Water
Dit artikel is gesjreve in 't Mestreechs. 't Weurt gewaardeerd óm in dit artikel 't Mestreechs aan te hauwe of aan te gaeve welk anger dialek gebroek is.
Water | |
---|---|
|
|
|
|
Molecuulformule | H2O |
SMILES | |
IUPAC | diwaterstofoxide |
Andere namen | Water |
CAS-nummer | 7732-18-5 |
EINECS-nummer | 231-791-2 |
EG-nummer | |
VN-nummer | |
Beschrijving | {{{Beschrijving}}} |
Vergelijkbaar met | |
Carcinogeen | |
Hygroscopisch | |
Risico (R) en veiligheid (S) |
R-zinnen: |
Omgang | |
Opslag | |
ADR-klasse | |
MAC-waarde | |
LD50 (ratten) | mg/kg |
LD50 (konijnen) | mg/kg |
MSDS-fiches | |
|
|
Aggregatietoestand | Vloeistof |
Kleur | Kleurloos |
Dichtheid | {{{Dichtheid}}} g/cm³ |
Molmassa | 18,01 g/mol |
Smeltpunt | 0 °C |
Kookpunt | 100 °C |
Vlampunt | °C |
Zelfontbrandings- temperatuur | °C |
Dampdruk | Pa |
Brekingsindex | 1,333 (589 nm, 20 °C) |
Oplosbaarheid in water | g/L |
Goed oplosbaar in | Ethanol, methanol, azijnzuur, aceton, acetonitril |
Slecht oplosbaar in | Apolaire oplosmiddelen |
Onoplosbaar in | |
Dipoolmoment | D |
Viscositeit | Pa·s |
Kristalstructuur | |
ΔfG |
kJ/mol |
ΔfG |
kJ/mol |
ΔfG |
kJ/mol |
ΔfH |
kJ/mol |
ΔfH |
kJ/mol |
ΔfH |
kJ/mol |
S |
J/mol·K |
S |
J/mol·K |
S |
J/mol·K |
C |
J/mol·K |
Evenwichtsconstanten | {{{Evenwicht}}} |
|
|
Klassieke analyse | Karl Fischer-titratie |
Spectra | |
Boe meugelek zienn SI-einhede gebruu. |
Water is 'n chemische verbinding vaan ein zuurstofatoom en twie waterstofatome (H2O). Water is e stof die prominent aonwezig is op Eerd, mie es 70% vaan de oppervlakte besteit oet water. Al 't leve is aofhaankelek vaan water. 't Is daoneve de einige stof die vrij in de netuur in alle dreij de fases (vas, vloeibaar, gaas) veurkeump.
Dipool[bewirk | brón bewèrke]
Water is zoe speciaal umtot t een dipool is. Dit keump umtot 't eine zuurstofatoom väöl mie elektronegatief is. Dat wil zègke: Zuurstof "wilt" geere elektrone, dewijl waterstof ze leever aofsteit. Daordoor zweve de elektrone van 't ganse molecuul procentueel mie bij zuurstof es bij waterstof, boedoor 't zuurstofgedeilte een bitteke negatief gelaoje is, en 't waterstofgedeilte e bitteke positief gelaoje. Doortot zuurstof auch nog twie vrije elektronepare heet, weurt dit effect nog versterk. Daardoor trèkke de molecule z'ch sterk aon, boedoor waterstofbrögke gevörmp weure. In vergelieking mèt aander stoffe heet water daordoor e lieg smeltpunt, en e hoeg kookpunt. Dit is auch de reijje boeveur zoeväöl stoffe zoe good oplosse in water. Apolaire stoffen - zoes vèt - losse daorentege neet good op in water. De werking vaan hiel väöl stoffe , berus op die dipool. Zoe werk zeip doortot e zeipmolecuul 'ne apolaire "start" (dee zich vastbit in 't vèt), en 'ne polaire kop. Dee polaire kop los good op in water, en daordoor los 't zeipmolecuul, dat z'ch vasgeboonde heet aon 't vètmolecuul op in water. Zoe zien apolaire stoffe toch op te losse.