Saudi-Arabia
| المملكة العربيّة السّعوديّة Al Mamlakah al Arabiyah as Suudiyah |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kongeriket Saudi-Arabia | |||||||
|
|||||||
|
|
|||||||
| Innbyggernavn | Saudiaraber/saudier, saudiarabisk/saudisk | ||||||
| Hovedstad | Riyadh | ||||||
| Tidssone | UTC+3 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 13 2 149 690[a] km² 0 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 41 29 207 277[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 13,59 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,836 (rangert som nr. 34) | ||||||
| Styreform | Eneveldig monarki | ||||||
| Konge | Salman | ||||||
| Offisielt språk | Arabisk | ||||||
| Valuta | Saudiarabisk riyal (SAR) | ||||||
| Nasjonaldag | 23. september | ||||||
| Nasjonalsang | Aash Al Maleek | ||||||
| ISO 3166-kode | SA | ||||||
| Toppnivådomene | .sa, السعودية. | ||||||
|
|
|||||||
Kongeriket Saudi-Arabia (arabisk: المملكة العربية السعودية, al-Mamlaka al-ʻArabiyya as-Suʻūdiyya; egentlig det suʻūdiske kongedømmet Arabia, arabisk kortform as-Suʻūdiyya), vanligvis omtalt som Saudi-Arabia, er et land med geografisk beliggenhet i Midtøsten, og det største landet på den arabiske halvøy. Landet grenser mot Jordan i nordvest, Irak i nord og nordøst, Kuwait, Qatar, Bahrain og De forente arabiske emirater i øst, Oman i sørøst og Jemen i sør. Landet grenser også mot Persiabukten i nordøst, og Rødehavet mot vest. Saudi-Arabia har anslagsvis 29,2 millioner innbyggere,[1] og et areal på omtrent 2 149 690 km².
Kongeriket Saudi-Arabia blir noen ganger referert til som «De to hellige moskeers land», da med tanke på Mekka og Medina, som er muslimenes to helligste byer. Saudi-Arabia ble grunnlagt i 1902 av Abdul-Aziz bin Saud, hvis offensiv startet i 1902 med gjenerobringen av Al-Saud-familiens forfedres hjemby Riyadh, og kulminerte i 1932 med kunngjøringen og anerkjennelsen av Kongeriket Saudi-Arabia.
Saudi-Arabia er det landet i verden som eksporterer mest olje, og denne eksporten smører den saudiske økonomien.[2] Olje står for over 90 % av landets eksportinntekter og nesten 75 % av de statlige inntektene. Dette danner grunnlaget for en velferdsstat,[3][4] som regjeringen har hatt problemer med å opprettholde i perioder med lav oljepris.[5] Menneskerettighetsorganisasjoner, som Amnesty International og Human Rights Watch, har gjentatte ganger uttrykt bekymringer angående menneskerettigheter i Saudi-Arabia, bekymringer som har blitt avfeid av den saudiske regjeringen. Sharialover praktiseres også i Saudi-Arabia.[6]
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Saudi-Arabias historie
Mellom 1902 og 1927 gjennomførte Ibn Saud en rekke erobringer. I 1932 ble navnet på statsdannelsen kongeriket Saudi-Arabia. Kong Faisal (regjerte 1964—1975) avskaffet slaveriet og gjennomførte en rekke reformer innen undervisning og helsestell.
Landet har vært politisk knyttet til Storbritannia og USA. Landet deltok på alliert side i Gulfkrigen mot Irak i 1991, og hadde allierte baser på sitt territorium. Irak angrep hovedstaden Riyadh med Scud-raketter under krigen. Det amerikanske militære nærværet har siden blitt sterkt redusert, og landet har fått et mer anspent forhold til USA.
Kong Fahd Ibn Abdel-Aziz al Saud har vært statsoverhode og statsminister siden 1982, men døde i 2005. Halvbroren Abdullah bin Abdulaziz al-Saud overtok.
Flagget[rediger | rediger kilde]
Saudi-Arabias flagg er et symbol for de arabiske ørkenfolkene. En rekke varianter er blitt brukt etter at wahabittene kom til makten. Grønt skal ha vært profeten Muhammeds foretrukne farge.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Saudi-Arabia bygger på eneveldig monarki, med kong Salman som monark. Landet følger den hellige muslimske sharia-loven, som også er den eneste loven kongen må styre etter.[7] I 1993 fikk Saudi-Arabia et konsultativt råd, med 150 medlemmer. De sitter i en fireårsperiode, og er valgt av kongen.[7]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Den arabiske halvøy består for det meste av et vidstrakt høyland. Platåets bratte kant i vest løper parallelt med Rødehavets kyst og i nordvest finnes det nesten ikke kystland. De høyeste fjelltoppene ligger i sydvest i Asirfjellene. I øst skråner høylandet sakte ned mot den grunne Persiabukta, hvor kysten består av sumptrakter og saltområder. Høylandet består i stor grad av sandørken med noen områder av kun vulkansk stein. Den stora ørkenen Rub al Khali, «den tomme fjerdedelen», strekker seg over hele den sydlige delen av landet. Det høyeste fjellet er Jabal Sawda', 3 133 meter høyt.
Klima[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Saudi-Arabias klima
Et av verdas største ørkenområder utgjør store deler av Saudi-Arabia, og klimaet er deretter, tørt og varmt — i det minste mellom mai og oktober. På vestsiden, langs kysten av Rødehavet hvor byene Mekka og Jidda ligger, er det trykkende varme om sommeren med høy relativ fukt. I de sørvestligste områdene, nær Jemen, kan enkelte tordenbyer i korte avbrekk fra den trykkende varmen.
Rub al-Khali er svært varm, men slipper unna den sørlige shamalvinden som fører fuktig luft inn over den sørlige kysten av Arabia. Om sommeren er dette et av de få områdene i verden der temperaturer opp mot 50 °C ikke er uvanlig.
Når vinteren setter inn kan enkelte lavtrykk passere over de nordlige områdene av landet. Disse kan føre med seg både kraftig vind og av og til tordenvær, særlig når det nærmer seg vår. Områdene rundt Persiabukta har temperaturer rundt 25 °C i vintermånedene. Ørkenområdene er litt varmere, men i forbindelse med passerende kaldfronter kan temperaturen nærme seg 0 °C. Kysten av Rødehavet holder seg derimot varm og fuktig året rundt.
Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Saudi-Arabias provinser
Saudi-Arabia er delt inn i tretten provinser som i sin tur er delt inn i 118 guvernementer.
| 1. Al Bahah (eller Baha) | 8. Asir | |
| 2. Al Hudud ash Shamaliyah | 9. Ha'il | |
| 3. Al Jawf (eller Jouf) | 10. Jizan | |
| 4. Al Madinah | 11. Makkah | |
| 5. Al-Qassim | 12. Najran | |
| 6. Ar Riyad | 13. Tabuk | |
| 7. Ash Sharqiyah |
Økonomi[rediger | rediger kilde]
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 309,8 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 4,3% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Industriprod | Q3 2007, The Economist nov 2007 | ||
| Konsumpriser | 4,4% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd | 5,00% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | +23,2% | The Economist mai 2008 | |
| Arbeidsløshet | Q3 2007, The Economist nov 2007 | ||
| Handelsbalanse 12 mnd | 146,6 mrd $ | 2006, The Economist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse 12 mnd | 98,9 mrd $ | 23,8% | 2006, The Economist nov 2007 |
| Budsjettbalanse | 19,1% | 2007, The Economist nov 2007 | |
| BNP/innb 2005 (UNDP) | 12.779 US$ | 2005, **UNDP Database |
Forsvar[rediger | rediger kilde]
Landet har et forholdsvis moderne forsvar og har siden etterkrigstiden kjøpt mye materiell fra USA. I perioden 1951-2006 kjøpte de utstyr fra USA alene for ca. 500 mrd kroner.[8] I 2010 inngikk de en avtale med USA om kjøp av våpenutstyr til en anslått verdi på 335 mrd. kroner. Dette inkluderer 85 F-15 kampfly, 70 Apache-helikoptere, 36 Little Bird-helikoptrere og 72 Black Hawk-helikoptre. Våpenavtalen skal strekke seg over 15-20 år.[9]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «CIA - The World Factbook - Saudi Arabia» inkluderer 5,5 millioner såkalte "ikke-nasjonale".
- ^ «U.S. Energy Information Administration - Saudi Arabia Country Energy Profile»
- ^ «Social Services 2»
- ^ «Royal Embassy of Saudi Arabia-London: The Kingdom Of Saudi Arabia - A Welfare State»
- ^ «Gulf Daily News»
- ^ http://www.guardian.co.uk/world/2010/aug/19/saudi-arabia-judge-paralyse-convict Saudi Arabian judge asks hospitals to paralyse man
- ^ a b «Saudi-Arabias politiske system». Store norske leksikon.
- ^ http://www.fas.org/asmp/profiles/saudi_arabia.htm SAUDI ARABIA
- ^ VG - USA selger våpen til Saudi-Arabia for 355 mrd (20.10.2010)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Statistikk og andre data om Saudi-Arabia i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
||||||||||||||
|
|||||||||||||||
|
|||||
.svg)
|
|||||||
|
||||||||
|
|||||||||||||||||||
.svg)
