Bari regionen, og laveste var observert i under-befolkede [Ayn regionen]. Fordelingen av klasserommene var nesten likt delt mellom urbane og rurale områder, med marginalt flere elever og instruktører underviser klasser i urbane områder.

Høyere utdanning i Somalia er nå i stor grad privat. Flere universiteter i landet, inkludert Mogadishu Universitet, har blitt scoret blant de 100 beste universitetene i Afrika til tross for det harde miljøet, som har blitt hyllet som en triumf for gress-røttene initiativer. Andre universiteter også tilbyr høyere utdanning i Sør inkluderer Benadir University, Somalia National University, Kismayo University og University of Gedo. I [Somaliland], er det levert av Amoud University, Universitetet i Hargeisa, Somaliland University of Technology og Burao University. Qu'ranic skoler (også kjent som duqsi) forblir den grunnleggende system av tradisjonell religiøs opplæring i Somalia. De gir islamsk utdanning for barn, og dermed fylle en klar religiøs og sosial rolle i landet. Kjent som den mest stabile lokale, ikke-formell system for utdanning som gir grunnleggende religiøs og moralsk undervisning, hviler deres styrke på samfunnets støtte og deres bruk av lokalproduserte og allment tilgjengelig undervisningsmateriell. Den Qu'ranic system, som lærer flest studenter i forhold til andre pedagogiske sub-sektorer, er ofte det eneste systemet tilgjengelig for somaliere i nomadisk forhold til urbane områder. En studie fra 1993 fant blant annet at ca 40% av elevene i Koranens skoler var jenter. For å adressere mangler i religionsundervisning, den somaliske regjeringen på sin egen del også etablerte senere departementet Endowment og islamske saker, der Koranens utdanning er nå regulert.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Folklore[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange myter og sagn om hvordan Somalia ble til. En av dem går ut på at Somalia ble til da en flodbølge i stor dimensjon, kalt somal, skylte store mengder fisk inn mot land langs hele Somalias kystgrense. Lukten av fisk spredte seg raskt over hele Afrika. Det var et folk, kalt ia-folket, som oppdaget disse store mengdene med mat, og de så muligheten til å bosette seg i det området som i dag heter Somalia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hadden, Robert Lee. 2007. "The Geology of Somalia: A Selected Bibliography of Somalian Geology, Geography and Earth Science." Engineer Research and Development Laboratories, Topographic Engineering Center
  2. ^ a b c d e f g «Country profile: Somalia». BBC. 2. juli 2009. Besøkt 27. juli 2009. 
  3. ^ a b c d e «Afrikansk land i full oppløsning». Aftenposten. 2. januar 2007. Besøkt 28. juli 2009. 
  4. ^ «UNITED NATIONS OPERATION IN SOMALIA I UNOSOM I (April 1992 - March 1993)». FN. 2003. Besøkt 27. juli 2009. 
  5. ^ a b «Norske soldater drepte sivile». NRK Nyheter. 26. februar 2007. Besøkt 27. juli 2009. 
  6. ^ «Carl Bloise: More Blood For Oil». Third World Traveler. 16. januar 2007. Besøkt 28. juli 2009. 
  7. ^ «Somalia i ny krise». NRK Nyheter. 4. juni 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  8. ^ «Nye harde sammenstøt i Somalia». NRK Nyheter. 12. juli 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  9. ^ «Hjelpearbeiderne flykter». NRK Nyheter. 10. juli 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  10. ^ «Somalia». Utenriksdepartementet. Besøkt 27. juli 2009. 
  11. ^ «Norge tar opp jakten på somaliske pirater». Adressa. 27. februar 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  12. ^ «Norge vil gi 26 millioner til sikkerhetssektoren i Somalia». Utenriksdepartementet. 8. mai 2009. Besøkt 27. juli 2009. 
  13. ^ «Norge overser overgrep i Somalia». NRK Nyheter. 6. mars 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  14. ^ «Partene i Somalia begår overgrep». NRK Nyheter. 6. mai 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  15. ^ «Jonas til kamp mot sjørøveriet». VG. 16. desember 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  16. ^ «Marinejegere mot pirater». Adressa. 27. juli 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  17. ^ Norad. Norsk bistand til Somalia i perioden 1977 - 2009
  18. ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Norway (US dollar) in Somalia
  19. ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Total (US dollar) in Somalia
  20. ^ Trading Economics Net official development assistance and official aid received (US dollar) in Somalia
V • D • R
Medlemmer av den arabiske liga
Medlemmer

Algerie · Bahrain · Djibouti · Egypt · De forente arabiske emirater · Irak · Jemen · Jordan · Qatar · Komorene · Kuwait · Libanon · Libya · Marokko · Mauritania · Oman · Palestina · Saudi-Arabia · Somalia · Sudan · Syria1 · Tunisia

 Emblem of the Arab League.svg
Observatører

Brasil  · Eritrea  · India  · Venezuela
1 Utestengt siden 16. november 2011 grunnet håndteringen av opprøret i landet.
V • D • R
Medlemmer av Den afrikanske union (AU)
Cartography of Africa.svg
V • D • R
Land og territorier i Afrika
Selvstendige stater Afrika
Har begrenset anerkjennelse
Transkontinentale stater2
Avhengige områder
1 Omstridt internasjonal anerkjennelse. Blant annet anerkjent av Den afrikanske union (AU), men ikke av Marokko. 2 Territorier tilhørende stater som ligger utenfor kontinentet.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Somalia&oldid=13832805»