Latvia

Latvijas Republika
Republikken Latvia
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Tēvzemei un Brīvībai (latvisk: For fedreland og frihet)
Innbyggernavn		Latvier, latvisk
Hovedstad		Riga
Tidssone		UTC+2
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 123 64 589 km² 1,5 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 141 2 217 969
Bef.tetthet		34,34 innb./km²
HDI		0,810 (rangert som nr. 48)
Styreform		Republikk
President		Raimonds Vējonis
Statsminister		Laimdota Straujuma
Offisielt språk		Latvisk
Uavhengighet fra		Russland 18. november 1918
Valuta		Euro
Nasjonaldag		18. november
Nasjonalsang		«Dievs, svētī Latviju!»
ISO 3166-kode		LV
Toppnivådomene		.lv
Kart over Republikken Latvia
Latvia på Commons a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Latvia (latvisk: Latvija), offisielt Republikken Latvia (latvisk: Latvijas Republika), er et land i det nordøstlige Europa og er en av de tre baltiske statene. Republikken grenser til Østersjøen i vest, til Estland i nord, til Russland i øst, til Hviterussland i sørøst og til Litauen i sør. Med 2,229,641 innbyggere og et territorium på 64589 km² er Latvia et av de minst befolkningsrike og minst tett befolkede landene i den Europeiske Union. Latvias hovedstad er Riga og det offisielle språket latvisk. Euro ble i 2014 innført som valuta. Landet har et temperert klima.

Latvierne er et baltisk folk, kulturelt relatert til estlenderne og litauerne. Sammen med livere er latvierne de innfødte folkene i Latvia. Språket er et indo-europeisk språk. Landet er også hjem til baltiske russere som utgjør en stor del (27,4 % i 2011) av befolkningen, hvor det finnes en stor andel som ikke har statsborgerskap. Latvia er historisk et protestantisk land, med unntak av regionen Latgale i sørøst som i hovedsak er katolsk.

Republikken Latvias grunnleggelse var den 18. november 1918. Landet var okkupert av Sovjetunionen mellom 1940–1941 og 1945–1991 og av Tyskland i perioden 1941-1945. Latvia erklærte gjeninnføringen av sin de facto uavhengighet den 21. august 1991.

Latvia er medlem av FN, EU, Europarådet, NATO, OSSE, IMF og WTO, og er del av Schengen-traktaten.

Etymologi

Navnet er også forklart å stamme fra folkegruppen lettgallere (latvisk: latgaļi). Sammen med kurere, selere og semgallere trekker dagens latviere sine aner tilbake til disse folkegruppene, som på 1200-tallet bodde i området som utgjør dagens Latvia. Latvierne kaller seg selv latvieši på latvisk. Dette betyr «skogsryddere».

Landets navn på norsk er Latvia, tidligere er også Lettland og Letland benyttet.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Latvias geografi

Satellittbilde fra mars 2003

Store deler av Latvia er skogkledt, og landet har over 12 000 små elver og over 3 000 sjøer. Lubānas er Latvias største innsjø (82 km²). Daugava er den lengste elven. Elvens totale lengde er 1 020 km, hvorav 367 km i Latvia.

Mesteparten av landet består av fruktbare lavlandssletter, med noen åser øst i landet. Det høyeste punktet er Gaiziņkalns (eller Gaiziņš), som er 312 moh.

I nordvest ligger Rigabukta ut mot Østersjøen. Hovedstaden Riga ligger innerst i denne bukta ved utløpet til elva Daugava (tidligere Dvina eller Dyna på norsk). Andre større byer er Daugavpils lenger opp langs elva og Liepāja på vestkysten.

Klima

Latvisk klima er maritimt og temperert, med kjølige somre og moderat kalde, våte vintre.

I vest, ut mot Østersjøen, har landet en lang kystlinje, mens den går i en stor bue rundt Rigabukta, med hovedstaden Riga i midten. Innlandet består av småkuperte sletter som i øst stiger til et lavt platå med en lang rekke innsjøer og myrer. Det kjølige fuktige klimaet med moderat nedbør kan vinterstid gi noen svært kalde perioder.

Strekninger med furu og gran som blir brutt av beiteland og enger, dekker store områder av landet. Det rike dyrelivet omfatter både rødrev, gaupe og ekorn. Den svært sjeldne europeiske beveren er gjeninnført i mange skogområder rundt om i Latvia.

Demografi

Folkegrupper

Latviere er de opprinnelige innbyggerne i Latvia. Bare rundt 62 % av landets innbyggere er etniske latviere. Nesten 27 % er av russisk herkomst, og de utgjør den største minoriteten i landet. I noen byer, for eksempel Daugavpils og Rēzekne, er russere til og med i majoritet. Minoriteter fra andre land slik som Hviterussland, Ukraina, Polen og Litauen bor også i Latvia. Denne blandingen av folkeslag er stort sett et resultat av massiv innvandring i sovjettiden, hvilket reduserte andelen etniske latviere i landet fra rundt 77 % i 1935 til 52 % i 1989.

Språk

Latvisk er et indoeuropeisk språk som tilhører den østbaltiske språkgruppe. Det skrives med latinske skrifttegn, men har egne diakritiske tegn som i hovedsak er hentet fra det tsjekkiske alfabetet. Språket er nærmest i slekt med samogitisk, litauisk og de nå utdødde gammelprøyssiske og seliske språkene.

Religion

De største religioner i Latvia er: protestantisme, romersk-katolisisme, ortodoks kristendom og gresk-katolisisme.

Historie

Utdypende artikkel: Latvias historie

Latvia er historisk oppdelt i Livland, Latgale, Zemgalen og Kurland. Etter at den tyske biskop Albert gikk i land i 1201 og grunnla Riga, ble området dominert av Den tyske Orden fram til 1500-tallet. Etter det fikk Storhertugdømmet Polen-Litauen større innflytelse. I 1621 ble Livland erobret av den svenske kongen Gustav II Adolf, og det ble svensk i 1629. På slutten av 1600-tallet drev Kurland gruvene på Eidsvoll og Kongsberg og forpaktet Flekkerøya ved Kristiansand. Hertugdømmet Kurland forble selvstendig. Etter slaget ved Poltava i 1709 ble Livland russisk, og Kurland fulgte etter i 1795. 18. november 1918 erklærte Latvia seg selvstendig fra Russland og fikk sin frihet 11. august 1920. 17. juni 1940 ble landet okkupert av sovjetiske styrker og ble en sovjetrepublikk. 58 000 latviere ble massedeportert til Sibir i 1941 og 1949.

6. september 1991 ble Latvia selvstendig fra Sovjetunionen.

I 2004 ble Latvia medlem både av EU og av NATO.

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Latvias politiske system. Se også: Liste over politiske partier i Latvia

Latvia har en nasjonalforsamling (Saeima) med 100 representanter som blir direkte valgt for perioder på fire år. Presidenten blir valgt av nasjonalforsamlingen for fire år. Presidenten utnevner statsministeren som utpeker sin regjering, som må bekreftes gjennom en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen.

20. september 2003 ble det avholdt en folkeavstemning der 66,9 % av stemmene ble avgitt for at landet skulle gå inn i EU. 1. mai 2004 gikk Latvia inn i unionen. Landet har vært NATO-medlem siden 29. mars 2004. Latvias nasjonaldag er den 18. november.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Liste over kommuner i Latvia

Kommunekart over Latvia

Latvia er siden 2009 administrativt inndelt i 110 kommuner og ni bykommuner. Kommunene og byene har samme status og myndighet. De 26 fylkene landet tidligere hadde ble avskaffet i 2009. De 525 kommunene som eksisterte før kommunereformen, ble slått sammen til større enheter.

Byene som utgjør egne kommuner er Daugavpils, Jēkabpils, Jelgava, Jūrmala, Liepāja, Rēzekne, Rīga, Valmiera og Ventspils.

De fire historiske landskapene Kurland, Latgale, Vidzeme og Zemgale er anerkjent i grunnloven, men har ingen administrativ betydning. Latvia har fem planleggingsregioner: Riga, Kurland, Latgale, Vidzeme og Zemgale.

Næringsliv

Havnen i Riga på 1890-tallet

Etter frigjøringen har Latvia avskaffet planøkonomien og gått over til privat eie av selskaper, banker og land. Staten har dog beholdt delvis eierskap i noen store selskaper. Latvia ble WTO-medlem i februar 1999 og EU-medlem i mai 2004.

Overgangsøkonomien til Latvia ble hardt rammet av den russiske krisen i 1998, og etter dette har latviske myndigheter og selskaper orientert seg mer mot eksport til EU-land. Dette har minsket Latvias avhengighet av Russland.

Gjenværende problemer går på budsjettunderskudd og korrupsjon. Regjeringen forsøker å effektivisere skatteinnkrevingen for å få bukt med noe av underskuddet.

Bruttonasjonalproduktet var $32.4 milliarder amerikanske dollar i 2009.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken)	1,1 % (Q4 2010)		2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	2,0 % (2011)
Industriproduksjon	1,1 %		Q2 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2010	63,9 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet	16.2 % (Q2 2011)		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 2005	6,0 %		2005, UNDP Database
Renter 3 mnd 2006	4,38 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse	-2,41 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-2,00 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,02 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	445 LVL / 890 $ per mnd.(2010)		2005, UNDP Database

Kultur

Utdypende artikkel: Latvias kultur

Latvisk kunsthåndverk inkluderer keramikk og lintøy.

Latvisk matkultur dreier seg for en stor del om enkel bondemat. Akkurat som i landene rundt, er vanlige ingredienser poteter, hvete, bygg, kål, løk, egg og svinekjøtt. Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye krydder.

Eksempler på tradisjonell mat inkluderer grå erter med løk og bacon, surkål, kald rødbetsuppe og potetsalat (rosols). Drikke er øl eller en drikk kalt kvass, laget på malt av bygg.

Latvia har en spesiell tradisjon med små vers på fire linjer, kalt dainas. Mange tusen av disse versene verserer fremdeles på folkemunne. Tradisjonen gjenfinnes også til en viss grad i Litauen. I 1878 bestemte en gruppe intellektuelle latviere i Moskva seg for å samle og utgi dainas i bokform. Oppgaven var større enn de ventet, og først 40 år senere ble det siste bindet i samlingen publisert. Den mest kjente personen fra dette prosjektet var Krišjanis Barons (født 31. oktober 1835, død 8. mars 1923). Totalt ble 217 800 vers samlet inn (inkludert varianter).

Se også

• Transport i Latvia
• Latvias forsvar
• Latvisk ishockey

Referanser

Noter

Fotnoter

Eksterne lenker

Commons: Latvia – bilder, video eller lyd

• Latvias ambassade i Norge (engelsk)
• Kulturlaget Norge-Latvia
• Latvia.no
• Det statlige agenturet for utvikling av turismen
• Statistikk og andre data om Latvia i FN-sambandets nettsted Globalis.no