Karasjok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Karasjok
Kárášjohka
KarasjokKárášjohka

Våpen

Kart over KarasjokKárášjohka

Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Status Kommune
Innbyggernavn Karasjoking
Adm. senter Karasjok
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&5452.91&5 452,91 km²
3&503&5248.37&5 248,37 km²
3&502&204.54&204,54 km²
Befolkning 3&503&2 708&2 708[a]
Kommunenr. 2021
Målform Bokmål
Høyeste topp Vuorji (1024 moh.)[1]
Internettside www.karasjok.kommune.no
Politikk
Ordfører Anne Toril Eriksen Balto[2] (SP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
KarasjokKárášjohka

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2015)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Karasjok
Elva Kárášjohka som renner gjennom Karasjok
Karasjok nye kirke er fra 1974
Karasjok gamle kirke er fra 1807
Mari Boine
Sametingets parlamentsbygning i Karasjok

Karasjok kommune (nordsamisk: Kárášjoga gielda, finsk: Kaarasjoki) er en kommune i Norge. Den er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5464 km². Kommunen har grenser til nabokommunene Kautokeino i vest, Alta i nordvest og Porsanger og Tana i nord. I øst og sørøst grenser kommunen til Utsjok og Enare kommuner i Finland. Kommunens administrasjonssted er Karasjok tettsted (også kalt Kirkestedet). Kommunens høyeste punkt er Vuorji 1024 moh på grensa til Porsanger i nordvest.[1]

Norges største sammenhengende villmarksområde, Sørøstre Finnmarksvidda (4417 kvadratkilometer), deles av Karasjok og Kautokeino kommuner.[3]

Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. I dag er det kvartærnæring (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen.

Rundt 80 % av kommunens innbyggere er samisktalende, og samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk.

Kárášjohka/Karasjok har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Kárášjohka. Navnet johka er samisk og betyr elv. Navnet karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva. Bygda vokste fram fra den gamle vinterleiren Ávjuvárri, som lå ca. 4 mil fra det som idag er Karasjok sentrum. Tettstedet Kárášjohka Karasjok har 1 825[4] innbyggere på arealet 2.23 km².

Karasjok var i likhet med Kautokeino svensk kirksogn inntil Danmark-Norge overtok området ved Strømstadtraktaten i 1751. Frem til 1866 var Karasjok del av Kistrand kommune.

Foruten vakre og spennende omgivelser er Karasjok i dag et av flere kulturelle og sosiale arenaer for samer i Norge. Viktige samiske institusjoner er lagt hit som f.eks Sámediggi/Sametinget, NRK Sápmi, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. (kilde: Karasjok kommune)

De tre bålene i kommunevåpnet symboliserer tre stammers fredelige møte: Samer, finner og nordmenn.

Et slakteri som ble åpnet i juni 2003 for rein, storfe, småfe og gris er det eneste slakteriet i verden som slakter disse fire dyreslagene under samme tak. Slakteriet eies av Karasjok Slakteeiendom AS (Nortura 2/3 og firma Aage Pedersen AS 1/3) og drives av Nortura BA.


Politikk[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,6 5,4 540 -140 8 0 2
Høyre 3,3 0,2 41 -485 0
Kristelig Folkeparti 3,7 -7 46 46 1 -1
Senterpartiet 10 1,4 124 23 2 1 1
Venstre 5,3 -0,4 66 66 1 0
Andre 34 0,2 421 300 7 0 2
Valgdeltakelse/Total 59,5 % 1238 19 5
Ordfører: Anne Toril Eriksen Balto (Senterpartiet) Varaordfører: Solveig Boine Nikkinen (Arbeiderpartiet)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå


Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet på Finnmarksvidda er mer kontinentalt og tørt enn ved kysten. Karasjok har en laveste målte temperaturen i Norge, −51,4 °C, målt 1. januar 1886. Høyeste temperatur som er målt i Karasjok er 32,4 °C. Forskjellen mellom høyeste målte og lavest målte temperatur er altså 83,8 °C, og det er en største forskjellen på noe sted i Norge. Kautokeino har imidlertid den høyest målte temperaturen i Nord-Norge på 34,3 °C den 23. juni 1920.

Klimadata for Karasjok (129 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C −11.5 −10.0 −4.2 1.4 7.4 14.6 17.7 14.9 9.2 1.9 −5.0 −9.5 2,24
Døgnmiddeltemp. °C −17.1 −15.2 −9.8 −3.0 4.1 10.4 13.4 10.8 5.5 −1.3 −9.4 −15.3 -2,24
Normal min. temp. °C −23.2 −21.6 −16.6 −8.8 −0.7 5.4 8.2 6.1 1.5 −4.8 −14.0 −21.1 -23,2
Nedbør (mm) 18 13 14 15 23 42 71 58 40 33 22 17

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Oalgevárri ble 3. november 1999 av Formannskapet valgt som symbol for tusenårsmarkeringen. Det ble også vedtatt at Oalgevárri skulle tilrettelegges for kulturaktiviteter og formidling.

I tillegg er også Karasjok gamle kirke, Finnmarks eldste trekirke, valgt som tusenårssted.

Kjente karasjokinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 5. september 2015
  2. ^ http://www.karasjok.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=893&Category.ID=1430
  3. ^ Miljøstatus i Finnmark
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (9. april 2015). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 11. april 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 69°28′18″N 25°31′17″Ø