Sverige

Konungariket Sverige

Kongeriket Sverige


Flagg	Riksvåpen

Nasjonalt motto:

intet¹

Innbyggernavn Svenske, svensk

Areal
– Totalt:
– Vann: Rangert som nr. 55
449 964^[a] km²
8,67 %

Befolkning
– Totalt: Rangert som nr. 89
9 074 055^[b]

Bef.tetthet 20,17 innb./km²

HDI 0,898 (rangert som nr. 12)

Styreform Konstitusjonelt monarki

Offisielle språk Hovedspråk: Svensk
Offisielle minoritetsspråk: Finsk, Samisk, Meänkieli, Romani, Jiddisch

Uavhengighet fra Kalmarunionen³
6. juni 1523

Valuta Svensk krone (SEK)

Nasjonaldag 6. juni

Nasjonalsang «Du gamla, du fria»
(de facto)²

ISO 3166-kode SE

Toppnivådomene

.se

Kart over Kongeriket Sverige

Sverige på Commons

¹För Sverige i tiden er kong Carl XVI Gustafs motto
²Ikke grunnlovsfestet
³Har seinere vært i en løs personalunion med Norge fra 1814 til 1905
^a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
^b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Sverige (svensk: Sverige), offisielt Kongeriket Sverige (svensk: Konungariket Sverige) er et nordisk land og ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Landet er knyttet til Danmark i sørvest ved Øresundsforbindelsen. Med et areal på nesten 450 000 km² er Sverige det femte største i Europa, og det har en befolkning på om lag 9,8 millioner mennesker (November 2013). Landets hovedstad og største by er Stockholm, med om lag 2 100 000 innbyggere, deretter følger Göteborg og Malmö.

Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.

Sverige ble et selvstendig rike på 1500-tallet og i stormaktstiden på 1600-tallet kontrollerte landet det meste av kystlinjen i Østersjøen. Ved flere kriger med Russland mistet Sverige det som idag er de baltiske landene, og den østlige delen av riket kom under russisk styre etter finskekrigen 1808-1809. Sveriges siste krig var i 1814 hvor landet invaderte Norge for å tvinge landet inn i en personalunion.

Sverige er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett og en høyt utviklet økonomi. Sverige er formelt nøytralt, men ble medlem av EU i 1995.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Sverige er første gang dokumentert i det anglosaksiske episke diktet Beowulf, i et manuskript fra 1000-tallet, med navneformen Swēorice. Fra slutten av 1200-tallet er det dokumentert i formen Swerike langs Bottenviken. Det betegnet Svearnas rike i området Svealand. Mot slutten av 1400-tallet hadde navnet endret seg til Swerighe, på 1600-tallet ble det så endret til Swerghe og Swirghe, Gustav II Adolf brukte formen Swirge, i dag brukes den senmiddelalderske formen Sverige.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sveriges geografi

Satellittbilde (tatt om vinteren) over Skandinavia viser Sverige midt i bildet.

Det sveko-norvegiske grunnfjellet er en 900-1100 millioner år gammel, nedslitt fjellkjede som dominerer Sør-Sveriges geologi. Her fra Munkedal.

Sverige ligger i nord-Europa, på den østre delen av den skandinaviske halvøy og i flateinnhold er landet det femte største i Europa. Landet grenser til Norge i vest (mye av grensen går langs De skandinaviske fjellene), Finland i nordøst (Muonioälven og Torneälven), samt Danmark i sørvest via Øresundsforbindelsen. I tillegg til fastlandet kommer de store øyene Gotland og Öland. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren.

Landet har også maritime grenser til Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Russland (Kaliningrad). De omkringliggende havområdene er Bottenvika, Bottenhavet og Østersjøen i øst og sør, samt Skagerrak, Kattegat og Öresund i sørvest. Sverige utgjør en del av det geografiske området Norden.

Landskapstyper og geologi[rediger | rediger kilde]

Terrenget er for det meste flatt eller med lave åser, unntatt i De skandinaviske fjellene langs grensen mot Norge. Riksgrensen har siden 1700-tallet fulgt vannskillet i disse fjellene ganske nøyaktig. Elvene i nord flyter dermed som regel østover, og de rekker i mange tilfeller å bli ganske brede.

Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger Kjølen, den skandinaviske fjellkjede, som skiller Sverige fra Norge.

Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger det omvendte mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundsregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre.

Vann og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Sveriges høyeste fjell heter Kebnekaise og er 2 111 moh.

Sveriges 10 største sjøer i fallende størrelsesorden: Vänern, Vättern, Mälaren, Hjälmaren, Storsjön, Siljan, Torneträsk, Hornavan, Uddjaure og Bolmen.

Sveriges 10 største øyer i fallende størrelsesorden: Gotland, Öland, Orust, Hisingen, Värmdön, Tjörn, Väddö och Björkö, Fårö, Selaön og Gräsö.

Sveriges 10 lengste elver: Klarälven, Torneälven, Dalälven, Umeälven, Ångermanälven, Luleälven, Vindelälven, Kalixälven, Ljusnan og Indalsälven.

Klima[rediger | rediger kilde]

Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsakelig Golfstrømmen. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima, med lengre, kaldere og mer snørike vintre.

Årsnedbøren ligger normalt rundt 1 000 mm, med relativt større mengder over det smålandske høylandets vestre deler og langs vestkysten.^[1] Døgnmiddeltemperaturen i januar varierer fra rundt 0 grader i sør, noen minusgrader i landets midtre del til -16°C i det nordlige Sverige.^[2] I juli er det rundt 16-17°C i Götaland og Svealand og straks over 10°C i den nordligste delen av Sverige.^[3] Sveriges laveste temperatur ble målt til -52,6°C, i Vuoggatjålme, Lappland, den 2. februar 1966, mens den høyeste var 38°C, målt i Ultuna, Uppland, 9. juli 1933.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

I det sørlige Sverige dominerer løvtrær; i de nordlige områder er det gran og bjørk. Omlag 65 % av landet er dekket av skog, og mens jordbruk dominerer i det sørlige Sverige er skogbruket viktigere i den midtre og nordlige delen av landet.

Sveriges fauna defineres av klimaet og landets historie siden siste istid og av menneskelig bosetning. Ulv var truet av utryddelse på 1900-tallet, men øker nå i antall og utbredelse i de midtre og nordlige delene av landet. Sverige har store bestander av elg, reinsdyr, rev og hare.^[4]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folkegrupper[rediger | rediger kilde]

Utenom svensker (ca. 85 %) lever det finner (5%) og samer i den nordlige delen av landet. De seneste tiårene har mange ifra Italia, Danmark, Norge, Tyskland, det tidligere Jugoslavia, Iran, Libanon, Vietnam, Chile, Irak og ellers folk fra Midtøsten immigrert til landet.

I den nordlige delen av Sverige lever et lite antall samer. Samene bor i små lokalsamfunn langs de vestlige grensefjellene Kjølen fra Könkämaälven ned til Idre øverst i Dalarna. Samene lengst i nord, i bygder som Karesuando og Jukkasjärvi, snakker nordsamisk. Samene i Jokkmokk-området snakker lulesamisk. Lenger sør snakkes det pitesamisk og umesamisk av svært små grupper. Den sørligste gruppen snakker sørsamisk.

I Tornedalen, som ligger langs grensen mot Finland i nordøst, samt lenger nordvest mot Gällivare, er finsk det opprinnelige språket, og har en historie som går lengre tilbake enn svensk. Tornedalsfinsk kalles meänkieli. Langt de fleste finsktalende er innvandrere eller etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland i årene etter andre verdenskrig, og de fleste bor i industribyer i Sør- og Midtsverige.

Tidligere fantes det også en annen finsktalende gruppe, nemlig på Finnskogen, grenseområdet mellom Värmland og Hedmark på den norske siden. Denne gruppen vandret inn fra Savolax (fi. Savo) i Finland fra 1620-tallet av og holdt på det finske språket til etter 1900. Det bor om lag 2 millioner innbyggere i Storstockholm og ca. 900 000 i Storgöteborg.

Sveriges demografiske midtpunkt er definert til et sted som heter Hjortkvarn.

Religion[rediger | rediger kilde]

Sverige var blant de landene i Nord-Europa som først gjennomførte reformasjonen, og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, eller Svenska kyrkan eneste tillatte religion. Først på 1800-tallet vokste det frem religiøse minoriteter, først og fremst ved at noen gikk ut av Svenska Kyrkan for å danne ulike frikirker. I tillegg fikk Sverige en innvandring av jøder.

I årene etter 2. verdenskrig fikk Sverige en stor og mangeartet innvandring, noe som også endret det religiøse landskapet. Religioner som katolisismen, den ortodokse kirken, islam, buddhisme og hinduisme har blitt viktige minoriteter, men størst er fortsatt den evangelisk-lutherske kirke.

Den samiske minoriteten er preget av den læstadianske vekkelsesbevegelsen som oppsto i Karesuando på 1840-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gustav Vasa ble valgt til svensk konge den 6. juni 1523, en dato som nå er Sveriges nasjonaldag, maleri av Jakob Binck fra 1542

Utdypende artikkel: Sveriges historie

Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere i steinalderen, etter hvert som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen.

En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket i bronsealderen.

Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. På 1200-tallet ble landskapslover og rikslover innført, blant annet av Magnus Eriksson. På 1300-tallet ble kongemakten styrket og Norrlands kystkområder ble kolonisert og forsvensket.

I 1397 ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone.

I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig.

Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den siste større krigen var mot Russland i 1809, den såkalte finskekrigen da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814, i Sverige kalt fälttåget mot Norge. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første og andre verdenskrig og under den kalde krigen.

Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Riksdagshuset i Stockholm

Utdypende artikkel: Sveriges politiske system

Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt av et eneveldig kongedømme.

Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter.

Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode.

Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellom offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett (svensk Högsta domstolen).

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Sveriges len og Sveriges kommuner

Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 290 pr. 2009. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet.

Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings styring av de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politikk med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %.

Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
Bruttonasjonalprodukt (BNP)	384,9 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat)	3,4 %		2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst)	3,5 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	2,4 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006	1,5 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007	2,2 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006	2,57 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007	3,88 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-6,3 %		The Economost mai 2008
Arbeidsledighet	7,1 %		Q3 20010, SCB nov 2010 [1]
Handelsbalanse 12 mnd	18,3 mrd $		Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	29,7 mrd $	6,9 %	Q2 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	- 2,72 mrd US$		2005, UNDP Database
Budsjettbalanse		2,8%	2007, The Economist nov 2007
BNP per innb	48 940 US$		2010, Ekonomifakta [2]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kalender og helligdager[rediger | rediger kilde]

Den svenske regjeringen bestemte i 1699 at den gregorianske kalenderen skulle innføres, men motstanden mot en kalender utviklet av katolikker var stor i det protestantiske Sverige og det drøyde inntil 1753 før den endelig ble innført.^[5]

Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen.

Nasjonaldagen er den 6. juni, den kalles Svenska flaggans dag og er offentlig fridag siden år 2005.

Forskning[rediger | rediger kilde]

I 2012 bevilget den svenske stat rundt 30 milliarder svenske kroner til forskning,^[6] tilsvarende rundt 1 % av BNP, mens svensk næringsliv brukte i overkant av 2 % på forskning og utvikling.^[7] Blant de største offentlige forskningssentre er universitetet i Lund, Karolinska institutet og Kungliga Tekniska högskolan, mens store firma som Ericsson og AB Volvo er ledende i forskning innenfor næringslivet. Sverige og svenske forskere har også et bredt internasjonalt samarbeid, blant annet bidrar Sverige med over 200 millioner i året til CERN og rundt 100 svensker forsker der.

Blant kjente svenske vitenskapsmenn og kvinner kan nevnes Carl von Linné, astronomen Anders Celsius og fysikeren Lise Meitner. Svenske forskere som har fått nobelprisen i fysiologi eller medisin er Allvar Gullstrand, Hugo Theorell, Ragnar Granit, Ulf von Euler, Torsten N. Wiesel, Sune K. Bergström, Bengt Samuelsson og Arvid Carlsson. Nobelprisen i kjemi har blitt tildelt Svante Arrhenius, Theodor Svedberg og Arne Tiselius. Nobelprisen i fysikk har blitt tildelt Nils Gustaf Dalén, Manne Siegbahn, Hannes Alfvén og Kai Siegbahn.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Barn mellom 1-5 år har krav på plass i offentlig barnehage, på svensk förskola eller mer vanlig slang, dagis). Fra de er 6 år gamle og frem til de er 16 går barna i grunnskole. I testene utført av OECDs program for nivå i grunnskoler, PISA, er svenske 15 år gamle elevers nivå nær gjennomsnitt.^[8] Etter gjennomført grunnskole fortsetter omlag 90 % av elevene med tre-årig videregående skole, på svensk kalt gymnasium, som både kan kvalifisere for arbeidslivet og for tilgang til universitet. Det svenske skolesystemet er stort sett finansiert av skatter.

Den svenske staten behandler offentlige og private skoler likt^[9] ved som en av de første land i verden å ha innført skolepenger. Det er fri etablering av skoler og en kommune må betale nye skoler det samme som eksisterende offentlige skoler får. Skolelunch er fri for alle elever i Sverige og det anbefales også at elevene får frokost.^[10]

Det er en rekke universiteter og høyskoler i Sverige, de eldste og største ligger i Uppsala (Uppsala universitet), Lund (Lunds universitet), Göteborg (Göteborgs universitet) og Stockholm (Stockholms universitet). I år 2000 hadde 32 % av den svenske befolkningen utdannelse utover videregående, noe som gir Sverige en 5. plass innen OECD i den kategorien.^[11] Tilsvarende som i flere andre europeiske land så subsidierer staten utdanning for studenter fra andre land, selv om en ny lov vil begrense dette til innbyggere av EØS og Sveits.^[12]

Massemedia[rediger | rediger kilde]

Svensker er blant de som kjøper mest aviser i verden og nesten hver by dekkes av en lokalavis. Landets viktigste morgenaviser er Dagens Nyheter (liberal), Göteborgs-Posten (liberal), Svenska Dagbladet (liberalkonservativ) og Sydsvenska Dagbladet (liberal). De to ledende tabloidavisene er Aftonbladet (sosialdemokratisk) og Expressen (liberal). Den annonsefinansierte gratisavisen Metro ble opprinnelig startet i Stockholm i 1995.

Sendinger i radio startet i Sverige i 1925, kostnadene ble dekket av lisensavgift og det statlige selskapet Radiotjänst (fra 1957 Sveriges Radio) sto for sendingene, samme selskap startet opp fjernsynssendinger i 1956. Sendingene både i radio og fjernsyn var reklamefrie.

Svenske medier reguleres av tryckfrihetsförordningen (TF), som i sin første versjon kom ut i 1766, og yttrandefrihetsgrundlagen (YGL). I korthet garanterer de etableringsfrihet, sensurforbud, anonymitets- og varslerbeskyttelse og retten til å ta del av myndigheters dokumenter gjennom offentlighetsprinsippet.

Svenske massemedier er konsentrert til noen få store aktører – fremfor allt Förvaltningsstiftelsen för SVT, SR og UR, Bonnierkonsernet, Schibsted, Stenbecksfären (Kinnevik), Stampen samt Mittmedia. Andre medieeiere er Egmont og svensk LO.

Helse[rediger | rediger kilde]

Helsetilbudet til innbyggerne i Sverige har tilsvarende kvalitet som andre utviklede nasjoner. Landet er blant de fem beste i verden med hensyn til lav barnedødelighet og det har også høy plassering internasjonalt for livslengde (I 2010 var det 79,1 år for menn og 83,2 år for kvinner)^[13] og sikkert drikkevann. Blant faktorer som bidrar til lang levealder er fremst bedret kosthold, men ogs større bevisshet om sunn livsstil og faren ved tobakk har bidratt og i Sverige røker kun omlag 15 % av befolkningen.^[13] Helsetilbudet styres av de 21 landsting og blir i hovedsak dekket av skatter, med små egenandeler for pasienter.

Likestilling[rediger | rediger kilde]

Nyamko Sabuni var i årene 2006-2013 integrasjons-, ungdoms- og likestillingsminister i Sverige

Sverige har gjennom de siste 150 år utviklet seg mot stadig større likestilling mellom menn og kvinner, allerede i 1845 fikk svenske kvinner lik rett til arv.^[14] Sverige lå imidlertid etter andre nordiske land vedrørende stemmerett for kvinner og det ble først innført i 1921.^[14] I 1938 ble prevensjon lovlig og i 1965 ble det vedtatt en lov mot voldtekt innenfor ekteskap.^[14] I 1974 ble foreldreledighet innført og i 1975 ble fri abort inntil 18. uke i svangerskapet innført.^[14]

Siden 1954 har landet hatt en egen likestillingsminister (svensk jämställdhetsminister), den første var sosialdemokraten Ulla Lindström.^[15]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell svensk rødmalt hus på landet, i dag en vanlig «sommarstuga» for mange svenske byboere

Svensk kultur er en del av de nordiske, germanske og vestlige verdens kulturområde og svenske kulturuttrykk innen kunst, musikk og litteratur tilslutter seg fremst til disse tradisjonene.

August Strindberg ansees som den fremste forfatter innen Svensk litteratur, mens Astrid Lindgren er verdenskjent for sine barnebøker. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur, blant de Selma Lagerlöf og Harry Martinson. Av svenske billedkunstnere er særlig Alexander Roslin, Anders Zorn og Carl Larsson kjent, blant billedhuggere Carl Milles og Johan Tobias Sergel.

Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser.

Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populær musikk, men nye grupper som The Cardigans, Roxette og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse.