I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag, den er lovfestet fridag siden 1947. Første mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Det er den 121. dagen i året. 122. i skuddår. Det er 244 dager igjen av året.
1827 - Georg Simon Ohm utgir boken Die galvanische Kette, mathematisch bearbeitet («Den galvanisk krets undersøkt matematisk», inneholdet er i dag kjent som Ohms lov.
1884 – Kravet om åtte timers arbeidsdag erklæres i USA.
1886 – Begynnelsen på en generalstreik som resulterer i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.
1889 – Den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris for å stifte Den andre internasjonalen. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.
1945 – Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn.
1. mai ble kalt gauksmesse eller gaukdagen i norsk tradisjon, et navn som kanskje er tatt etter den første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, som den blir kalt i Snorres Edda. Enkelte primstaver har en fugl som merke, og det refererer nok til navnet. Andre har et dobbelt kors; på norrønt ble dagen kalt Tveggja postola messa um várit, og i kirkekalenderen var det minnedagen for apostlene Filip og Jakob d.y. En sjelden gang møter vi navnet Valborg-dagen – som i Danmark og Sverige – etter den hellige Walpurgis. På sørskandinavisk område og på kontinentet er natten til gauksmesse knyttet til tradisjon om hekseferd og heksesabbat, slik at Walpurgisnatten spiller samme rolle der som Jonsoknatten i Norge. Gauksmesse kalles også vesle gangdagen.[1]