Østerrike-Ungarn
Koordinater: 48°12′N 16°21′Ø Østerrike-Ungarn, dobbeltmonarkiet, eller Kaiserliche und Königliche Monarchie, er benevnelsen på den stat som bestod av keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn, som var forent i en personalunion i årene 1867–1918. Det fulle, offisielle navnet lød Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone (Kongerikene og landene representert i Riksrådet og Den hellige ungarske Stefanskrones land). Landet er regnet som en av Europas fem stormakter mens det eksisterte, men var i motsetning til de fire andre (Storbritannia, Frankrike, Det tyske keiserdømmet og Det russiske keiserdømmet) et multietnisk lappeteppe uten noen klar etnisk majoritet, og ble derfor oppløst etter første verdenskrig, hvor seiersherrene mente at hver nasjonalitet skulle i størst mulig grad ha sitt eget land. Riket besto av dagens Østerrike, Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, store deler av Serbia og Romania og mindre deler av Italia, Montenegro, Polen og Ukraina.
Innhold
Opprettelsen[rediger | rediger kilde]
Opptakt[rediger | rediger kilde]
Den østerriksk-prøyssiske krig, også kalt den tyske krig, den tyske brødrekrig eller samlingskrigen, ble utkjempet i 1866 mellom Keiserriket Østerrike og kongeriket Preussen om lederskapet i Det tyske forbund. Den endte med Preussen og dennes alliertes seier over Østerrike. Preussen overtok dermed den lederposisjon blant de tyske statene som Østerrike tidligere hadde hatt, og grunnla Det nordtyske forbund. Året etter ble Østerrike-Ungarn opprettet.
For de andre tysktalende statene ble det dermed den «lilletyske løsning» som ble valgt da Tyskland ble samlet som nasjonalstat under den fransk-prøyssiske krig få år senere, altså uten de tyske områdene i Østerrike-Ungarn.
Mot den andre grensen på den italienske halvøy hadde også Østerrike mistet innflytelse. Den generelle nedgangen i innflytelse i Europa for Østerrike ga derfor grunnlaget for at radikale grep måtte tas.
Avtalen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Ausgleich
Bakgrunnen for dannelsen av denne personalunionen var et kompromiss mellom tyskerne i Østerrike-Böhmen og madjarene i Ungarn. Selv om tyskerne utgjorde mindre enn halvparten av befolkningen i Østerrike og madjarene tilsvarende i Ungarn, hadde de to gruppene kontroll over de andre folkeslagene i områdene, nemlig i Østerrike italienere, slovenere, tsjekkere, polakker og rutenere (dagens vest-ukrainere) og i Ungarn slovaker, kroater, bosniere, serbere og transsilvanere (rumenere).
Den østerrikske og ungarske delen av personalunionen var ellers likestilt, de hadde sine egne parlamenter og forfatninger og brukte sine egne språk, og blandet seg ikke i hverandres anliggender. De var knyttet sammen kun gjennom sin felles hersker.
Landområder[rediger | rediger kilde]
Østerrike-Ungarn var veldig dominerende i Sentral-Europa og på det nordvestlige Balkan.
Til den østerrikske delen, Cisleithania, hørte de habsburgske arvelandene, Böhmen, Mähren, syd-Schlesien, Galicia og Lodomeriea, Bukovina, Salzburg, Istria og Dalmatia. Det egentlige Ungarn, som inkluderte det nåværende Slovakia, utgjorde sammen med Siebenbürgen (Transilvania), Slovenia og Kroatia den ungarske delen av riket. Bosnia-Hercegovina var fra 1908 et felles område, et såkalt kondominium, for Østerrike og Ungarn.
Imperiet hadde i motsetning til de andre stormaktene nesten ingen landområder/kolonier utenfor Europa, kun en garnison i Tianjin i Kina som det fikk som en del av Åttenasjonsalliansen som slo ned bokseropprøret.
Kronland[rediger | rediger kilde]
Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen (Transleithania) større selvstendighet. Den østerrikske riksdelen (Cisleithania) bestod av femten såkalte Kronländer («kronland»). Selv om disse ikke var autonome, hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.
Østerrikes kronland før første verdenskrig var:
Delstat | Hovedstad | Innbyggere | Areal | Statsform | |
---|---|---|---|---|---|
(antall 1910) | (derav tyskspråklig) | (km²) | |||
Böhmen | Prag (Praha) | 6 770 000 | 37 % | 51 948 | kongerike |
Bukovina | Czernowitz (Tsjernivtsi) | 800 000 | 21 % | 10 442 | hertugdømme |
Dalmatia | Zadar | 646 000 | 0 % | 12 833 | kongerike |
Galicia og Lodomeria | Lemberg (Lviv) | 8 030 000 | 1 % | 78 493 | kongerike |
Kärnten | Klagenfurt | 396 000 | 79 % | 10 327 | hertugdømme |
Krain | Laibach (Ljubljana) | 526 000 | 5 % | 9 955 | hertugdømme |
Küstenland | Triest (Trieste) | 895 000 | 3 % | 7 969 | fyrste- og markgrevskap |
Mähren | Brünn (Brno) | 2 620 000 | 28 % | 22 222 | markgrevskap |
Österreich ob der Enns | Linz | 853 000 | 96 % | 11 982 | erkehertugdømme |
Österreich under der Enns | Wien | 3 530 000 | 100 % | 19 822 | erkehertugdømme |
Salzburg | Salzburg | 215 000 | 100 % | 7 154 | hertugdømme |
Schlesien | Troppau (Opava) | 757 000 | 45 % | 5 147 | hertugdømme |
Steiermark | Graz | 1 440 000 | 71 % | 22 426 | hertugdømme |
Tirol | Innsbruck | 946 000 | 57 % | 26 254 | fyrstegrevskap |
Vorarlberg | Bregenz | 145 000 | 95 % | 2 601 | grevskap |
Cisleithania | Wien | 28 600 000 | 37 % | 300 000 | keiserrike |
Kroatia og Slavonia | Agram (Zagreb) | 2 620 000 | 0 % | 42 534 | kongerike |
Ungarn | Budapest | 18 300 000 | 8 % | 282 297 | kongerike |
Transleithania | Budapest | 20 900 000 | 8 % | 325 000 | — |
Bosnia-Hercegovina | Sarajevo | 1 930 000 | 0 % | 51 082 | annektert område |
Østerrike-Ungarn | Wien | 51 400 000 | 23 % | 675 000 | dobbeltmonarki |
Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]
På slutten av 1860-årene hadde ambisjonene Østerrike-Ungarn hadde i Italia og Tyskland blitt kvalt av ved fremveksten av nye nasjonale krefter. Samtidig førte nedgangen og mislykkede reformer av Det ottomanske riket til voksende slavisk motstand i det okkuperte Balkan, og Russland og Østerrike-Ungarn så dermed en mulighet til å utvide i denne regionen. I 1876 tilbød Russland ovenfor Østerrike-Ungarn at man delte Balkan mellom seg, men Andrássy mente for Østerrike-Ungarn allerede var en «mettet» stat og at de ikke kunne takle flere områder. Hele monarkiet ble dermed trukket inn i en vanskelig posisjon med tanke på diplomatisk balansegang. Dette startet først under Andrássy, med tanke på provinsen Bosnia og Hercegovina, en overveiende slavisk område av det ottomanske riket, som ble overført til østerriksk-ungarsk kontroll i 1878, av Berlin-kongressen. Ustabiliteten dette medførte endte til slutt opp med krig etter drapet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike ved Sarajevo i 1914.
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig
Østerrike-Ungarn deltok på samtlige fire fronter i Europa under første verdenskrig: På Balkanfronten, Østfronten og Italiafronten var de direkte involvert fra første øyeblikk siden kampene foregikk i deres grensetrakter, mens man fra 1918 hjalp Keiserriket Tyskland på Vestfronten etter man (som del av Sentralmaktene) hadde vunnet på Østfronten. Resultatet av seieren i øst var dog en skuffelse: Freden i Brest-Litovsk gav Tyskland kontroll over enorme områder, mens Østerrike-Ungarn ble marginalisert. Før krigens avslutning i november 1918 ble det også klart at man hadde tapt både Italiafronten og Balkanfronten.
Oppløsningen[rediger | rediger kilde]
Etter første verdenskrig, der Østerrike-Ungarn var på den tapende side, ble keiserriket splittet opp. Dette ble regulert i Saint-Germain-traktaten (1919) for Østerrike og Trianon-traktaten (1920) for Ungarn. Østerrike, Ungarn, og Tsjekkoslovakia ble nye stater bestående utelukkende av det gamle territoriet til Østerrike-Ungarn, mens resterende ex-områder kom under Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (senere omdøpt til Jugoslavia), Romania og den nyopprettede Andre polske republikk.
Keiserdømmet Østerrike-Ungarn
|
|
---|---|
|
|
nb: Kongerikene og landene representert i Riksrådet og Den hellige ungarske Stefanskrones land
ty: Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone un: A birodalmi tanácsban képviselt királyságok és országok és a magyar Szent Korona országai |