Dimmalætting
| Dimmalætting | |||
|---|---|---|---|
| Type | Ukeavis | ||
| Format | Tabloid | ||
| Grunnlagt | 5. januar 1878 | ||
| Pris | 35 kr i løssalg | ||
| Utgiver | P/f Dimmalætting | ||
| Ansvarlig redaktør | Sveinur Tróndarson | ||
| Språk | Færøysk, tidligere dansk | ||
| Politisk | Partipolitisk uavhengig, før 1995 Sambandsflokkurin | ||
| Opplag | 7 500 (2012)[1] | ||
| Hovedkvarter | Brekkutún 4, FO-188 Hoyvík |
||
Dimmalætting (IPA: [ˈdɪmːaˌlatːɪɳg], «Daggry»), ofte kalt Dimma, er en ukeavis som utgis i Tórshavn på Færøyene. Dimmalætting var den største dagsavisen på Færøyene frem til den gikk konkurs i 2013.[2] Avisen ble lenge regnet for å være Færøyenes journalistisk mest profesjonelle. Den var dessuten autorisert avis for offentlige kunngjøringer.[3] Fra 2014 blir Dimmalætting på nytt utgitt, hittil som ukeavis på fredager.
Dimmalætting var organ for det borgerlige partiet Sambandsflokkurin fra partidannelsen i 1906 og frem til avisen erklærte seg selv partipolitisk uavhengig i 1995. Avisens redaktør forble medlem av Sambandsflokkurins sentralstyre frem til 2005. Avisen brukte lenge mer spalteplass på utenrikspolitisk stoff, herunder dansk politikk, enn noen annen færøysk avis.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Avisen ble først utgitt med et prøvenummer den 8. desember 1877. Den 5. januar 1878 utkom det første ordinære nummeret, og avisen het i begynnelsen Amtstidene for Færøerne. Inntil 1910 var avisen utelukkende skrevet på dansk. Mellom 1910 og 1947 var avisen tospråklig, og siden var i økende grad skrevet på færøysk. I 1978 forsvant undertittelen Amtstidene for Færøerne. I den færøyske språkstriden erklærte ikke avisen seg som prinsipielle motstandere, men oppfordret gjerne til moderasjon i utbredelse av færøysk språk på bekostning av dansk.[5] Det færøyske navnet Dimmalætting ble opprinnelig foreslått av filologen V.U. Hammershaimb. Dimmalætting kommer fra dimmi, «mørke», og lætting, utledet fra verbet at lætta, «å lette». Uttrykket dimmið lættir, bokstavelig «mørket letter», betyr «daggry» eller «demring».
Først utkom avisen kun på lørdager, men fra 1911 også på onsdager. Fra 1920-årene ble avisen utvidet fra fire til seks sider, fra 1970 utkom avisen tre dager i uken med minst åtte sider, og fra 1996 til 2013 utkom Dimmalætting fem dager i uken. Fra 2005 var tirsdagsutgaven gratis. Toppnoteringen i netto opplagstall var 13 300 i 1991.
I 1919 ble eierskapet overført til utgiverselskapet p/f Dimmalætting, som ved konkursen var Færøyenes eldste aksjeselskap. Aksjemajoriteten i selskapet var i 90 år eid av Samuelsen-familien i Tórshavn, i 50 år med redaktør Georg L. Samuelsen i spissen.
P/f Dimmalætting eide trykkeriet Prentmiðstøðin, hvor den konkurrerende avisen Sosialurin også trykkes. Dette er det eneste større avistrykkeriet på øyene, bortsett fra det lille trykkeriet som eies og kun brukes av lokalavisen Norðlýsið i Klaksvík. Etter konkursen eies Prentmiðstøðin av konsernet NEMA sammen med Sosialurin. P/f Dimmalætting eide også majoriteten av aksjene i boktrykkeriet Føroya Prent, som er Færøyenes største, de nettbaserte firma- og skipsregistrene Vinnuvitan.biz og Skipalistin samt reisebyrået Vikutúr.
I 2008 kjøpte p/f Dimmalætting alle aksjene i de to avisene Vinnuvitan og Vikublaðið.[6] Senere samme år ble begge avisene nedlagt som følge av den internasjonale finanskrisen, som også rammet selve Dimmalætting hardt.[7] I 2010 ble p/f Dimmalætting i sin helhet solgt til investeringsselskapet p/f Løkir, som i sin tur var eid av BankNordik, p/f Krúnborg, p/f Tjaldur og islandske Lækir Capital.[8][9] Senere samme år ble alle aksjene solgt til investeringsselskapet sp/f Reyðberg, eid av bankmannen Eyðfinn Reyðberg.[10][11] Etter sin siste utgave den 13. september 2013 ble p/f Dimmalætting begjært konkurs i oktober.
I august 2014 ble det kjent at flere tidligere ansatte i Dimmalætting arbeidet for å utgi en ukeavis med samme navn og redaksjonelle profil.[12] Fra 10. oktober 2014 har avisen utkommet som ukeavis på fredager med Sveinur Tróndarson som redaktør.
Opplag[rediger | rediger kilde]
Avisens bekreftede netto opplagstall ved årsslutt:[1][3][4]
|
|
Redaktører[rediger | rediger kilde]
|
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Føroysk bløð skift á heiti, upplag/útgávur og ár» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 9. september 2014.
- ^ Frandsen, Søren (21. oktober 2013). «Færøernes ældste avis konkurs» (dansk). Besøkt 9. september 2014.
- ^ a b Søllinge, Jette D. «Dimmalætting». Den Store Danske Encyklopædi (dansk). Besøkt 9. september 2014.
- ^ a b Eskeland, Ivar (1978). «Den nordatlantiske pressa». I Østgaard, Einar. Pressen i Norden. En bok om pressen i de nordiske land, dens historie, dens oppagver, dens problemer (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 183–186. ISBN 82-05108366.
- ^ Brunstad, Endre (1995). Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi. Om nynorsk, frisisk og færøysk målreising (norsk). Oslo: Norges forskingsråd. s. 178. ISBN 82-12005275.
- ^ «Dimmalætting keypt Vinnuvitan og Vikublaðið». Dimmalætting (færøysk). 16. april 2008. Besøkt 21. september 2010.
- ^ «Vinnuvitan og Vikublaðið lata aftur». Dimmalætting (færøysk). 8. desember 2008. Besøkt 21. september 2010.
- ^ «Dimmalætting er seld». Vinna (færøysk). 2010. Besøkt 21. september 2010.
- ^ «Dimman fingið nýggjan eigara» (færøysk). Kringvarp Føroya. 14. januar 2010. Besøkt 21. september 2010.
- ^ «Eyðfinn Reyðberg keypt Dimmalætting» (færøysk). Kringvarp Føroya. 17. september 2010. Besøkt 21. september 2010.
- ^ «Eyðfinn Reyðberg keypt Dimmu». Norðlýsið (færøysk). 17. september 2010. Besøkt 21. september 2010.
- ^ Gardar, Jógvan Hugo (29. august 2014). «Sveinur, Georg, Emil og Leif geva Dimmalætting út aftur» (færøysk). aktuelt.fo. Besøkt 9. september 2014.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dalsgarð, Arnbjørn Ó. (2002). Føroysk blaðsøga 1852–2002 (færøysk). Vestmanna: Sprotin.
- Søllinge, Jette D. og Thomsen, Niels (1989). De danske aviser 1634–1989 (dansk), 2. Odense Universitetsforlag. s. 690–691.
- Søllinge, Jette D. og Thomsen, Niels (1991). De danske aviser 1634–1989 (dansk), 3. Odense Universitetsforlag. s. 693–694.
|
|||||||||||
