Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerika ligger på den vestlige halvkule og består av landmassene til 35 uavhengige stater samt 20 avhengige territorier.

Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest bestående 35 uavhengige stater samt 20 avhengige territorier. Amerikas flateinnhold er rundt 42 549 000 km² og folketallet er litt over 966 millioner innbyggere (estimert for juli 2014 av CIA, se tabeller under) medregnet Hawaii og Påskeøya. Amerika er dermed den nest største verdensdelen i areal etter Asia, og den tredje største i folketall etter Asia og Afrika.

Historie[rediger | rediger kilde]

En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og spredte seg deretter sørover. Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland and Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyene, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (Aboriginal Peoples) ble kalt på spansk Indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibien blir også kalt De vestindiske øyer.

Amerika er trolig oppkalt etter den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (14511512), men det var først på 1600-tallet at «Amerika» ble allment brukt ved omtale av landmassene.

Selvstendige land[rediger | rediger kilde]

Politisk inndeling av Amerika

Listen inkluderer de 35 statene som klassifiseres som amerikanske stater av FN og som anerkjennes av FN. Estimert folketall i juli 2015 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Statene er listet i en rekkefølge basert på rangering utifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[1]:

Selvstendige amerikanske stater (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2015 Hovedstad
USA Amerikas forente stater (USA) 9 161 966 321 368 864 Washington, D. C.
Brasil Brasil 8 358 140 204 259 812 Brasília
Mexico Mexico 1 943 945 121 736 809 Mexico by
Colombia Colombia 1 038 700 46 736 728 Bogotá
Argentina Argentina 2 736 690 43 431 886 Buenos Aires
Canada Canada 9 093 507 35 099 836 Ottawa
Peru Peru 1 279 996 30 444 999 Lima
Venezuela Venezuela 882 050 29 275 460 Caracas
Chile Chile 743 812 17 508 260 Santiago de Chile
Ecuador Ecuador 276 841 15 868 396 Quito
Guatemala Guatemala 107 159 14 918 999 Guatemala by
Cuba Cuba 109 820 11 031 433 Havanna
Bolivia Bolivia 1 083 301 10 800 882 Sucre
Den dominikanske republikk Den dominikanske republikk 48 320 10 478 756 Santo Domingo
Haiti Haiti 27 560 10 110 019 Port-au-Prince
Honduras Honduras 111 890 8 746 673 Tegucigalpa
Paraguay Paraguay 397 302 6 783 272 Asunción
El Salvador El Salvador 20 721 6 141 350 San Salvador
Nicaragua Nicaragua 119 990 5 907 881 Managua
Costa Rica Costa Rica 51 060 4 814 144 San José
Panama Panama 74 340 3 657 024 Panama by
Uruguay Uruguay 175 015 3 341 893 Montevideo
Jamaica Jamaica 10 831 2 950 210 Kingston
Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 5 128 1 222 363 Port of Spain
Guyana Guyana 196 849 735 222 Georgetown
Surinam Surinam 156 000 579 633 Paramaribo
Belize Belize 22 806 347 369 Belmopan
Bahamas Bahamas 10 010 324 597 Nassau
Barbados Barbados 430 290 604 Bridgetown
Saint Lucia Saint Lucia 606 163 922 Castries
Grenada Grenada 344 110 694 St. George's
Saint Vincent og Grenadinene Saint Vincent og Grenadinene 389 102 627 Kingstown
Antigua og Barbuda Antigua og Barbuda 443 92 436 Saint John's
Dominica Dominica 751 73 607 Roseau
Saint Kitts og Nevis Saint Kitts og Nevis 261 51 936 Basseterre

Avhengige landområder[rediger | rediger kilde]

Kartet viser når de enkelte land ble uavhengige. Sort viser avhengige landområder i dag.

I Amerika er det også 20 avhengige territorier, hvorav 2 tilhører USA og de øvrige 18 tilhører europeiske stater. Estimert folketall i juli 2014 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Territoriene er listet i en rekkefølge basert på rangering utifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[2]:

Avhengige territorier i Amerika (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2014 Tilhører
USA Puerto Rico 8 870 3 620 897 USA
Frankrike Guadeloupe 1 628 467 536 Frankrike
Frankrike Martinique 1 128 404 410 Frankrike
Frankrike Fransk Guyana 83 534 253 839 Frankrike
Nederland Curaçao 444 146 836 Nederland
Nederland Aruba 180 110 663 Nederland
USA De amerikanske jomfruøyene 346 104 170 USA
Storbritannia Bermuda 54 69 839 Storbritannia
Danmark Grønland 2 166 086 57 728 Danmark
Storbritannia Caymanøyene 264 54 914 Storbritannia
Storbritannia Turks- og Caicosøyene 948 49 070 Storbritannia
Nederland Sint Maarten 34 39 689 Nederland
Storbritannia De britiske jomfruøyene 151 32 680 Storbritannia
Frankrike Saint-Martin 54 31 530 Frankrike
Nederland Karibisk Nederland 322 22 303 Nederland
Storbritannia Anguilla 91 16 086 Storbritannia
Frankrike Saint-Barthélemy 21 7 267 Frankrike
Frankrike Saint-Pierre og Miquelon 242 5 716 Frankrike
Storbritannia Montserrat 102 5 215 Storbritannia
Storbritannia Falklandsøyene 12 173 3 140 Storbritannia

Største byer[rediger | rediger kilde]

Amerikas største byområder (urban agglomerations), folketall i 2015 (Kilde: CIA The World Factbook)[3]:

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tabellen under viser FNs prognose for befolkningsutviklingen i Amerika:[4]

Land/Territorium År 1950 År 2000 År 2015 År 2050 År 2100
Amerikas Forente Stater (USA) 3&508&157813000&157 813 000 3&508&284594000&284 594 000 3&508&325128000&325 128 000 3&508&400853000&400 853 000 3&508&462070000&462 070 000
Brasil 3&507&53975000&53 975 000 3&508&174505000&174 505 000 3&508&203657000&203 657 000 3&508&231120000&231 120 000 3&508&194533000&194 533 000
Mexico 3&507&28296000&28 296 000 3&508&103874000&103 874 000 3&508&125236000&125 236 000 3&508&156102000&156 102 000 3&508&139795000&139 795 000
Colombia 3&507&12000000&12 000 000 3&507&39898000&39 898 000 3&507&49529000&49 529 000 3&507&62942000&62 942 000 3&507&60223000&60 223 000
Argentina 3&507&17150000&17 150 000 3&507&36903000&36 903 000 3&507&42155000&42 155 000 3&507&51024000&51 024 000 3&507&50436000&50 436 000
Canada 3&507&13737000&13 737 000 3&507&30697000&30 697 000 3&507&35871000&35 871 000 3&507&45228000&45 228 000 3&507&50882000&50 882 000
Venezuela 3&506&5094000&5 094 000 3&507&24408000&24 408 000 3&507&31293000&31 293 000 3&507&42376000&42 376 000 3&507&42772000&42 772 000
Peru 3&506&7632000&7 632 000 3&507&26000000&26 000 000 3&507&31161000&31 161 000 3&507&41084000&41 084 000 3&507&39773000&39 773 000
Chile 3&506&6082000&6 082 000 3&507&15454000&15 454 000 3&507&17924000&17 924 000 3&507&20839000&20 839 000 3&507&18843000&18 843 000
Guatemala 3&506&3146000&3 146 000 3&507&11204000&11 204 000 3&507&16255000&16 255 000 3&507&31426000&31 426 000 3&507&46462000&46 462 000
Ecuador 3&506&3452000&3 452 000 3&507&12533000&12 533 000 3&507&16226000&16 226 000 3&507&23061000&23 061 000 3&507&24410000&24 410 000
Cuba 3&506&5920000&5 920 000 3&507&11138000&11 138 000 3&507&11249000&11 249 000 3&506&9392000&9 392 000 3&506&5458000&5 458 000
Bolivia 3&506&2714000&2 714 000 3&506&8495000&8 495 000 3&507&11025000&11 025 000 3&507&16621000&16 621 000 3&507&19510000&19 510 000
Den dominikanske republikk 3&506&2380000&2 380 000 3&506&8663000&8 663 000 3&507&10652000&10 652 000 3&507&13320000&13 320 000 3&507&12414000&12 414 000
Haiti 3&506&3221000&3 221 000 3&506&8578000&8 578 000 3&507&10604000&10 604 000 3&507&14353000&14 353 000 3&507&14799000&14 799 000
Honduras 3&506&1487000&1 487 000 3&506&6236000&6 236 000 3&506&8424000&8 424 000 3&507&13484000&13 484 000 3&507&15627000&15 627 000
Paraguay 3&506&1473000&1 473 000 3&506&5350000&5 350 000 3&506&7033000&7 033 000 3&507&10445000&10 445 000 3&507&11841000&11 841 000
El Salvador 3&506&2200000&2 200 000 3&506&5959000&5 959 000 3&506&6426000&6 426 000 3&506&6912000&6 912 000 3&506&5542000&5 542 000
Nicaragua 3&506&1295000&1 295 000 3&506&5101000&5 101 000 3&506&6257000&6 257 000 3&506&8355000&8 355 000 3&506&7902000&7 902 000
Costa Rica 3&505&966000&966 000 3&506&3930000&3 930 000 3&506&5002000&5 002 000 3&506&6189000&6 189 000 3&506&5316000&5 316 000
Panama 3&505&860000&860 000 3&506&3055000&3 055 000 3&506&3988000&3 988 000 3&506&5774000&5 774 000 3&506&6277000&6 277 000
Puerto Rico (USA) 3&506&2218000&2 218 000 3&506&3797000&3 797 000 3&506&3680000&3 680 000 3&506&3611000&3 611 000 3&506&2853000&2 853 000
Uruguay 3&506&2239000&2 239 000 3&506&3321000&3 321 000 3&506&3430000&3 430 000 3&506&3641000&3 641 000 3&506&3292000&3 292 000
Jamaica 3&506&1403000&1 403 000 3&506&2582000&2 582 000 3&506&2813000&2 813 000 3&506&2808000&2 808 000 3&506&2052000&2 052 000
Trinidad og Tobago 3&505&646000&646 000 3&506&1268000&1 268 000 3&506&1347000&1 347 000 3&506&1155000&1 155 000 3&505&790000&790 000
Guyana 3&505&407000&407 000 3&505&744000&744 000 3&505&808000&808 000 3&505&815000&815 000 3&505&604000&604 000
Surinam 3&505&215000&215 000 3&505&467000&467 000 3&505&548000&548 000 3&505&621000&621 000 3&505&571000&571 000
Guadeloupe (Frankrike) 3&505&210000&210 000 3&505&425000&425 000 3&505&470000&470 000 3&505&493000&493 000 3&505&448000&448 000
Martinique (Frankrike) 3&505&222000&222 000 3&505&384000&384 000 3&505&406000&406 000 3&505&400000&400 000 3&505&335000&335 000
Bahamas 3&504&79000&79 000 3&505&298000&298 000 3&505&388000&388 000 3&505&494000&494 000 3&505&504000&504 000
Belize 3&504&69000&69 000 3&505&239000&239 000 3&505&348000&348 000 3&505&590000&590 000 3&505&693000&693 000
Barbados 3&505&211000&211 000 3&505&267000&267 000 3&505&287000&287 000 3&505&314000&314 000 3&505&316000&316 000
Fransk Guyana (Frankrike) 3&504&25000&25 000 3&505&165000&165 000 3&505&262000&262 000 3&505&495000&495 000 3&505&674000&674 000
Saint Lucia 3&504&83000&83 000 3&505&157000&157 000 3&505&185000&185 000 3&505&207000&207 000 3&505&171000&171 000
Curaçao (Nederland) 3&505&100000&100 000 3&505&132000&132 000 3&505&164000&164 000 3&505&179000&179 000 3&505&159000&159 000
Saint Vincent og Grenadinene 3&504&67000&67 000 3&505&108000&108 000 3&505&109000&109 000 3&505&111000&111 000 3&504&96000&96 000
Grenada 3&504&77000&77 000 3&505&102000&102 000 3&505&107000&107 000 3&504&95000&95 000 3&504&77000&77 000
De amerikanske jomfruøyene (USA) 3&504&27000&27 000 3&505&109000&109 000 3&505&107000&107 000 3&505&103000&103 000 3&505&107000&107 000
Aruba (Nederland) 3&504&38000&38 000 3&504&91000&91 000 3&505&104000&104 000 3&505&103000&103 000 3&504&86000&86 000
Antigua og Barbuda 3&504&46000&46 000 3&504&78000&78 000 3&504&92000&92 000 3&505&115000&115 000 3&505&114000&114 000
Dominica 3&504&51000&51 000 3&504&70000&70 000 3&504&73000&73 000 3&504&76000&76 000 3&504&64000&64 000
Bermuda (Storbritannia) 3&504&37000&37 000 3&504&63000&63 000 3&504&66000&66 000 3&504&64000&64 000 3&504&65000&65 000
Caymanøyene (Storbritannia) 3&503&6000&6 000 3&504&42000&42 000 3&504&60000&60 000 3&504&67000&67 000 3&504&61000&61 000
Grønland (Danmark) 3&504&23000&23 000 3&504&56000&56 000 3&504&57000&57 000 3&504&50000&50 000 3&504&42000&42 000
Saint Kitts og Nevis 3&504&46000&46 000 3&504&46000&46 000 3&504&55000&55 000 3&504&67000&67 000 3&504&64000&64 000
Sint Maarten (Nederland) 3&503&1000&1 000 3&504&31000&31 000 3&504&47000&47 000 3&504&61000&61 000 3&504&55000&55 000
Turks- og Caicosøyene (Storbritannia) 3&503&5000&5 000 3&504&19000&19 000 3&504&34000&34 000 3&504&43000&43 000 3&504&37000&37 000
De britiske jomfruøyene (Storbritannia) 3&503&7000&7 000 3&504&21000&21 000 3&504&29000&29 000 3&504&34000&34 000 3&504&33000&33 000
Karibisk Nederland (Nederland) 3&503&7000&7 000 3&504&14000&14 000 3&504&20000&20 000 3&504&23000&23 000 3&504&22000&22 000
Anguilla 3&503&5000&5 000 3&504&11000&11 000 3&504&15000&15 000 3&504&15000&15 000 3&504&12000&12 000
Saint-Pierre og Miquelon (Frankrike) 3&503&5000&5 000 3&503&6000&6 000 3&503&6000&6 000 3&503&6000&6 000 3&503&6000&6 000
Montserrat (Storbritannia) 3&504&14000&14 000 3&503&5000&5 000 3&503&5000&5 000 3&503&6000&6 000 3&503&6000&6 000
Falklandsøyene (Storbritannia) 3&503&2000&2 000 3&503&3000&3 000 3&503&3000&3 000 3&503&3000&3 000 3&503&3000&3 000
Amerika 3&508&339484000&339 484 000 3&508&841695000&841 695 000 3&508&991217000&991 217 000 3&509&1227767000&1 227 767 000 3&509&1249293000&1 249 293 000
Verden 3&509&2525779000&2 525 779 000 3&509&6127700000&6 127 700 000 3&509&7324782000&7 324 782 000 3&509&9550945000&9 550 945 000 3&510&10853849000&10 853 849 000
Asia 3&509&1395749000&1 395 749 000 3&509&3717372000&3 717 372 000 3&509&4384844000&4 384 844 000 3&509&5164061000&5 164 061 000 3&509&4711514000&4 711 514 000
Afrika 3&508&228827000&228 827 000 3&508&808304000&808 304 000 3&509&1166239000&1 166 239 000 3&509&2393175000&2 393 175 000 3&509&4184577000&4 184 577 000
Europa 3&508&549043000&549 043 000 3&508&729105000&729 105 000 3&508&743123000&743 123 000 3&508&709067000&709 067 000 3&508&638816000&638 816 000
Oseania 3&507&12675000&12 675 000 3&507&31224000&31 224 000 3&507&39359000&39 359 000 3&507&56874000&56 874 000 3&507&69648000&69 648 000

Oppdeling av Amerika[rediger | rediger kilde]

Amerika ligger på den vestlige halvkule.

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.


I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)


FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.[5]

Kulturell oppdeling[rediger | rediger kilde]

Amerika deles også opp kulturelt

Største gjenlevende språk i bruk i Amerika[rediger | rediger kilde]

  • Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
  • Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibien.
  • Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Syd-Amerika, flesteparten i Brasil.
  • Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibien samt i Syd-Amerika.
  • Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
  • Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
  • Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
  • Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
  • Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
  • Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
  • Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sydlige deler av Mexico.
  • Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.

«Amerika» på norsk, engelsk, fransk, spansk og portugisisk[rediger | rediger kilde]

Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for Amerikas forente stater, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette skaper stor forvirring for de (deriblant européere) som ofte beskriver alle innbyggere i Amerika (hele Nord- og Sør-Amerika) for amerikanere.

engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas» (se interwikilenke til engelsk), og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.

spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibien blir omtalt som «Caribe».

Nord-Amerika[rediger | rediger kilde]

I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amerique du nord» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika).

Se også[rediger | rediger kilde]

Amerikanske folk framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i Nordisk familjebok fra 1904

Referanser og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CIA The World Factbook
  2. ^ CIA The World Factbook
  3. ^ CIA The World Factbook
  4. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2012 revision. (Middelalternativet).
  5. ^ http://millenniumindicators.un.org/unsd/methods/m49/m49regin.htm#americas Composition of macro geographical (continental) regions, geographical sub-regions, and selected economic and other groupings. Geographical region and composition of each region (Americas).


Commons-logo.svg Commons: Kategori:America – bilder, video eller lyd