Serbia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 44°08′N 20°48′Ø

Република Србија
Republika Srbija
Republikken Serbia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Република СрбијаRepublika Srbija

Innbyggernavn Serber, serbisk
Hovedstad Beograd
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 117
77 474[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 97
7 344 847[b]
Bef.tetthet 94,8 innb./km²
Styreform Republikk
President Tomislav Nikolić
Statsminister Aleksandar Vučić
Offisielt språk Serbisk ¹
Valuta Serbisk dinar 2 (RSD)
Nasjonaldag 15. februar
Nasjonalsang Bože pravde
ISO 3166-kode RS
Toppnivådomene .rs, .yu3
Kart over Republikken Serbia
Kart over Republikken Serbia

1 Følgende språk er også offisielle i Vojvodina: rumensk, rutensk, ungarsk, slovakisk og kroatisk.
3 .yu stammer fra det gamle Jugoslavia, men er fortsatt i bruk.
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Serbia (serbisk: Србија, Srbija), offisielt Republikken Serbia (serbisk: Република Србија, Republika Srbija) er et land på Balkan i Europa. Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, og til Makedonia, Kosovo og Montenegro i sør. Hovedstaden i Serbia heter Beograd.

Serbia inngikk tidligere i en i statsunion med Montenegro, som ble oppløst 3. juni 2006. Tidligere ble denne føderasjonen kalt Jugoslavia, men fra og med 2003 av het den Serbia og Montenegro. 17. februar 2008 rev Kosovo seg løs fra Serbia og erklærte seg som egen stat, en løsrivelse som ikke anerkjennes av Serbia og FN.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Serbias geografi

Plassert på Balkan og Den pannoniske slette med et areal på 77 474 km² befinner Serbia seg på 117. plass på verdensrankingen etter areal. Serbias landskap varierer mellom de fruktbare slettene nord i Vojvodina til kalksteinsklipper og daler i øst og gamle fjellandskaper i sørøst. Den nordlige delen av landet har tatt sterkt preg av Donau, mens en sideelv til denne, Morava renner gjennom de mer fjellrike områdene i sør. Selv om landet er omgitt av land har det tilgang på Adriaterhavet gjennom Montenegro, og Donau muliggjør skipsfrakt innover i Europa og til Svartehavet.

Det meste av Serbia har kontinentalklima. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10ºC. Om sommeren verner derimot fjellene i vest Serbia fra den kjøligere havluften, så temperaturene kan da bli svært høye.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Serbias historie

Serbias historie er en historie fylt av konflikter. Landets strategiske plassering mellom to kontinenter har gjort det utsatt for invasjoner av mange folk. Beograd antas å ha blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer over tidens løp. Serbia har blant annet vært underlagt grekerne, romerne og Det bysantinske riket. I moderne historie har landet vært et autonomt fyrstedømme (1817–1878), et uavhengig fyrstedømme og kongedømme (1878–1918), del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme (1918–1941) (omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929), et lydrike under det nasjonalsosialistiske Tyskland (1941–1944), en sosialistrepublikk under Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992), en republikk under Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003) og en republikk i unionen Serbia og Montenegro (2003–2006) før landet erklærte sin uavhengighet som Republikken Serbia 5. juni 2006.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Serbias nasjonalforsamling kalles Narodna Skupština Srbije.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

De største partiene i Serbia er "Demokratska Stranka" (DS), Srpska Radikalna Stranka (SRS), Demokratska Stranka Srbije (DSS), G 17 plus, Srpski Pokret Obnove – Nova Srbija (SPO – NS) og Socijalistička Partija Srbije (SPS).

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Serbia deles inn i en autonom provins – Vojvodina og Sentral-Serbia (serbisk Centralna Srbija).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 31,8 mrd USD 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,30 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 15,6 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 5,6 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 15,0 % 2003, UN Statistics
Handelsbalanse - 6,88 mrd USD 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp
BNP per innb 3 244 USD 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Beograd er Serbias hovedstad og største by.

Serbias største byer (Innbyggertall fra siste folketelling):

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Serbia