Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Resultatet av Irlands folkeavstemning 12 juni 2008

██ Nei

██ Ja

Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008 fant sted den 12. juni 2008. Valglokalene var åpne fra kl. 7 til kl. 22, lokal tid, og opptellingen av valgresultatet begynte kl. 9 den 13. juni.[1]

Resultatet av avstemningen ble offentliggjort av den irske valgkommisjonen i Dublin Castle senere på ettermiddagen, og viste et nei-flertall på 53.4%.[2]

Antall stemmeberettigede 3,051,278
Avgitte stemmer 1,621,037 53.1 % valgdeltagelse
Forkastede stemmer 6,171
Nei 862,415 53.4 %
Ja 752,451 46.6 %

Utfallet av folkeavstemningen[rediger | rediger kilde]

Utfallet av folkeavstemningen sies å være overraskende, ettersom nesten alle meningsmålinger tydet på et ja-flertall. Valganalytikere hevdet dessuten at et irsk «ja» til Lisboa-traktaten var avhengig av en høy valgdeltagelse.

Dato Institutt Ja Nei Vet ikke
7. juni 2008[3] Red C 42% 39% 19%
5. juni 2008[4] TNS/mrbi 30% 35% 35%
24. mai 2008[5] Red C 41% 33% 26%
16. mai 2008[6] TNS/mrbi 35% 18% 47%
10. mai 2008[7] Red C 38% 28% 34%
26. april 2008[8] Red C 35% 31% 34%
14. april 2008[9] Red C 28% 12% 60%
1. mars 2008[10] Red C 46% 23% 31%
27. januar 2008[11] Red C 45% 25% 31%
26. januar 2008[12] tns/MRBI 26% 10% 66%
Oktober 2007[13] tns/MRBI 25% 13% 62%

Ved folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2001 ble det f.eks. et nei-flertall på 54% med en valgdeltagelse på 35%. Etter at Irland ble innrømmet visse unntak, førte den neste folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2002 til et ja-flertall på 63% med en valgdeltagelse på 49 %.

Velgerne synes å ha skiftet mening helt på tampen av valgkampen. Den 5. juni 2008 viste en meningsmåling fra TNS/mrbi for første gang et flertall for nei-siden. En måling fra Red C den 7. juni 2008 viste den knappeste ledelsen til ja-siden siden målingene startet i oktober 2007.

Målingene fra begge instituttene tyder på at store velgermasser hadde vært i bevegelse i dagene like før avstemningen.


Valgkampen[rediger | rediger kilde]

To av regjeringspartiene i Irland, Fianna Fáil og de Progressive demokrater (An Páirtí Daonlathach) var begge tilhengere av traktaten. Det tredje regjeringspartiet, miljøpartiet Den grønne allianse (Comhaontas Glas), var delt i synet. Miljøpartiets landsmøte den 19. januar 2008 ga et flertall på 63% støtte til traktaten. Dette var likevel ikke tilstrekkelig til å bli miljøpartiets offisielle standpunkt, ettersom dette krevde et kvalifisert flertall på 2/3 av partiets delegater. Samtlige medlemmer av miljøpartiet i Oireachtas hadde imidlertid gitt sin støtte til Lisboa-traktaten.[14][15]

Også de to viktigste opposisjonspartiene – Fine Gael[16] og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), var tilhengere av Lisboa-traktaten.

Det eneste politiske partiet i Oireachtas, som var motstander av traktaten, var Sinn Féin.

Den daværende Taoiseach Bertie Ahern advarte også mot å forsøke å bruke Irland som en «slagmark» for EU-skeptikere rundt omkring i Europa. Invitasjonen fra The Law Society ved University College Dublin til den franske nasjonalistiske ekstremisten Jean-Marie Le Pen, ble sett på som et eksempel på dette.[17]

Den irske regjeringen distribuerte tospråklige informasjonshefter om Lisboa-traktaten, skrevet på engelsk og irsk, til hver enkelt av de 2.5 millioner irske husstandene. Regjeringen ble imidlertid også kritisert for å ikke tilføye Roma-traktaten og Maastricht-traktaten som appendiks til heftene. Kritikere hevdet at Lisboa-traktaten ville forbli uforståelig i fravær av et kompendium som viste de to traktatene den var ment å forandre.[18]

Den 12. mars 2008 ble det startet en kampanje kalt «Fakta ikke politikk» (Facts, not politics) som kjempet for et nei-flertall ved folkeavstemningen. Kampanjen ble drevet av Libertas – en gruppe lobbyister blant næringsdrivende som var blitt grunnlagt av forretningsmannen Declan Ganley.[19]

I april 2008 sendte deretter Tysklands forbundskansler Angela Merkel en appell til det irske folk om å stemme ja ved folkeavstemningen, under et statsbesøk i Irland. Nei-siden reagerte med å anklage regjeringen og Fianna Fáil for en «U-sving» fra sin tidligere politikk om å fraråde utenlandske statsledere å besøke Irland under valgkampen.[20]

EU-kommissæren for det indre market, Charlie McCreevy, innrømmet i mai 2008 at han ikke hadde lest Lisboa-traktaten fra perm til perm, og hevdet også at «han ikke ville forvente at noen fornuftig person ville gjøre det.»[21]

Den 2. mai 2008 innledet deretter ja-siden, representert ved Irish Alliance for Europe, sin valgkamp. Alliansen bestod av fagforeningsledere, næringsdrivende, akademikere og politikere. Dens medlemmer inkluderte personer som Garret FitzGerald, Ruairi Quinn, Pat Cox og Michael O'Kennedy.[22] Den 13. mai truet Taoiseach Brian Cowen med å ekskludere parlamentariske representanter for Fianna Fáil fra partiet, dersom de motarbeidet partiets valgkamp.[23]

Den 21. mai 2008 gikk ledelsen av de irske fagforbundene (Irish Congress of Trade Unions) ut med en støtte-erklæring og anbefalte velgerne å stemme ja til Lisboa-traktaten.[24] De fikk imidlertid ikke støtte fra Technical, Engineering and Electrical Union (TEEU), som anbefalte deres 45,000 medlemmer å stemme nei.

I en erklæring som ble sendt ut fra den katolske kirke, etter en konferanse blant irske biskoper, ble det fastslått at Lisboa-traktaten ikke utgjorde noen trussel mot Irlands konstitusjonelle forbud mot abort. Konferansen anbefalte likevel verken å stemme ja eller nei.

I begynnelsen av juni 2008 inngikk deretter Fianna Fáil, Fine Gael og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), på tross av sine tidligere uoverensstemmelser, et valgteknisk samarbeid for å sikre et ja-flertall i opinionen.[25]

De to største landbruksorganisasjonene, Irish Creamery Milk Suppliers Association (ICMSA)[26] og Irish Farmers Association (IFA)[27] gikk også ut med en appell til velgerne om å stemme ja til traktaten. Den sistnevnte hadde fått forsikringer fra Taoiseach Brian Cowen om at Irland ville benytte sitt veto i EU hvis en avtale med World Trade Organization ble ansett som uakseptabel for IFA.

Detaljert valgstatistikk[rediger | rediger kilde]

Stemmene fordelt på valgkretsene:

Valgkrets Stemmer Forkastede stemmer Sum (%) Ja (%) Nei (%)
Carlow-Kilkenny 103,397 228 52,644 (51%) 26,210 (50%) 26,206 (50%)
Cavan-Monaghan 92,920 190 49,649 (53%) 22,346 (45%) 27,113 (55%)
Clare 77,398 145 40,617 (52%) 20,982 (52%) 19,490 (48%)
Cork East 83,850 169 42,398 (51%) 18,177 (43%) 24,052 (57%)
Cork North Central 65,738 134 35,120 (53%) 12,440 (36%) 22,546 (64%)
Cork North West 63,574 114 35,358 (56%) 16,253 (46%) 18,991 (54%)
Cork South Central 89,844 177 49,455 (55%) 22,112 (45%) 27,166 (55%)
Cork South West 58,225 143 32,184 (55%) 14,235 (44%) 17,806 (56%)
Donegal North East 56,195 144 25,654 (46%) 9,006 (35%) 16,504 (65%)
Donegal South West 60,079 113 27,946 (47%) 10,174 (37%) 17,659 (63%)
Dublin Central 57,864 121 28,265 (49%) 12,328 (44%) 15,816 (56%)
Dublin Mid West 61,622 74 31,833 (52%) 12,577 (40%) 19,182 (60%)
Dublin North 81,550 187 45,077 (55%) 22,696 (51%) 22,194 (49%)
Dublin North Central 51,156 77 31,245 (61%) 15,772 (51%) 15,396 (49%)
Dublin North East 52,432 101 29,991 (57%) 12,917 (43%) 16,973 (57%)
Dublin North West 49,893 74 31,833 (52%) 12,577 (40%) 19,182 (60%)
Dublin South 87,855 147 51,342 (58%) 32,190 (63%) 19,005 (37%)
Dublin South Central 67,499 136 42,170 (52%) 16,410 (39%) 25,624 (61%)
Dublin South East 81,743 116 27,871 (50%) 17,111 (62%) 10,644 (38%)
Dublin South West 56,202 124 36,181 (54%) 12,601 (35%) 23,456 (65%)
Dublin West 52,173 94 28,421 (55%) 13,573 (48%) 14,754 (52%)
Dún Laoghaire 84,710 137 49,810 (59%) 31,524 (64%) 18,149 (37%)
Galway East 80,569 166 40,124 (50%) 18,728 (47%) 21,230 (53%)
Galway West 85,642 190 42,844 (50%) 19,643 (46%) 23,011 (54%)
Kerry North 54,787 112 16,496 (56%) 11,306 (41%) 16,702 (59%)
Kerry South 51,338 117 27,257 (54%) 11,569 (43%) 15,571 (57%)
Kildare North 71,429 117 36,815 (52%) 20,045 (55%) 16,653 (45%)
Kildare South 57,145 80 27,858 (49%) 13,470 (49%) 14,308 (51%)
Laois-Offaly 105,053 243 56,992 (54%) 31,786 (56%) 24,963 (44%)
Limerick East 76,735 168 39,444 (51%) 18,085 (46%) 21,191 (54%)
Limerick West 57,847 129 29,958 (52%) 13,318 (45%) 16,511 (55%)
Longford-Westmeath 81,834 192 42,065 (51%) 19,371 (46%) 22,502 (54%)
Louth 83,458 168 44,565 (53%) 18,586 (42%) 25,811 (58%)
Mayo 95,250 197 48,822 (51%) 18,624 (38%) 30,001 (62%)
Meath East 67,415 105 34,148 (51%) 17,340 (51%) 16,703 (49%)
Meath West 62,816 119 32,589 (52%) 14,442 (45%) 18,028 (55%)
Roscommon-South Leitrim 59,728 131 33,962 (57%) 15,429 (47%) 18,402 (54%)
Sligo-North Leitrim 55,591 130 29,228 (53%) 12,602 (44%) 16,496 (56%)
Tipperary North 55,941 148 32,750 (59%) 16,235 (50%) 16,367 (50%)
Tipperary South 53,687 148 29,756 (56%) 13,853 (47%) 15,755 (53%)
Waterford 72,052 160 38,474 (54%) 17,502 (46%) 20,812 (54%)
Wexford 101,124 205 53,369 (53%) 23,371 (44%) 29,793 (56%)
Wicklow 85,918 206 52,272 (61%) 25,936 (50%) 26,130 (50%)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Referendum Ireland, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty»
  2. ^ Referendum Ireland, Referendum Returning Officer, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty»
  3. ^ RTÉ News, 7. juni 2008: «New poll shows further gains for No side»
  4. ^ RTÉ News, 5. juni 2008: «'No' Lisbon vote surges ahead in poll»
  5. ^ RTÉ News, 24. mai 2008: «New poll shows narrowing gap in referendum»
  6. ^ RTÉ News, 16. mai 2008: «Poll boost for Lisbon Yes campaign»
  7. ^ RTÉ News, 10. mai 2008: «New poll shows increase in Lisbon support»
  8. ^ RTÉ News, 26. april 2008: «Poll shows swing against Lisbon Treaty»
  9. ^ BreakingNews.ie, 14. april 2008: «Majority still undecided on Lisbon Treaty referendum»
  10. ^ RTÉ News, 1. mars 2008: «Poll shows lack of trust in Ahern»
  11. ^ Sunday Business Post, 27. januar 2008: «Public distrusts Ahern despite FF poll gains»
  12. ^ RTÉ News, 26. januar 2008: «66% undecided on Lisbon Treaty»
  13. ^ RTÉ News, 26. januar 2008: «66% undecided on Lisbon Treaty»
  14. ^ The Irish Times, 19. januar 2008: «Greens fail to agree support for Lisbon Treaty»
  15. ^ The Irish Times, Deaglán de Bréadún, 21. januar 2008: «Greens will not take party stance on Lisbon Treaty»
  16. ^ RTÉ News, 22. januar 2008: «FG calls on public to back Lisbon Treaty»
  17. ^ The Irish Times, 17. januar 2008: «Reports of Le Pen visit prompt angry reaction»
  18. ^ The Irish Times, Vincent Browne: «Gobbledegook and the case against the Lisbon Treaty»
  19. ^ RTÉ News, 12. mars 2008: «Anti-Lisbon treaty campaign is launched»
  20. ^ RTÉ News, 14. april 2008: «Merkel calls for Yes vote on Lisbon Treaty»
  21. ^ RTÉ News, 23. mai 2008: «Germany is 14th state to ratify Lisbon Treaty»
  22. ^ RTÉ News, 2. mai 2008: «Alliance launches Treaty Yes campaign»
  23. ^ Irish Independent, 13. mai 2008: «Cowen to kick out FF treaty 'rebels'»
  24. ^ The Irish Times, 21. mai 2008: «Ictu votes to support Lisbon Treaty Yes vote»
  25. ^ The Irish Times, 30. mai 2008: «FF and main Opposition parties unite to push for Yes vote»
  26. ^ RTÉ News, 1. juni 2008: «ICMSA to support Lisbon Yes vote»
  27. ^ RTÉ News, 3. juni 2008: «IFA calls for Yes vote on Lisbon»
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irlands_folkeavstemning_om_Lisboa-traktaten_2008&oldid=14282374»