Estland

Eesti Vabariik
Republikken Estland
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		estlending/estlender, estlandsk/estisk
Hovedstad		Tallinn
Tidssone		UTC+2
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 133 45 226 km² 4,56 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 154 1 291 170
Bef.tetthet		28,55 innb./km²
HDI		0,840 (rangert som nr. 34)
Styreform		Republikk
President		Toomas Hendrik Ilves
Statsminister		Taavi Rõivas
Offisielt språk		Estisk
Uavhengighet fra		Russland 2. februar 1920
Valuta		Euro (EUR)
Nasjonaldag		24. februar
Nasjonalsang		«Mu isamaa, mu õnn ja rõõm»
ISO 3166-kode		EE
Toppnivådomene		.ee
Kart over Republikken Estland
Estland på Commons a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Republikken Estland (Eesti Vabariik, Fristaten Estland) er et land i det nordøstlige Europa. Det er det minste og det nordligste landet av de tre republikkene som utgjør Baltikum. Det grenser mot Østersjøen i nord og vest, mot Latvia i sør og Russland i øst. Estland består av en flat halvøy, og i Østersjøen finner man de to store øyene Saaremaa og Hiiumaa. Grensen mot Russland domineres av innsjøen Peipus.

Estlands hovedstad og største by er Tallinn med 411 196 innbyggere (1. september 2010). Før annen verdenskrig var 90 % av befolkningen estere, men på grunn av deportasjoner og innflytting av russere er deres andel sunket til 68,8 %. Den resterende sammensetningen er 25,6 % russere, 2,1 % ukrainere, 1,2 % hviterussere, 0,8 % finner og 1,5 % som er av andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 64 år og for kvinner er den 75 år.

Estland ble medlem av FN i 1991, av NATO i 2004 og av EU i 2004. Den 1. januar 2011 gikk landet over til euro som valuta.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Estlands geografi

Finskebukta og Estland.

Estland ligger på østkysten av Østersjøen med Finskebukta i nord, Russland i øst og Latvia sør. Landet er flatt og den gjennomsnittlige høyden er ikke høyere enn 50 meter, og det høyeste punktet i landet, Suur Munamägi, ligger i sørøst med 318 meter.

Oljeskifer (eller kukersite) og kalkstein, sammen med skogområdene som dekker 47 % av landet, spiller en viktig økonomisk rolle i Estland, som ellers har få naturressurser. Estland har over 1 400 innsjøer. De fleste er svært små, men den største, Peipus (Peipsi på estisk), er med 3 555 km² en av de største innsjøene i Europa. Den danner det meste av grensa mellom Estland og Russland.

Det renner også mange elver gjennom landet, de lengste av Estlands elver er Võhandu (162 km), Pärnu (144 km) og Põltsamaa (135 km). Estland har også mange myrområder, og en kystlinje som er 3 794 km lang med mange bukter, sund og viker. Tallet på øyer og holmer er estimert til omtrent 1 500, og de to største er Saaremaa og Hiiumaa, som begge er egne fylker.

Klima

Estland har et temperert klima som ligner på klimaet i Skandinavia. Østersjøen medvirker i stor grad til dette, og fører til kjølig og fuktig vær året rundt, og vintertemperaturene er relativt høye sammenlignet med andre områder på samme breddegraden. De nordlige kystområdene kan derimot få kraftig vind innimellom som gir ganske sure forhold, i tillegg til den kalde østavinden fra Russland. Lett snøfall er vanlig over hele landet om vinteren, men smelteperioder som kommer med jevne mellomrom hindrer snødekket i å bli for dypt. Om sommeren har man regn og regnbyger omtrent hver andre eller tredje dag. Mai og juni er de tørreste månedene på året. Tallinn har en normal årsnedbør på 585 mm.

Klimaet er gjennomgående kjølig, en følge av at landet ligger så langt mot nord. Vind fra Østersjøen gjør vintrene fuktige, men fører samtidig til at landet blir spart for de betydelig kaldere luftmassene fra øst. Selv om over halvparten av Estland er oppdyrket eller blir brukt som beitemark, er det fortsatt veldig mye igjen av den naturlige vegetasjonen. Den omfatter blant annet skog, først og fremst gran og en del furu. I lavlandet er det store myrstrekninger. Det finnes et rikt dyreliv, med blant annet hjortedyr, ulv og gaupe.

Demografi

Språk

Estisk språk er et østersjøfinsk språk nært beslektet med finsk. Det er verken beslektet med de baltiske språkene latvisk eller litauisk eller med russisk, men derimot med det nylig utdødde livisk, som ble snakket på Livlands odde.

Befolkning

TFR (Total Fertility rate) i Estland er 1.45, noe som er for lavt til at det nåværende befolkningstallet skal kunne opprettholdes, og det er derfor ventet en økende andel eldre og en sterkt synkende befolkning. Fra 2000 til 2010 ble befolkningen i Estland redusert med ca. 30.000 mennesker og det er ventet at de folketallet synker ytterligere i de kommende årene. Estland er et relativt heterogent samfunn, og landet har en stor russisk minoritet som utgjør 25 % av totalbefolkningen.

Historie

Svensk rike

Biskopens slott i Kuressaare

Hermannsfeste i Narva, her med broen over til Russland, ble påbegynt av danskene i 1256, og kjøpt av Sverdbroderordenen i 1346, og ble Den tyske ordens østligste befestning.

Utdypende artikkel: Estlands historie

Estland har vært befolket av finsk-ugriske stammer siden forhistorisk tid. De ble kristnet etter langvarige korstog som endte i 1227 da Danmark hadde erobret nordre del av landet og den tyske Sverdbrødrenes ridderorden søndre del. Danmark beholdt nordre Estland til 1346. Tysk herredømme over nordre Estland varte til Sverige erobret landsdelen i 1561. Russiske invasjoner i 1481 og 1558 ble slått tilbake. Søndre del, Livland, var under tysk styre til Polen-Litauen erobret provinsen i 1580-årene.

På 13- og 1400-tallet vokste hovedstaden Tallinn (tysk: Reval) sterkt, og den ble en hansaby i Hansaforbundet. Navnet er en sammentrekning av Taani og Linn, som betyr «dansk by» eller «av danskene». Den vanlige betegnelsen på Tallinn er derfor «Danskeborgen». Estland ble protestantisk i 1524.

Danmarks historiske tilknytning til Estland er bakgrunnen for myten om opphavet til det danske flagget Dannebrog. Ifølge myten skal Dannebrog ha dalt fra himmelen under slaget ved Felin i Estland under korstoget som kong Valdemar II ledet mot de hedenske esterne. Danskene var nær ved å lide nederlag da flagget mirakuløst dalte ned og ga dem nytt mot og seier. Forskjellig versjoner tidfester hendelsen enten til 1207 eller til 1219, og slagstedet sies også å være Lyndanisse.

I 1625 kom hele fastlands-Estland under svensk herredømme. Svenskene beholdt den administrative inndelingen i to provinser. Estland var betegnelsen på kyststripen i nord langs Finskebukta, mens Livland i sør også omfattet deler av det nåværende Latvia. Denne inndelingen besto til inn på 1900-tallet. Kong Gustav II Adolf tvang den tyske adelen til å gi bøndene større frihet, og opprettet et trykkeri og et (tyskspråklig) universitet i Tartu (tidligere Dorpat) i 1632.

Under den store nordiske krig ble Sverige knekket som stormakt da Russland erobret Estland og Livland i 1710, en erobring som ble bekreftet ved freden i Nystad i 1721. Men godseierne og byborgere forble overveiende tysktalende så lenge det russiske styret varte, og estisk språk ble stort sett bare talt av de livegne bøndene. De fikk bedre kår da Russland opphevet livegenskapet i Estland i 1816 og i Livland i 1818.

Etter det russiske keiserrikets sammenbrudd under oktoberrevolusjonen erklærte Estland seg uavhengig 24. februar 1918.

Estland, 1920-1940

Sovjetunionen tvang Estland til å tillate opprettelsen av militærbaser i oktober 1939 som følge av de hemmelige tilleggene til Molotov–Ribbentrop-pakten med Tyskland. I juni 1940 ble landet fullstendig okkupert, og Sovjetunionen tok full kontroll over styret. Ved «valget» samme år fikk kommunistene flertall i Riksdagen, som anmodet om at landet måtte bli opptatt i Sovjetunionen som Estiske SSR. Det skjedde formelt i august 1940, men anneksjonen ble ikke anerkjent av andre stater enn Tyskland og dets allierte. Mange politikere, militære og intellektuelle ble henrettet eller deportert.

I 1941 kom Estland under tysk okkupasjon da Tyskland angrep Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gjenerobret landet i 1944. Terrorpolitikken ble gjenopptatt med deportasjoner og tvangskollektivisering. Forholdene bedret seg gradvis etter Stalins død. Takket være naboskapet til Finland og adgangen til å ta inn finsk fjernsyn ble Estland den av sovjetrepublikkenen som ble sterkest påvirket av vestlige verdier og vestlig kultur. Under det sovjetiske «tøværet» med glasnost og perestrojka vokste det fram en politisk bevegelse for nasjonal selvstendighet. Sovjetunionens sammenbrudd gjorde løsrivelsen mulig.

Den sovjetiske okkupasjonen av Estland varte til 20. august 1991. De siste tidligere sovjetiske troppene forlot Estland 31. august 1994.

Estland ble medlem i EU 1. mai 2004. Under folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte 67 prosent ja. Det er det fjerde minste EU-landet. Estland ble medlem av NATO 29. mars 2004. I 2010 ble landet medlem av OECD.

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Den estiske stats grunnlov

Estland er et konstitusjonelt demokrati med en president valgt av parlamentet for fem år av gangen og et ettkamret parlament. Den utøvende makt ligger hos statsministeren, nominert av presidenten. Regjeringen er oppnevnt av presidenten etter parlamentets godkjenning. Den sittende presidenten, Toomas Hendrik Ilves, ble tatt i ed i oktober 2006. Han er landets formelle overhode, hans oppgaver i hovedsak er representative og seremonielle. Statsministeren Andrus Ansip var den første sittende statsminister som har blitt gjenvalgt etter at landet brøt med Sovjetunionen i 1991. Han er tidligere ordfører i Tartu og ble først statsminister i april 2005 og siden i mars 2007.

Lovgivende makt ligger hos parlamentet (Riigikogu) med 101 representanter. Representantene blir valgt for fem år av gangen.

Den dømmende makt er høyesterett (Riigikohus) med 17 representanter hvis formann er utnevnt på livstid av presidenten.

Administrativ inndeling

Haapsalu

Utdypende artikler: Estlands fylker, Estlands kommuner og Liste over byer i Estland

Estland er delt inn i 15 fylker (maakonnad, entall – maakond)

Estlands fylker

• Harju fylke (Harju maakond eller Harjumaa)
• Hiiu fylke (Hiiu maakond eller Hiiumaa)
• Ida-Viru fylke (Ida-Viru maakond eller Ida-Virumaa)
• Järva fylke (Järva maakond eller Järvamaa)
• Jõgeva fylke (Jõgeva maakond eller Jõgevamaa)
• Lääne fylke (Lääne maakond eller Läänemaa)
• Lääne-Viru fylke (Lääne-Viru maakond eller Lääne-Virumaa)
• Pärnu fylke (Pärnu maakond eller Pärnumaa)
• Põlva fylke (Põlva maakond eller Põlvamaa)
• Rapla fylke (Rapla maakond eller Raplamaa)
• Saare fylke (Saare maakond eller Saaremaa)
• Tartu fylke (Tartu maakond eller Tartumaa)
• Valga fylke (Valga maakond eller Valgamaa)
• Viljandi fylke (Viljandi maakond eller Viljandimaa)
• Võru fylke (Võru maakond eller Võrumaa)

Fylkene er videre inndelt i bykommuner (linn) og landkommuner/herreder (vald), uten at det er noen administrativ forskjell på disse. Totalt har Estland 227 kommuner (per mars 2008), 33 bykommuner og 194 landkommuner. Noen av bykommunene, slik som Tallinn er videre inndelt i bydeler/distrikter (linnaosad).

Kommunene varierer i størrelse fra Tallinn på 400 000 innbyggere til Ruhnu med 60 innbyggere.

Næringsliv

ESTCube-1 er Estlands første satellitt.

Utdypende artikkel: Estlands økonomi

Etter 1991 har Estland raskt utviklet en velfungerende markedsøkonomi. Hovedårsakene til dette var en stabil valuta, omfattende privatisering og gode forhold for handel og utenlandske investeringer. De siste årene er Estland et av de landene i Øst-Europa som har opplevd sterkest økonomisk vekst, mellom 7 og 11 % fra 2000 til 2007. Eksport bidrar til mer enn 50 % av BNP, hvorav 80 % av Estlands handel er med EU.

Handelen mellom Norge og Estland beløp seg i 2004 til om lag 2 milliarder kroner. I tillegg har norsk næringsliv investert tungt i Estland. Over 300 norske selskaper (for eksempel Glamox, Rimi, Norfolier, Orkla, Schibsted, Statoil, Vardar, Larvik Cell AS, Expert, Selvaag Gruppen, Linstow og polimoon) er i dag etablert i Estland, sammen med flere andre utenlandske bedrifter.

Ved uavhengigheten i 1991 og de påfølgende årene ble en rekke statsselskaper privatisert. Det statlige televirksomheten ble omdannet ved grunnleggelsen av Eesti Telekom AS i 1991, et selskap som innen får år ble delprivatisert til svensk-finske TeliaSonera, og børsnotert. Selskapet tilbyr et bredt spekter av moderne mobil-, internett- og TV-tilbud.

I 2007 var inflasjonen steget til 6,7 %, etter å ha ligget vesentlig lavere fra 1999 til 2006. De viktigste årsakene til inflasjon i Estland var oljeprisen, rask økonomisk vekst og sterkt økende priser i eiendomsmarkedet. Den planlagte innføringen av euro ble utsatt fra 2007 til perioden 2011–13 på grunn av den høye inflasjonen. Bedriftsskatten i Estland ligger på 21 %.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (Verdensbanken)	16,4 mrd. US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	9,78 %		2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	7,8 %		2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon	9,5 %		Q2 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2005	4,0 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser 2006	4,4 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd. 2006	3,16 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet	6,0 %		2008, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005	–0,85 mrd. US$		2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	–2,67 mrd. US$		2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005	–1,45 mrd. US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006	–2,45 mrd. US$		2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp (fra FN)	0,60 mrd. US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	9 598 US$		2005, UNDP Database

Turisme

Det største av Kaali meteorittkrater

Det har i de senere årene vært økende interesse for turisme til Estland på grunn av billig mat, korte avstander innenlands, shopping og mange severdigheter. I tillegg er det mulig å få både hotell og lavprisfly (kun 75 minutters flytur fra Oslo) til en billig penge. Landet er også kjent feriereiser med spaopphold.

Det primære reisemålet i Estland er Tallinn som folder seg ut rundt Raekoja-plattformene, det gotiske rådhuset og travle kafeer. Gamlebyen i Tallinn er inkludert på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og består av noen av de best bevarte middelalderske kvartalene i Europa. Også øya Kihnu i Rigabukta har siden 2008 vært på UNESCOs liste for mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Om sommeren lokker lange vakre sandstrender og båtturen til øyene, i tillegg til friluftsmuseet Rocca al Mare og den 725 km² store nasjonalparken Lahemaa 50 kilometer øst for hovedstaden.

Samfunn

Massemedia

Etter at Estland ble uavhengig, vokste det raskt frem en rekke aviser og fjernsynsstasjoner under hard konkurranse. Medieindustrien har i tillegg tiltrukket seg en rekke utenlandske aktører. De to største kommersielle fjernsynsstasjonene eies av henholdsvis et norsk og et svensk konsern. Allmennkringkasting er drevet av Eesti Televisioon (ETV) og Eesti Raadio (ER). Utbredelsen av kabel-TV er stor og det er mulig å ta inn finsk, svensk, russisk og latvisk fjernsyn. Blant landets store russiske minoritet, er russisk fjernsyn – produsert og kringkastet fra Russland – ofte hovedkilden til nyheter og informasjon.

Estland har godt utbygd internettdekning, og var tidlig opptatt av mulighetene i teknologien. I juni 2007 brukte 768 000 (65 % av befolkningen) internett, og samme år avholdt landet verdens første elektroniske parlamentsvalg.

Avisene Postimees og Eesti Paevaleht kommer ut daglig, sammen med nærlingslivsavisen Aripaev. SL Ohtuleht er en tabloid kveldsavis, mens Maaleht kommer ut ukentlig. Vesti Dnya er en russiskspråklig avis. I tillegg til allmennkringkasteren ETV er de to største fjernsynsstasjonene TV3 (privat) og Kanal 2 (privat).

Eesti Raadio opererer med fire nettverk inkludert flaggskipet Vikerradio. I tillegg har landet den private musikkbaserte radiokanalen Raadio Elmar og den første private radiostasjonen Kuku Radio. Delfi er en nyhetsportal på internett på både estisk og russisk.

Kultur

Den estiske sangfestivalen

Musikk, dans og drama

Folkesangtradisjonen står sterk i Estland, og er tett knyttet opp mot den estiske identiteten og den nasjonale oppvåkningen i kjølvannet av selvstendigheten. Det finnes en stor kanon sanger, og mange estlenderne regner seg som en syngende folk. Nasjonens viktigste samlingspunkt er den estiske sangfestivalen, som arrangeres hvert femte år, og musikkens rolle for frigjøringen fra Sovjetunionen er dokumentert i den amerikanske dokumentarfilmen The Singing Revolution. Dans har også en svært viktig posisjon, og store dansefestivaler arrangeres jevnlig.

Litteratur og skriftkultur

Utdypende artikkel: Estisk litteratur

Estlands nasjonalepos Kalevipoeg har samme røtter som det finske Kalevala. Kalevipoeg ble utgitt 1857-61 av Friedrich Reinhold Kreutzwald. Estland holder litteratur svært høyt, noe som gjenspeiles i munnhellet «99 % av estlendere kan lese og skrive – av disse er 98 % forfattere». Fra det 20. århundre er forfatterne Jaan Kross, Jaan Kaplinski, Anton Hansen Tammsaare, Oskar Luts og Viivi Luik blant de fremste, mens forfattere som Andrus Kivirähk og Tõnu Õnnepalu har hatt stor suksess etter Sovjetunionens oppløsning.

Blant de nye forfatterstemmene regnes i særdeleshet finsk-estiske Sofi Oksanen som viktig. Oksanen er født og bosatt i Finland, men er av estisk herkomst, og bøkene hennes dreier seg i hovedsak om tematikk relatert til Estland. I 2010 ble hun tildelt Nordisk råds Litteraturpris for romanen Utrenskning.

Billedkunst, byggekunst og museer

Estland har en rikere kunsthistorie enn landets beskjedne størrelse skulle tilsi. Nybygde og påkostede Kumu kunstmuseum i Tallinn ble i 2008 kåret til Årets museum i Europa av Det europeiske museumsforum. Tallinn har ellers en rekke museer, de fleste ligger innenfor de middelalderske bymurene.

Estlands nasjonalmuseum ligger i landets nest største by, Tartu; der ligger også Estlands litteraturmuseum. Estlands friluftsmuseum, 8 km vest for Tallinn, er en rekonstruert 1700-talls landsby fra Estlandkysten.

Mat og drikke

Estlands nasjonalkjøkken er et bondekjøkken, der mesteparten av kosten baserer seg på svin, fisk, meieriprodukter, poteter og andre vanlige grønnsaker. En av landets gastronomiske spesialiteter er stekt bjørnekjøtt med tilbehør.

Kilder

• Lonely Planet: History of Estonia Besøkt 8. april 2015

Eksterne lenker

Commons: Eesti – bilder, video eller lyd

• Offisiell reiseportal for Estland (Norsk)
• Søkemuligheter for offentlig informasjon, offentlige etater o.l.
• "Riigikogu" Parlament
• Informasjon fra regjeringen og departementene
• God statistisk oversikt
• Statistikk og andre data om Estland i FN-sambandets nettsted Globalis.no