Moldova

Republica Moldova
Republikken Moldova
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
intet
Hovedstad		Chișinău
Tidssone		UTC+2
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 139 33 843 km² 1.4 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 123 4 317 483
Bef.tetthet		127,57 innb./km²
HDI		0,663 (rangert som nr. 114)
Styreform		Republikk
President		Nicolae Timofti
Statsminister		Valeriu Streleț
Offisielle språk		Moldovsk (rumensk) (russisk, ukrainsk og gagauz tales i enkelte distrikter)
Uavhengighet fra		Sovjetunionen 27. august 1991
Valuta		Moldovsk leu (MDL)
Nasjonaldag		27. august
Nasjonalsang		Limba noastră
ISO 3166-kode		MD
Toppnivådomene		.md
Kart over Republikken Moldova
Moldova på Commons a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Moldova, offisielt Republikken Moldova (moldovsk: Republica Moldova), er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Grensen mot Romania følger elvene Prut og Donau.

Moldova var tidligere en del av Romania, men ble senere sovjetrepublikk i Sovjetunionen under navnet Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk eller bare Moldavia, som er en slavisk form av Moldova. Landet omfatter mesteparten av det historiske landskapet Bessarabia, bortsett fra sumpmarkene lengst sør og de aller nordligste delene. I tillegg hører en smal landstripe på østsiden av elva Dnestr til Moldova. Dette området kalles Transnistria og ble innlemmet i Den moldovske SSR i 1940. Transnistria er for tiden ikke under moldovsk kontroll, og er i praksis selvstendig, selv om ingen har anerkjent det som egen stat. Moldova er det fattigste og mest underutviklede landet i Europa.

Største by og hovedstad er Chișinău med 663 000 innbyggere, etterfulgt av Bălți med 197 000 innbyggere og Tiraspol med 173 000 innbyggere. Befolkningen består av 63,9 % rumenere, 14,2 % ukrainere, 12,8 % russere og 9,1 % er andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 64,5 år, for kvinner er den 71,5 år.

Demografi

Etniske grupper (1989):

• Moldovere (rumenere) 64,5 %
• Ukrainere 13,8 %
• Russere 13 %
• Jøder 1,5 %
• Bulgarere 2 %
• Gagausere og andre 5,2 %

Religioner (2000):

• Den rumensk-ortodokse kirke, Den russisk-ortodokse kirke og Den gresk-ortodokse kirke 98 %
• Jødedom 1,5 %
• Baptisme og andre protestantiske kristne og katolikker 0,5 %

Historie

Utdypende artikkel: Moldovas historie

I oldtiden var dagens Moldova befolket av dakere. Strategisk plassert på ruten mellom Europa og Asia, ble Moldova rammet av en rekke invasjoner. Både russere, mongoler og diverse stammefolk herjet området. I middelalderen var dagens Moldova sammen med rumensk Moldova samlet i fyrstedømmet Moldova. Fyrstedømmet ble et lydrike under Det osmanske riket (Tyrkia), men i 1812 ble den østlige halvdelen (dagens Moldova) avstått til Russland. Den vestlige delen ble til Romania sammen med fyrstedømmet Valakia.

Etter den russiske revolusjonen ble Bessarabia en selvstendig stat i 1918, men ble etter kort tid innlemmet i Romania. I 1940 ble Moldova okkupert av Sovjetunionen og regionen Transnistria ble innlemmet i Moldova. Med støtte fra Tyskland klarte Romania å kaste sovjeterne ut igjen i 1941. Etter 2. verdenskrig ble Moldova igjen okkupert av Sovjetunionen. Under Stalin ble et stort antall moldovere deportert til Sibir og Kasakhstan, mens russere ble sendt til Moldova.

I august 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet og brøt ut av Sovjetunionen. Til å begynne med var det sterk støtte i folket for en gjenforening med Romania, men i en folkeavstemning i 1994 stemte en overveldende majoritet for fortsatt selvstendighet. Siden 2001 har det tidligere kommunistpartiet hatt makten i Moldova.

Politikk og administrasjon

Moldova er en demokratisk republikk. Statsoverhode er presidenten. Presidenten utpekes av parlamentet med 3/5 flertall.

Statsministeren utpekes av presidenten, og utpeker igjen regjeringen. Begge disse må godkjennes av parlamentet. Vlad Filat har vært statsminister siden 2009.

Parlamentet har ett kammer, og 101 medlemmer. Disse sitter i perioder på fire år.

Høyesterett har mulighet til å overstyre alle parlamentsvedtak og presidentdekreter om de skulle stride mot grunnloven. Høyesterett har seks dommere, der to utpekes av presidenten, to av parlamentet og to av dommerstanden.

I 2009 vant Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon), bestående av Partidul Liberal Democrat din Moldova, Partidul Liberal og Partidul Democrat din Moldova, flertall i parlamentet. Liberaldemokraten Vlad Filat ble da statsminister. Partidul Comuniştilor din Republica Moldova, et marxist-leninistisk parti, er det største opposisjonspartiet.

Administrativ inndeling

Moldova er delt inn i 32 distrikter (raion, pl. raioane), 3 bykommuner (Chișinău, Bălţi og Bender), to selvstyrte regioner (Gagaus (Găgăuzia) og utbryterrepublikken Transnistria, som fortsatt er omstridt). Distriktene er:

1. Anenii Noi 2. Basarabeasca 3. Briceni 4. Cahul 5. Cantemir 6. Călărași 7. Căușeni 8. Cimișlia 9. Criuleni 10. Dondușeni 11. Drochia 12. Dubăsari 13. Edineț 14. Fălești 15. Florești 16. Glodeni 17. Hîncești 18. Ialoveni 19. Leova 20. Nisporeni 21. Ocnița 22. Orhei 23. Rezina 24. Rîșcani 25. Sîngerei 26. Soroca 27. Strășeni 28. Șoldănești 29. Ștefan Vodă 30. Taraclia 31. Telenești 32. Ungheni

Næringsliv

Moldova har et godt klima og godt jordbruksland, men mangler mineralforekomster. Derfor er økonomien basert hovedsakelig på landbruket, hvor det dyrkes frukt, grønnsaker, vin og tobakk. Olje, kull og naturgass må importeres fra Russland. Energimangel har bidratt til kraftig nedgang i industriproduksjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	3,3 mrd USD		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	7,00 %		2005, UNDP
Konsumpriser	13,0 %		2004, UNDP
Arbeidsløshet	8,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	-1,22 mrd USD		2005, UNDP
Betalingsbalanse	-0,26 mrd USD		2005, UNDP
Utviklingshjelp	0,19 mrd USD		2005, UNDP
Emigrantoverføringer	1,02 mrd USD	31,0 %	2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb	694 USD		2005, UNDP

De første 10 årene etter uavhengigheten skjedde en kraftig liberalisering i landets økonomi, men i det siste har kommunistpartiet prøvd å reversere mye av dette. Landet har ikke hatt særlig økonomisk vekst etter uavhengigheten og landet preges av fattigdom. Ca. 1 million har forlatt landet for å finne arbeid andre steder, mens en tredel av de gjenværende reiser hvis de får sjansen.

Moldova er trolig Europas fattigste land med en levestandard som mange u-land.

Se også

• Det østlige partnerskap

Eksterne lenker

• The gateway to Moldova
• Tourism in Moldova
• Statistikk og andre data om Moldova i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Commons: Moldova – bilder, video eller lyd