Portugal
| República Portuguesa | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Portugal | |||||||
|
|||||||
|
|
|||||||
| Innbyggernavn | Portugiser, portugisisk | ||||||
| Hovedstad | Lisboa | ||||||
| Tidssone | UTC0 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 110 92 391[a] km² 0,5 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 76 10 735 765[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 116,2 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,822 (rangert som nr. 41) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Aníbal Cavaco Silva | ||||||
| Statsminister | Pedro Passos Coelho | ||||||
| Offisielt språk | Portugisisk | ||||||
| Uavhengighet fra | - 5. oktober 1143 |
||||||
| Valuta | Euro (EUR) | ||||||
| Nasjonaldag | 10. juni | ||||||
| Nasjonalsang | A Portuguesa | ||||||
| ISO 3166-kode | PT | ||||||
| Toppnivådomene | .pt | ||||||
Kart over Republikken Portugal
|
|||||||
|
|
|||||||
Portugal, offisielt Republikken Portugal (portugisisk: República Portuguesa) er et land i det sydvestlige Europa. Landet utgjør sammen med Gibraltar og nabolandene Spania og Andorra den iberiske halvøya, og har også en lang kystlinje mot Atlanterhavet. Hovedstad er Lisboa. Portugal dekker et areal på 92 391 km², og har 10 707 924 innbyggere (pr. juli 2009).
Portugals historie som selvstendig land strekker seg tilbake til Reconquista, og fastlandsdelen av Portugal har stort sett hatt de samme grensene siden midten av 1200-tallet. Fra 1400-tallet var Det portugisiske imperiet et av verdens største, og omfattet blant annet Brasil, Portugisisk India og store områder i Afrika. Portugals grep om koloniene løsnet gjennom Den portugisiske kolonikrigen og Indias erobring av Goa på 1960- og 70-tallet, og i dag er øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet Portugals eneste oversjøiske besittelser.
Oktoberrevolusjonen i 1910 gjorde Portugal til republikk, men fra 1926 ble landet et diktatur under António de Oliveira Salazars ledelse. Salazars Estado Novo bestod til nellikrevolusjonen i 1974, og Portugal har siden den gang vært et stabilt demokrati. Landet ble med i det daværende EF i 1986, og ble med i eurosamarbeidet ved innføringen i 1999. Portugal er et av de opprinnelige medlemslandene i NATO, ble med i FN i 1955, og er også med i Samveldet av portugisiskspråklige land.
Innhold
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Navnet «Portugal» kommer fra det romerske stedsnavnet Portus Cale, en havneby beliggende ved dagens Porto. Området kom under romersk innflytelse ca. 200 f.Kr. i forbindelse med andre punerkrig, og i den forbindelse ble den eldre kartagiske byen Cale omdøpt til Portus Cale. Gjennom folkevandringstiden ble området vest på den iberiske halvøya kjent som Portucale, mens formen Portugal ble brukt fra det ellevte århundre.
Naturgeografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Portugals geografi
Portugal ligger i Europas sydvestre hjørne, og utgjør sammen med Spania Den iberiske halvøy. Det portugisiske fastlandet er formet omtrent som et rektangel, med Atlanterhavet i vest og syd og Spania i nord og øst. Kystlinjen mot Atlanterhavet er 837 km lang, mens nordgrensen og østgrensen mot Spania er henholdsvis 336 og 839 km. Inkludert Asorene og Madeira har Portugal et areal på 92 080 km². Det portugisiske fastlandets vestligste punkt er Kapp Roca på 38°47′N 9°30′V, og dette punktet er også det vestligste på det europeiske fastlandet.
Landskapstyper og geologi[rediger | rediger kilde]
Rent geografisk er Portugal et heterogent land. Naturgeografien varierer enormt mellom de forskjellige delene av landet, noe som igjen har bidratt til å forme folket, økonomien og lokalsamfunnene. Det nordlige Portugal er et fjellrikt område med mye regn, og karakteriseres av mange små gårder og vinmarker. Det er her nasjonalstaten Portugal har sin opprinnelse. I disse avsidesliggende områdene har folk rykte på seg for å være hardtarbeidende, tradisjonalistiske og fromme katolikker.[1]
Det sentrale Portugal, mellom elvene Douro og Tejo, har for det meste sanddyner og barskog langs kysten. Dette er områder der fiske har vært den tradisjonelle næringsveien. Lenger inn i landet domineres landskapet av små og mellomstore gårder. Hovedstaden Lisboa ligger ved kysten i det sentrale Portugal, og står for mesteparten av landets industri og handel.[1]
Det sydlige Portugal kalles Alentejo, og domineres av åslandskap med store gods og landbruk i stor skala. Dette området har tradisjonelt vært et arnested for radikale politiske bevegelser. Den sydligste regionen i landet er kjent som Algarve, og består av svært tørre områder. Dette er det sted i landet hvor den mauriske innflytelsen er mest merkbar, noe som merkes både på arkitekturen og den lokale dialekten.[1]
Geologisk er Portugal en del av Det iberiske massiv. Landet danner grensesonen mellom Pyreneerhalvøyens indre og kystslettene langs Atlanterhavet. Fjellområdene i det nordlige Portugal hører til den hercynske foldning, oppsprukket og forkastet i tertiær, mens senkningene har tertiære og kvartære avleiringer. Det sydlige Portugal består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Øygruppene Asorene og Madeira er av vulkansk opprinnelse.[2]
Klima[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Portugal møter ofte lavtrykk fra Atlanterhavet om vinteren. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, som Faro og Beja, og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere.
Om somrene er det som regel fint vær, men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land. Temperaturene når vanligvis 24-30 ºC på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november. Lisboa har en normal årsnedbør på 708 mm, og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august. Porto, som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august).
Demografi[rediger | rediger kilde]
Portugal hadde pr. juli 2009 et innbyggertall på 10 707 924, noe som gjorde landet til verdens 76. mest folkerike. Til samme tid var den årlige befolkningsveksten på 0,275 %. Befolkningens medianalder var 39,4 år, og befolkningen som helhet hadde 0,95 menn pr. kvinne.[3]
Folkegrupper[rediger | rediger kilde]
Portugals befolkning består i overveldende grad av etniske portugisere; disse teller mellom 10 og 10,2 millioner mennesker. De største minoritetsgruppene i Portugal er personer fra Brasil (ca. 73 000) og Kapp Verde (ca. 68 000); folk andre tidligere portugisiske kolonier som Angola, Guinea-Bissau, São Tomé og Príncipe og Mosambik er også viktige minoritetsgrupper. Av folk fra landene som ikke har vært portugisiske kolonier utgjør ukrainere (ca. 42 000) den største gruppen.[4]
Språk[rediger | rediger kilde]
Portugisisk er offisielt språk i Portugal, men fra 1999 har også mirandesisk hatt offisiell status i et lite område nordøst i landet. Portugisisk forstås av praktisk talt alle landets innbyggere, og er også til en viss grad gjensidig forståelig med andre vestiberiske språk slik som spansk. Portugisisk har sin opprinnelse i vulgærlatin.
Den gruppe portugisiske dialekter som tales i Portugal kalles europeisk portugisisk, og avviker noe når det gjelder ordforråd, rettskrivning og uttale fra brasiliansk portugisisk. Dialektene i Portugal kan grovt sett deles i to hovedgrupper: De sørlige/sentrale dialektene, og de nordlige dialektene. De sørlige/sentrale kjennetegnes gjerne ved at man har bevart skillet mellom /b/ og /v/, og ved tendensen til å gjøre diftongene [ei] og [ou] om til monoftongene [e] og [o]. Gruppa inkluderer dialekten i hovedstaden Lisboa og dialektene på øygruppene Asorene og Madeira. I de nordlige dialektene har man bevart [ei] og [ou] som diftonger, mens /v/-lyden har smeltet sammen med /b/ (som på spansk). Gruppa inkluderer dialekten i Porto.
Religion[rediger | rediger kilde]
Portugal er et overveldende romersk-katolsk land, der over 70 % av befolkningen definerer seg som katolikker. Omtrent en tredel går jevnlig til gudstjeneste, mens stort sett hele befolkningen benytter kirken til ritualer som dåp og vigsel. Landet har et formelt skille mellom kirke og stat; men det portugisiske samfunnslivet har likevel svært tette uformelle bånd til den katolske kirken.[5]
Siden 1976-grunnloven har Portugal hatt full religionsfrihet. Andre trossamfunn enn den katolske kirke har likevel hatt liten suksess i landet, og Portugal hadde på 1990-tallet kun ca. 50 000 protestantiske kristne. Portugal har også en muslimsk minoritet, hovedsakelig gjestearbeidere fra Nord-Afrika, spesielt Marokko.[6] Det jødiske samfunnet i Portugal teller omtrent 600 personer, i tillegg til ca. 100 såkalte «marranos».[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Portugals historie
Portugal sporer sin nasjonale opprinnelse tilbake til 24. juni 1128 med slaget ved São Mamede. Afonso I av Portugal utropte seg selv som fyrste av Portugal, og deretter i 1139 som konge av Portugal. I 1143 ble han anerkjent av kongedømmet León som konge av Portugal ved traktaten i Zamora. I 1179 i pavelig bulle, Manifestis Probatum, datert 23. mai 1179, fastslo pave Alexander III Portugal som kongedømme og Afonso som dets konge.
Sjøfarten har alltid vært viktig for Portugals økonomi og på 1400-tallet begynte en ekspansiv periode da landet organiserte flere oppdagelsesferder. Portugisiske skip beveget seg gradvis lenger sørover langs Afrikas vestkyst, og i 1488 rundet et skip ledet av Bartolomeu Dias for første gang Kapp det gode håp. Disse ekspedisjonene gjorde at Portugal kunne sikre seg kolonier i Brasil og i Det indiske hav.
I andre halvdel av 1500-tallet begynte en nedgangstid for Portugal med epidemier og minkende befolkningstall. I 1580 havnet landet i en personalunion med Spania under kong Filip II av Spania. Spanjolene behandlet Portugal dårlig, og i 1640 brøt det ut et opprør som førte til at landet igjen ble selvstendig. Økonomien var imidlertid dårlig og på 1700-tallet var landet nært knyttet til England. Dette var også en periode med politisk ustabilitet.
På slutten av 1800-tallet kjempet reformvillige og konservative grupper mot hverandre. En republikansk opinion vokste fram og i et attentat i 1908 ble kongen og kronprinsen drept. Landet erklærte seg som en republikk i 1910, men regjeringene var svake på grunn av den dårlige økonomien. I perioden 1910-1925 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk.
I 1926 skjedde nok et militærkupp og Portugal ble et diktatur under diktatorene Antonio de Oliveira Salazar og Marcello Caetano frem til 1974. Diktaturet ble styrtet i et nytt militærkupp i 1974 og demokratiske reformer ble innledet. Denne minneverdige begivenheten kalles nellikrevolusjonen etter de sivile innbyggerne hadde gitt røde nelliker til de regjeringslojale soldater for å få dem til å overgi seg. Etter 1976 og fremover hadde sosialisten Mário Sóares en stor del av ansvaret for den stabile demokratiske utviklingen. Sóares ble president i 1986 og fikk føre Portugal inn i EU.
Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]
Portugal har siden 1976 vært en demokratisk republikk. Det politiske systemet er basert på parlamentarisme, med statsministeren som den viktigste politiske figuren.
Statsoverhode og regjering[rediger | rediger kilde]
Den portugisiske presidenten velges for fem år, og har for det meste en seremoniell rolle. Sittende president er Aníbal Cavaco Silva, fra det kristeligdemokratiske partiet Partido Social Democrata. Presidenten utpeker regjeringen (basert på valgresultatet), og har makt til å utskrive nyvalg. Han er også øverste militære leder.
Regjeringen ledes av statsministeren. Denne utpeker og leder regjeringen. Siden 2005 har José Sócrates (PS) vært Portugals statsminister.
Parlament[rediger | rediger kilde]
Portugal har et ettkammersystem. Parlamentet heter Assembleia da República, består av inntil 230 representanter og møtes i Palácio de São Bento i Lisboa.
Representantene velges i 22 valgdistrikter (tilsvarende Portugals 18 distrikter, i tillegg til ett for hver av de to autonome regionene, og to for portugisere bosatt utenlands) for perioder på fire år. Portugal har forholdstallsvalg, der mandatfordelingen følger D'Hondts metode. Det er stor forskjell i størrelsen på valgdistriktene; og Lisboa-distriktet velger 48 representanter til parlamentet mens Portalegres to.
Assembleia da República ledes av en parlamentspresident, som typisk kommer fra den største partigruppen. Dette er det nest høyeste offentlige verv i Portugal etter presidenten, og parlamentspresidenten vil overta vervet som Portugals president midlertidig dersom presidenten skulle falle fra eller av andre grunner ikke kan fungere i sitt embete. Siden 2005 har Jaime Gama (PS) vært parlamentspresident.
Politiske partier[rediger | rediger kilde]
Siden valget i 2009 har fem partier vært representert i Assembleia da República. Landets største parti er statsminister José Sócrates' Partido Socialista (PS) som fikk 36,5 % av stemmene og 97 mandater i siste valg. Partiet er sosialdemokratisk og tilknyttet Det europeiske sosialdemokratiske partiet.
Det største opposisjonspartiet er Partido Social Democrata (PSD), som på tross av navnet er liberalkonservativt og kristendemokratisk. PSD er president Aníbal Cavaco Silvas parti, og har 81 representanter i parlamentet etter å ha fått 29 % av stemmene i siste valg.
De tre mindre partiene i parlamentet er Centro Democrático e Social - Partido Popular (CDS-PP), Bloco de Esquerda (B.E.) og Coligação Democrática Unitária (CDU). Disse har henholdsvis 21, 16 og 15 representanter. CDS-PP er høyreorientert, B.E. er sosialistisk, mens CDU er en valgallianse mellom kommunistpartiet og det portugisiske grønne partiet.
Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]
Siden 1976 har Portugal vært inndelt i 18 distrikter (distritos). Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Distriktene spiller imidlertid liten rolle rent administrativt, og mesteparten av regional- og lokaldemokratiet skjer i landets 308 kommuner (concelhos). Den utøvende makten på kommunalt nivå ledes av et valgt Câmara Municipal, mens budsjetter og andre overordnede spørsmål også må godkjennes av kommunestyret (Assembleia Municipal). Kommunene er igjen delt inn i 4 261 sogn (freguesias), hver med egne lokaladministrasjoner.
Det finnes også to autonome regioner (regiões autónomas): Asorene (Açores) og Madeira. Disse er begge oversjøiske territorier, og har egne regionale parlamenter og regjeringer.
| Distrikt | Administrasjonssentrum | Innbyggertall (2008 est.) |
Areal (km²) | .png) |
|
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Lisboa | Lisboa | 3&506&2238484&2 238 484 | 3&503&2800&2 800 | |
| 2 | Leiria | Leiria | 3&505&480165&480 165 | 3&503&3515&3 515 | |
| 3 | Santarém | Santarém | 3&505&465867&465 867 | 3&503&6747&6 747 | |
| 4 | Setúbal | Setúbal | 3&505&860134&860 134 | 3&503&5064&5 064 | |
| 5 | Beja | Beja | 3&505&151599&151 599 | 3&504&10225&10 225 | |
| 6 | Faro | Faro | 3&505&430084&430 084 | 3&503&4960&4 960 | |
| 7 | Évora | Évora | 3&505&168893&168 893 | 3&503&7393&7 393 | |
| 8 | Portalegre | Portalegre | 3&505&116830&116 830 | 3&503&6065&6 065 | |
| 9 | Castelo Branco | Castelo Branco | 3&505&197185&197 185 | 3&503&6675&6 675 | |
| 10 | Guarda | Guarda | 3&505&170532&170 532 | 3&503&5518&5 518 | |
| 11 | Coimbra | Coimbra | 3&505&432555&432 555 | 3&503&3947&3 947 | |
| 12 | Aveiro | Averio | 3&505&735090&735 090 | 3&503&2808&2 808 | |
| 13 | Viseu | Viseu | 3&505&392479&392 479 | 3&503&5007&5 007 | |
| 14 | Bragança | Bragança | 3&505&140635&140 635 | 3&503&6608&6 608 | |
| 15 | Vila Real | Vila Real | 3&505&215521&215 521 | 3&503&4328&4 328 | |
| 16 | Porto | Porto | 3&506&1824123&1 824 123 | 3&503&2395&2 395 | |
| 17 | Braga | Braga | 3&505&864182&864 182 | 3&503&2673&2 673 | |
| 18 | Viana do Castelo | Viana do Castelo | 3&505&250951&250 951 | 3&503&2255&2 255 | |
|
Kilde: Institudo Nacional de Estatística[8] |
|||||
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Eksporten omfatter tekstiler, bekledning og sko, elektriske maskiner og kork samt fiskeprodukter og vin. Portugal er verdens største korkeksportør. Turismen har en stadig økende betydning for landets økonomi. Gruvedrift og industri er også viktige næringer og det utvinnes svovelkis, kaolin, sink, wolfram og andre mineraler.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 192,6 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 1,2 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| BNP (vekst) (Eurostat) | 1,8 % | 2007, Eurostat (europa.eu) | |
| Industriproduksjon | 1,6 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Konsumpriser 2005 | 2,3 % | 2005, UNDP Database | |
| Konsumpriser 2006 | 3,0 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2006 | 3,38 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2007 | 4,60 % | Q3 2007, Euro-renten | |
| Arbeidsløshet | |||
| Handelsbalanse 2005 | -15,8 mrd $ | 2005, UNDP Database | |
| Handelsbalanse 2006 | -15,6 mrd $ | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Betalingsbalanse | -17,0 mrd $ | 2005, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | -1,03 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Budsjettbalanse | |||
| BNP per innb | 17.466 US$ | 2005, UNDP Database |
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Kalender og helligdager[rediger | rediger kilde]
I tillegg til de «vanlige» kristne helligdagene (langfredag, påskedag og juledag) feires det flere katolske festdager i Portugal. 47 dager før påske feires Carnaval, mens 60 dager etter påske feires Corpus Christi. Jomfru Marias opptagelse i himmelen (Assunção de Maria) feires 15. august. Den 1. november feirer portugiserne Allehelgensdag (Todos os Santos), mens den 8. desember er Maria unnfangelsesdag (Imaculada Conceição).
Den portugisiske nasjonaldagen (Dia de Portugal) er 10. juni, og markerer Luís de Camões' død i 1580. I tillegg er frihetsdagen 25. april (Dia da Liberdade, til minne om nellikrevolusjonen), republikkens dag 5. oktober (Implantação da República, til minne om Den første portugisiske republikks grunnleggelse i 1910), uavhengighetsdagen 1. desember (Restauração da Independência, til minne om unionsoppløsningen med Spania i 1640), arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai og første nyttårsdag offentlige fridager.
Massemedia[rediger | rediger kilde]
I 2008 leste omtrent 40 % av Portugals befolkning aviser «daglig eller nesten daglig».[9] Likevel er opplagstallene lave for portugisiske dagsaviser; med kun 83 eksemplarer pr. 1000 innbyggere er dette blant det lavere i Europa.[10] De viktigste portugisiske dagsavisene omfatter Jornal de Notícias, Público, Diário de Notícias, Correio da Manhã og O Primeiro de Janeiro.
Den portugisiske allmennkringkasteren heter Rádio e Televisão de Portugal (RTP). Disse driver blant annet TV-kanalene RTP1 og RTP2, i tillegg til nyhetskanalen RTPN og regionalkanaler for Asorene og Madeira. Det første private alternativet til RTP kom i 1992 med Sociedade Independente de Comunicação (SIC). I tillegg til SICs vanlige kanal driver de også en nyhetskanal og flere underholdningskanaler. Televisão Independente (TVI) er et annet kommersielt alternativ, med kanalen simpelthen kjent som «4».
Helse[rediger | rediger kilde]
Portugiserne har en forventet levealder på 78,21 år, noe som plasserer dem på 47. plass på verdensbasis. Spedbarnsdødeligheten er på 4,78 pr. 1000 levendefødte. Omtrent 34 000 portugisere lever med HIV/AIDS (2007 est.)[3]
Urbanitet[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Liste over byer i Portugal
De flatere regionene ved kysten er langt mer befolkningsrike enn det høyereliggende innlandet. Lisboa- og Porto-områdene er de klart mest urbaniserte, og Lisboa med forsteder er det største vekstområdet i landet. Likevel var 2⁄3 av portugisere på midten av nittitallet bosatt i det som ble klassifisert som rurale strøk.[11]
| # | Navn | Distrikt | Innbyggertall 2010 (est.) |
|---|---|---|---|
| 1 | Lisboa | Lisboa | 3&505&473589&473 589 |
| 2 | Porto | Porto | 3&505&234147&234 147 |
| 3 | Amadora | Lisboa | 3&505&181506&181 506 |
| 4 | Braga | Braga | 3&505&132508&132 508 |
| 5 | Queluz | Lisboa | 3&505&125495&125 495 |
| 6 | Setúbal | Setúbal | 3&505&122716&122 716 |
| 7 | Agualva-Cacém | Lisboa | 3&505&113132&113 132 |
| 8 | Coimbra | Coimbra | 3&505&111658&111 658 |
|
Kilde: bevoelkerungsstatistik.de[12] |
|||
Kultur[rediger | rediger kilde]
Litteratur og skriftkultur[rediger | rediger kilde]
Den portugisiske litteraturens gullalder var på 1500-tallet. Kjente poeter og dramatikere fra denne perioden er Gil Vicente, Bernardim Ribeiro, Francisco de Sá de Miranda, António Ferreira og Luís de Camões. Den portugisiske oversjøiske ekspansjonen i denne perioden gav også grobunn for en omfattende historieskriving og reiselitteratur, blant annet med João de Barros' Décadas da Ásia og Fernão Mendes Pintos Peregrinação.[13]
Gjennom barokken lå den portugisiske litteraturen nede, og det var ikke før i opplysningstiden at Portugal kom ut av Spanias kulturelle skygge. Luís António Verney kritiserte det portugisiske åndslivet kraftig med sin Verdadeiro Método de Estudar i 1746. Verneys ideer førte blant annet til opprettelsen av det kjente litteraturselskapet Arcádia Lusitana. Mot slutten av århundret kom Tomás Antônio Gonzagas Marília de Dirceu, en av de mest populære bøkene på portugisisk noensinne. Inn på 1800-tallet kom romantikken med Almeida Garrett, mens Camilo Castelo Branco og Júlio Dinis innledet realismen i portugisisk litteratur. Senere kom Eça de Queirós, vanligvis ansett som den viktigste realisten i portugisisk litteraturhistorie.[13]
På 1900-tallet var den såkalte Orpheu-gruppen med Fernando Pessoa, Mário de Sá-Carneiro og José de Almada Negreiros viktige drivkrefter i fornyelsen av den portugisiske litteraturen, sammen med skribenter som Raul Brandão og Aquilino Ribeiro. Senere kom en nyrealistisk bølge, med forfattere som Ferreira de Castro, Carlos de Oliveira og José Cardoso Pires. Den betydeligste portugisiske dramatikeren i nyere tid er nok likevel Bernardo Santareno, kjent for sin venstreradikale kritikk av staten og Kirken.[13] José Saramago er kjent for sine surrealistiske verk, han fikk Nobelprisen i litteratur i 1998.
Andre portugisiske forfattere og diktere er blant annet Alberto Estima de Oliveira, António Gedeão og Joaquim Veríssimo Serrão.
Mat og drikke[rediger | rediger kilde]
Det portugisiske kjøkken er i stor grad basert på fisk og annen sjømat. Hver portugiser spiser årlig ca. 58,5 kg sjømat, noe som er høyest i Europa.[14] Den mest kjente portugisiske fiskeretten er bacalao, basert på klippfisk. Andre kjente portugisiske retter er cozido, tripas og carne de porco à alentejana. Kjente portugisiske oster omfatter blant annet Queijo Serra da Estrela, Queijo de Castelo Branco, Queijo São Jorge og Queijo de Nisa.
Portugal har lange vintradisjoner, og allerede i middelalderen eksporterte portugiserne i stor stil til England. I dag er Portugal verdens femte største vineksportør målt i volum. Av portugisiske viner er kanskje portvinen best kjent, ved siden av Madeira og Vinho Verde.
Idrett[rediger | rediger kilde]
Fotball er Portugals mest populære idrett. Landet har fostret en lang rekke toppspillere, blant annet Real Madrids Cristiano Ronaldo og «den sorte perle» Eusébio. Det portugisiske herrelandslaget har hatt gode internasjonale resultater det siste tiåret, blant annet med en andreplass på hjemmebane i EM i 2004 og en fjerdeplass i VM i 2006. På klubbnivå domineres portugisisk fotball av klubbene Benfica, Sporting og Porto, der sistnevnte også vant Mesterligaen 2003/2004.
Portugal deltok for første gang i de olympiske leker i Stockholm i 1912 og Oslo i 1952. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og pr. 2010 har portugiserne kun greid å vinne fire gullmedaljer: Carlos Lopes (maraton, Los Angeles 1984), Rosa Mota (også maraton, Los Angeles 1984), Fernanda Ribeiro (10 000 meter, Atlanta 1996) og Nelson Évora (tresteg, Beijing 2008).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Portugal : The Physical Environment». Library of Congress. januar 1993. Arkivert fra originalen 5. april 2010. Besøkt 5. april 2010.
- ^ «Portugal – geologi og landformer». Store norske leksikon. Besøkt 5. april 2010.
- ^ a b «Portugal». The World Factbook. CIA. 24. mars 2010. Besøkt 5. april 2010.
- ^ «População Estrangeira em Portugal 2006» (pdf). Instituto Nacional de Estatística. 13. desember 2007. Besøkt 4. april 2010.
- ^ «Portugal : Religion and the role of the Roman Catholic Church». Library of Congress. januar 1993. Arkivert fra originalen 4. april 2010. Besøkt 4. april 2010.
- ^ «Portugal : Non-Catholic Religious Groups». Library of Congress. januar 1993. Arkivert fra originalen 4. april 2010. Besøkt 4. april 2010.
- ^ Weiner, Rebecca. Portugal «The Virtual Jewish History Tour : Portugal». Jewish Virtual Library. Besøkt 4. april 2010.
- ^ «Estimativas provisórias de população residente, 2008 : Portugal, NUTS II, NUTS III e municípios». Instituto Nacional de Estatística. 2009. Besøkt 4. april 2010.
- ^ «Estatísticas da Cultura 2008». Instituto Nacional de Estatística. 2009. Besøkt 4. april 2010.
- ^ «Media Landscape - Portugal». European Journalism Centre. oktober 2006. Besøkt 4. april 2010.
- ^ «Portugal : Population Size and Structure». Library of Congress. januar 1993. Arkivert fra originalen 4. april 2010. Besøkt 4. april 2010.
- ^ «Portugal: Die wichtigsten Orte mit Statistiken zu ihrer Bevölkerung». World Gazetteer. Besøkt 4. april 2010.
- ^ a b c Lohse, Birger (2009). «Portugal - litteratur». Den Store Danske. Besøkt 5. april 2010.
- ^ Pessoa, M. F., Mendes, B. e Oliveira, J. S. (2006). «Culturas marinhas em Portugal». Cluster, s. 22-24.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Statistikk og andre data om Portugal i FN-sambandets nettsted Globalis.no
 |
Commons: Portugal – bilder, video eller lyd |
|
|||||||
|
|||||||||||
|
|||||||
|
|||||
|
||||||||||||||||||||||
|
||||||||
|
||||||||||||||||
|
||||||||||||||
.svg)
