Okser
| Okser | |
|---|---|
 Gnu (kuantiloper) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Bovidae Gray, 1821 |
| Norsk(e) navn: | okser, oksefamilien, kvegfamilien, slirehorndyrfamilien |
| Hører til: | drøvtyggere, hvaler og klovdyr, pattedyr |
| Antall arter: | 140 |
| Habitat: | svært varierende |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis og Australia |
| Delgrupper: | |
Okser eller kvegdyr (Bovidae) er en stor familie klovdyr som inkluderer bøfler, bisoner, antiloper, gaseller, og både ville og tamme kyr, sauer, geiter og vannbøfler. De største oksedyrene veier godt over tonnet og har en skulderhøyde på to meter. De minste veier rundt tre kilo og er ikke større enn en stor tamkatt. Noen er kraftige og muskuløse, andre lettbygd med små kropper og lange bein. Mange arter trekker sammen i store grupper med komplekse sosiale strukturer, mens andre stort sett holder seg for seg selv. Oksedyrene finnes i mange ulike habitater, fra ørken til tundra og fra tette tropiske skoger til bart fjell.
Alle medlemmene i denne familien er planteetere og har fire mager som gjør at de fleste artene kan fordøye føde som er for næringsfattig for mange andre dyr, hovedsakelig gress. Ingen dyr er i stand til å fordøye cellulose direkte: på samme måte som (for eksempel) kenguruer og termitter, må oksedyr lite på bakterier i magen som bryter ned cellulosen ved gjæring.
På grunn av størrelsen og vekten på det komplekse fordøyelsessystemet, har mange oksedyr en solid, stutt kroppsbygning; de mer grasiøse medlemmene av familien pleier å være mer selektive i matveien.
Underfamilier[rediger | rediger kilde]
De åtte underfamiliene som listes nedenfor er i henhold til Hernandez-Fernandez og Vrba, 2005.[1] Det har imidlertid vært knyttet stor usikkerhet til klassifiseringen i denne familiegruppen. Nedenfor ligger derfor litt ny informasjon fra en stor studie som ble publisert i 2013.
- Bovinae (oksedyr)
- Antilopinae (antiloper og gaseller)
- Cephalophinae (duikere)
- Reduncinae (vann- og rørbukker)
- Aepycerotinae (impala)
- Caprinae (sauer og geiter)
- Alcelaphinae (kuantiloper)
- Hippotraginae (hesteantiloper)
Resultatene fra en ny studie, publisert av Faysal Bibi i 2013 på BMC Evolutionary Biology,[2] gir et nytt bilde av denne gruppen, samt noen svar forskningen til nå ikke har kunnet gi oss. Studien deler Bovidae inn i ni undergrupper (stammer); Boselaphini, Tragelaphini, Bovini, Hippotragini, Alcelaphini, Caprini, Reduncini, Cephalophini og Antilopini. Studien viser også at Moschidae (moskushjorter) er søstergruppen til Bovidae.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hernandez-Fernandez, M., and E. S. Vrba. 2005. A complete estimate of the phylogenetic relationships in Ruminantia: a dated species-level supertree of the extant ruminants. Biological Review; 80: 269-302.
- ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI:10.1186/1471-2148-13-166. Besøkt 2014-02-28
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Commons: Kategori:Bovidae – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Bovidae – detaljert artsinformasjon |
.jpg){kind=small}
