Vis kilden til Frankrike

=== Etterkrigstid og fram til i dag ===
Etter krigen ble [[Den fjerde franske republikk|Den fjerde republikk]] etablert. På tross av en sterk økonomisk vekst i de første tredve årene etter frigjøringen slet Frankrike med å beholde sin dominante posisjon i verdenspolitikken, mye på grunn av krav om frigjøring i koloniene. Forsøkene på å gjenvinne kontrollen over [[Fransk Indokina]] førte til [[den første indokinesiske krig]], der det franske nederlaget i [[slaget ved Dien Bien Phu]] i 1954 gjorde at landet måtte trekke seg ut av området. Like etterpå begynte [[frigjøringskrigen i Algerie]], noe som med tiden skulle føre til at Frankrike måtte gi opp Nord-Afrika.

I 1958 kom krigshelten [[Charles de Gaulle]] til makten i det som ble kjent som [[Den femte franske republikk|Den femte republikk]]. De Gaulle sørget for en styrket presidentmakt, og maktet å holde landet relativt stabilt mens han avsluttet den franske deltagelsen i kolonikrigene. I et nært samarbeid med [[Konrad Adenauer]], som på denne tid var tysk regjeringssjef, sørget president de Gaulle for at Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike inngikk, ratifiserte, og satte ut i livet den nå så velkjente [[Élysée-avtalen|Élyséetraktaten]]. Etterkrigstiden ble også preget av et stadig økende europeisk samarbeid, der Frankrike sammen med Tyskland har fungert som pådrivere for [[Den europeiske union]]. Det europeiske samarbeidet førte blant annet til at Frankrike innførte [[euro]]en i 1999.

====Det franske koloniriket====
Frankrike begynte oppbyggingen av [[Det franske koloniriket]] på begynnelsen av 1600-tallet, og på 1800- og 1900-tallet var dette blitt verdens nest største (etter [[Det britiske imperiet]]). I perioden 1919-39 var riket på sitt største, og omfattet da et landareal på {{formatnum: 12347000 }} kvadratkilometer. Sammen med den europeiske delen av Frankrike omfattet riket på denne tiden 8,6% av verdens landareal.