Verdens handelsorganisasjon
| Verdens handelsorganisasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.svg) |
|||||
|
|
|||||
| Type | Internasjonal organisasjon | ||||
| Stiftet | 1. januar 1995 | ||||
| Hovedkontor | Genève | ||||
| Generaldirektør | Roberto Azevêdo | ||||
| Medlemmer | 160 stater | ||||
| Nettsted | wto.org | ||||
Verdens handelsorganisasjon (engelsk World Trade Organization, WTO) ble etablert 1995 etter en revisjon av Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT).
GATT trådte i kraft den 1. januar 1948 og ble i 1995 avløst av WTO. WTO-avtalen er en folkerettslig avtale og WTO er en mellomstatlig organisasjon.
Norge sluttet seg til GATT allerede i 1947.
Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll. WTO har 160 medlemsland per juni 2014. EU-land representeres både som enkeltland og som blokk.
Generaldirektør er Roberto Azevêdo, som 1. september 2013 avløste Pascal Lamy. Azevêdo er oganisasjonens sjette generaldirektør.
Verdens handelsorganisasjons hovedkvarter ligger i Genève.
Innhold
Formål[rediger | rediger kilde]
Verdens handelsorganisasjon har som mål å øke internasjonal handel ved å søke og senke handelshindringer og å tilby mekanismer for forhandling om handel mellom land og å løse uenighet som angår handel.
WTO fremmer globalisering.[trenger referanse]
Prinsippene i handelssystemer[rediger | rediger kilde]
Forhandlinger innen rammen av Verdens handelsorganisasjon skal følge enkelte prinsipper:[1]
- Handelssystemer skal være fri for diskriminering på den måte at et land ikke kan gi et annet land spesielle privilegier over andre, heller ikke kan det diskriminere mot utenlandske produkter og tjenester.
- Handelssystemer skal fremme frihandel ved å senke handelshindringene.
- Handelssystemer skal være forutberegnelige, slik at utenlandske selskaper og myndigheter skal forsikres om at handelshindringer ikke skal økes tilfeldig og at markeder vil holdes åpne.
- Handelssystemer skal fremme økende konkurranse.
- Handelssystemer skal være mer imøtekommende for mindre utviklede land, gi dem mer tid til å tilpasse seg, større fleksibilitet og flere privilegier.
Ministerkonferansene[rediger | rediger kilde]
Det øverste organet i WTO er ministerkonferansene, som vanligvis avholdes annethvert år.
Den første av disse ble avholdt i Singapore i 1996.
Den tredje ministerkonferansen ble avhold i Seattle i USA i 1999, og er kanskje den konferansen som huskes best for protester og opptøyene mot WTO, globalisering og frihandel.
Den fjerde ministerkonferansen ble holdt i Doha i Qatar i november i 2001. Det var her den siste runden med forhandlinger ble innledet, den såkalte Doha-runden.
Den sjette ministerkonferansen ble avholdt i Hongkong 13.–18. desember 2005.
Den niende ministerkonferansen ble holdt i Bali i Indonesia 3-7 desember 2013. Det var i Bali at WTO endelig klarte å komme fram til en handelsavtale, 13 år etter opprettelsen av organisasjonen WTO.
Medlemsland[rediger | rediger kilde]
Verdens handelsorganisasjon hadde 76 medlemsland ved stiftelsen, mens de 81 øvrige medlemmene er blitt opptatt seinere.
|
|
|
Ikke-medlemsland som har observatørstatus[rediger | rediger kilde]
Mange av disse landene søker om medlemskap.
Iran søkte første gang om WTO-medlemskap i 1996, men USA, som har beskyldt Teheran for å støtte internasjonal terrorisme, har blokkert søknaden hele 22 ganger. Russland, som søkte om medlemskap i GATT i 1993, ble ikke godkjent som medlem før i desember 2011 sammen med Montenegro, Samoa og Vanuatu.
Omstridt[rediger | rediger kilde]
Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO-avtaler ofte virker urettferdige og favorisere multinasjonale selskap og rike nasjoner.[trenger referanse] Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungene økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksprimentering.
Hvordan beslutninger blir tatt i relasjon til organisasjonen er også omstridt. De tre største medlemmene, Amerikas forente stater; Den europeiske union og Japan, har blitt beskyldt for å misbruke makt i WTO for å få innflytelse over mindre mektige medlemsland.[trenger referanse] I tillegg er det en oppfatning blant kritikerne om at medlemsland har adoptert WTO-avtaler på et udemokratisk vis eller til skade for landets innbyggere eller økologi.[trenger referanse]
Store demonstrasjoner er blitt holdt med protester mot WTOs forslag og politikk ved hvert møte. Noen av de største har vært WTO demonstrasjonen i Seattle i 1999, Genova 2001, og i Hongkong 2005.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
WTOs øverste organ er Ministerkonferansen som avholdes hvert annet år. Den første fant sted i Singapore i 1996, den neste ble kombinert med feiringen av 50-årsjubileet for GATT/WTO i 1998 og fant sted i Genève. Tredje ministerkonferanse ble avviklet i Seattle i 1999, den fjerde fant sted i Doha i Qatar i slutten av 2001 og den femte i Cancun i Mexico i september 2003. Deretter var det ministerkonferanse Hongkong i desember 2005. Den siste konferansen ble holdt i juli 2008 i Genève.
Den daglige virksomhet drives av medlemslandenes representanter i Hovedrådet og dets underliggende organer (råd, komiteer og arbeidsgrupper). Medlemmene assisteres av WTO-sekretariatet som ledes av en generaldirektør. Denne stillingen innehas av EUs tidligere handelskommissær, franske Pascal Lamy, som tok over etter thailandske Supachai Panitchpakti i mai 2005.
Generaldirektører[rediger | rediger kilde]
Disse har vært generaldirektører i WTO:[2]
- Roberto Azevêdo, 2013-
- Pascal Lamy, 2005–2013
- Supachai Panitchpakdi, 2002–2005
- Mike Moore, 1999–2002
- Renato Ruggiero, 1995–1999
- Peter Sutherland, 1995
Disse har vært generaldirektørerer i forgjengeren, GATT:
- Peter Sutherland, 1993–1995
- Arthur Dunkel, 1980–1993
- Olivier Long, 1968–1980
- Eric Wyndham White, 1948–1968
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ [1]
- ^ «Previous GATT and WTO Directors-General». WTO. Besøkt 21. mai 2011.
