Irland

For øya Irland, se Irland (øy). For den historiske republikken, se Den irske republikk.

Éire Ireland
Irland
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Ire/irlender/irlending, irsk
Hovedstad		Dublin
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 119 70 280 km² 2,0 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 125 4 250 163
Bef.tetthet		60,47 innb./km²
HDI		0,899 (rangert som nr. 11)
Styreform		Republikk
President		Michael D. Higgins
Taoiseach		Enda Kenny
Offisielle språk		Irsk og engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 21. januar 1919
Valuta		Euro1 (EUR)
Nasjonaldag		17. mars
Nasjonalsang		Amhrán na bhFiann
ISO 3166-kode		IE
Toppnivådomene		.ie
Kart over Irland
Irland på Commons 1Før 1999 var valutaen Irsk pund a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2014)

Irland (irsk: Éire, engelsk: Ireland) er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa. Staten dekker ⁵⁄₆ av øya og grenser til Nord-Irland, som er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Landet er republikk. Det har 4,6 millioner innbyggere. Hovedstaden er Dublin.

Navn

Irland er navn på staten og på øya der den ligger. Statens navn har to former: Éire og Irland.

Navnet Éire kan komme fra keltisk for «godt land». Romerne kalte landet Hibernia. Irland kom i bruk på 1100-tallet i forbindelse med normannernes erobring.

Statens navn er i grunnloven fastsatt til «Éire» eller på engelsk «Ireland». Da det i 1948 ble vedtatt å gjøre landet til republikk, ble loven om dette kalt The Republic of Ireland Act, 1948. «Republic of Ireland» («republikken Irland») er her en beskrivelse av statsformen og ikke et offisielt navn på landet. Endring av statens navn krever grunnlovsendring godkjent i folkeavstemning. Betegnelsen «Republikken Irland» har vært benyttet av Storbritannia, som ikke har villet anerkjenne navnet Irland fordi det kan ses på som å omfatte hele øya, inkludert det britiske Nord-Irland.

Irske myndigheter aksepterer bare navnene Éire og Irland. Internasjonalt gjenspeiles dette i at FN benytter Irland som offisielt navn. Også i Den europeiske union benyttes Irland som kortform (geografisk navn) og protokollært navn. Ifølge det norske Utenriksdepartementet er landets offisielle navn og kortnavn på norsk det samme: Irland.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Irlands geografi

Irlands topografi

Øya Irland har et areal på 84 421 km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører republikken Irland. Øya er avgrenset av Atlanterhavet i vest. I nordøst er øya avgrenset av North Channel og mot øst Irskesjøen. I sørøst ligger St. George's Channel og i sørvest ligger Det keltiske hav. Den vestlige kysten av Irland består mest av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er Carrauntoohil, 1 038 meter høyt). I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som Shannon og en del store sjøer.

Den største byen i Irland er hovedstaden Dublin med 1 045 769 innbyggere og ligger ved østkysten; Cork med 190 384 innbyggere ligger i den sørlige delen; Limerick med 90 757 innbyggere ligger vest i landet; Galway 72 729 med innbyggere ligger ved vestkysten, og Waterford med 49 213 ligger ved den sørøstlige kysten.

Klima

Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, et mildt, fuktig og vindfullt sted.

Irland har et maritimt klima, og er kraftig påvirket av Atlanterhavet og Golfstrømmen i vest. Klimaet er ganske likt Storbritannias, men har mindre temperaturvariasjoner og over 50 % mer nedbør. Sommertemperaturen kommer normalt opp over 30ºC. Om vinteren er temperaturen av og til under frysepunktet, men det er sjeldent at temperaturen kommer under ÷6ºC. Kulda fra nord eller øst har som regel dempet seg på vei over sjøen til Irland, og det kaldeste som noen gang er målt er ÷19ºC. Om vinteren er det i snitt bare rundt én uke med snø totalt, men litt flere dager i høyereliggende strøk som i Wicklowfjella like sør for Dublin. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dager med snø. Sommeren er forholdsvis kjølig med ca. samme temperaturer som i Skottland, og i de nordligste områdene stiger temperaturen sjelden over 20ºC om sommeren. Derimot er nedbør normalt i Irland, ofte som yr. I noen områder er det målt opp til 275 regnværsdager i året.

Nedbøren fordeler seg relativt jevnt over hele øya, men de vestlige områdene får likevel de største mengdene. I tillegg er områdene på vestkysten, sammen med de nordlige områdene, utsatt for kraftig vind når vinterstormene fra vest passerer. Den tørreste tida på året er sent på våren og tidlig om sommeren, spesielt i nordlige og østlige strøk. Dublin ligger i det tørreste området av Irland og har en årlig nedbørsnormal på 762 mm, mens vestkysten av Irland har rundt 1 400–1 500 mm. Det er sjelden tordenvær i Irland. De nordvestlige områdene har tordenvær rundt ti ganger i året, oftest om vinteren.

Demografi

Befolkningen ble i april 2014 beregnet til 4 609 600.

Befolkningsutviklingen i Irland
År			Innbyggere
1923			3 014 000
1930			2 927 000
1940			2 958 000
1950			2 969 000
1960			2 832 000
1970			2 950 000
1980			3 401 000
1990			3 506 000
2000			3 790 000
2009			4 459 000
Kilde:

Historie

Tradisjonelt irsk kors ved Cashel kirkeruin

Utdypende artikkel: Irlands historie

Irlands historie begynner i førhistorisk tid, omkring 8000 f.Kr., da de første menneskene kom til Irland fra Storbritannia og det europeiske kontinentet. Det er mulig at det på dette tidspunkt var landforbindelse til Irland, da antagelig mellom dagens Skottland og Nord-Irland hvor avstanden er kortest. Det er få spor etter de tidligste innbyggerne, men deres etterkommere og andre som ankom til øya etterlot seg store neolittiske funnsteder som Newgrange.

Fra det 5. århundre e.Kr. begynte kristningen av Irland, gjennom St. Patrick og en rekke andre misjonærer. Innen 600 hadde det oppstått en keltisk form for kristendom, som først inneholdt en rekke elementer fra keltisk mytologi. Kristendommen har siden spilt en betydelig rolle i Irlands kulturelle og politiske utvikling.

Fra omkring 800 fulgte mer enn et århundre med vikinginvasjoner, som forårsaket stor skade på den monastiske kulturen og på de regionale dynastiene. Etter hvert oppstod et nytt samfunn, der nordboerne ble assimilert eller opprettet egne kongeriker.

I 1169 kom normannerne og en periode på over 800 år begynte hvor England var sterkt involvert i styret av øya. Fra 1541 tok den engelske monarken direkte kontroll, og et betydelig antall nybyggere fra England og Skottland reiste over. Dette førte til at den gamle adelen ble presset ut, og til at det oppstod en religiøs konflikt mellom de protestantiske nybyggerne og de katolske irene. Denne konflikten har siden vært et gjennomgangstema i irsk historie.

Irland fikk sitt eget parlament, og hadde et begrenset selvstyre, men makten lå i anglo-irske, protestantiske hender, mens den katolske majoriteten ikke hadde stemmerett. I 1801 ble øya innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Irland, og det irske parlamentet ble avskaffet.

På begynnelsen av det 20. århundre skjøt uavhengighetskampen på ny fart, og i 1922, etter den irske uavhengighetskrig, ble øya delt i to. I nord oppstod Nord-Irland, en britisk provins som med unntak av perioden 1971–1998 har hatt begrenset selvstyre. Området har hele tiden hatt politiske og religiøse konflikter, og spesielt i perioden 1968–1997 var det omfattende voldsbruk som også spredte seg til Storbritannia og den sørlige delen av øya. I sør opprettet britene Sør-Irland, mens irene opprettet Den irske republikk. Med den anglo-irske traktat ble den sørirske staten så til Den irske fristat, som deretter ble dagens republikk.

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Irlands politiske system

Irland er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. Presidenten (Uachtarán na hÉireann), som velges for 7 år, er republikkens statssjef. Statsministeren (Taoiseach) utnevnes av presidenten etter nominasjon fra parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det politiske partiet eller koalisjonen som vinner flest seter i parlamentsvalget. Parlamentet består av to kamre; Senatet (Seanad Éireann) med 60 medlemmer, og Representantenes hus (Dáil Éireann) med 166 medlemmer. Ved det siste parlamentsvalget, den 24. mai 2007 gjenvant den sittende Taoiseach, Bertie Ahern fra det liberalt-konservative parti Fianna Fáil sin posisjon som regjeringssjef i spissen for en koalisjonsregjering, som i tillegg til landets største parti Fianna Fáil omfatter partiene Progressive Democrats og Green Party.

Den 12. juni 2008 avholdt Irland, som det eneste landet i EU, folkeavstemning om Lisboa-traktaten. 53,4 % stemte «nei».

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Grevskap i Irland

Irland har tradisjonelt hatt 32 grevskap (fylker), hvorav 6 ligger i Nord-Irland. De blir fremdeles brukt kulturelt, historisk og i organiseringen av idrett. Etter reorganiseringer er Dublin delt i 4 grevskapsdistrikter. Fire andre byer er blitt selvstyrte, og Tipperary har de facto vært todelt i årtier. Totalt har Irland dermed 34 enheter på grevskapsivå.

Carlow Cavan Clare Cork City of Cork Donegal Dublin City of Dublin Fingal Dun Laoghaire-Rathdown South Dublin (Tallaght) Galway City of Galway

Kerry Kildare Kilkenny Laois Leitrim Limerick City of Limerick Longford Louth Mayo Meath Monaghan Offaly

Roscommon Sligo Tipperary North Tipperary South Tipperary Waterford City of Waterford Westmeath Wexford Wicklow

Næringsliv

Økonomien i Irland har i de siste årene utviklet seg fra å være basert på landbruk til moderne service- og teknologiindustri, avhengig av handel, industri og investering. Veksten i Irland har gjennomsnittlig fra 1995–2000 vært 10 % (relativt høyt), og fra 2001–2004 har det gjennomsnittlig ligget på 7 % per år. Industri, som svarer til 46 % av BNP, omkring 80 % eksport, og 29 % arbeidskraft, har overtatt plassen fra landbruket som landets ledende sektor.

I januar 1999 skiftet Irland myntenhet fra irske pund til euro da euroen ble lansert. Det gjorde de sammen med elleve andre EU-land. Den høye økonomiske veksten fra 1995 til 2000 gjorde at mange kalte landet den keltiske tiger. I 2001 fikk den globale økonomiske nedgangsperioden innflytelse på Irlands økonomi. Spesielt rammet dette den høyteknologiske eksportsektoren, hvor veksten nesten ble halvert. BNP-veksten fortsatte likevel å være relativ solid, med en gjennomsnittlig vekst på cirka 7 % fra 2001–2004.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (Verdensbanken)	222,6 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,70 %		2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	4,9 %		2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004	2,3 %		2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006	2,7 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet	4,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006	3,38 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007	4,60 %		Q3 2007, Euro-renten
Handelsbalanse	24,29 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-5,33 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	-0,54 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	48.642 US$		2005, UNDP Database

Transport

Luas

Det er tre store internasjonale lufthavner i Irland: Dublin, Shannon og Cork. Det nasjonale flyselskapet er Aer Lingus, mens det største flyselskapet er lavkostflyselskapet Ryanair. Ruten mellom London og Dublin er den mest brukte internasjonale ruten i Europa, med 4,5 millioner passasjerer (2006). Det er spesielt gode forbindelse mellom Irland og USA, med ti byer direkte betjent fra Dublin og Shannon. Alle større amerikanske flyselskaper samt Air Canada og Aer Lingus har ruter mellom Irland og Nord-Amerika.

Det statlige jernbaneselskapet er Iarnród Éireann. Dublin er senteret for nettverket, med to hovedstasjoner (Heuston og Connolly) med linjer ut til andre større byer. Enterprise er en samarbeidslinje mellom Translink i Nord-Irland og Iarnród Éireann, og binder Dublin sammen med Belfast. I tillegg til jernbaneforbindelsene er andre byer og tettsteder bundet sammen av det nasjonale busselskapet Bus Eireann, som også driver mange lokale linjer utenfor Dublin. Dublin har nylig forbedret det offentlige transportnettverket, som i dag består av forstadsjernbanen DART, trikkenettverket Luas i sør og vest, samt et godt utbygd busstilbud og et utbredt tognettverk til omkringliggende byer i nord og vest. DART-systemet er under utvidelse og oppgradering, Luas-nettverket skal utvides med flere linjer i tillegg til byggingen av en ny Metro, som inkluderer en linje til flyplassen. Alt dette foregår i regi av prosjektet Transport 21.

Motorveiene og andre større veier blir styrt av National Roads Authority. Resten av veinettet blir styrt av fylkes- og kommuneråd i sine respektive områder.

Det er en rekke fergeforbindelser mellom Irland og Storbritannia, samt Isle of Man i Irskesjøen og Frankrike.

Kultur

Riverdance og Lord of the Dance er populære danseshow. Irland er også kjent for ølet Guinness.

Irlands filmindustri får statsstøtte fra Bord Scannán na hÉireann, hvilket har hjulpet regissører som Neil Jordan og Jim Sheridan, og støttet irske filmer som John Crowleys Intermission, Neil Jordans Breakfast on Pluto med flere. En politikk med skattelette og andre initiativ har også ført til at internasjonal film har kommet til Irland, blant annet Mel Gibsons Braveheart og Steven Spielbergs Saving Private Ryan. Irlands viktigste bidrag til matkulturen er den verdenskjente Irish stew . Irland er også kjent for sine mange diktere. A nation of poets er landet også blitt kalt. En kjent dikter er W.B Yeats.

Musikk

U2, det mest suksessfulle irske bandet gjennom tidene, og et av de største bandene internasjonalt siden 1980-årene.

Utdypende artikkel: Irsk folkemusikk

Irland er kjent for sin tradisjonelle musikk, men også mange andre innflytelsesrike band og artister kommer fra landet, blant andre Flogging Molly med sin blanding av Irsk folkemusikk og Punk rock, U2, Niall Horan, Thin Lizzy, The Pogues, Andrew Strong, My Bloody Valentine, Rory Gallagher, Sinéad O'Connor, Boomtown Rats, The Corrs, Horslips, Boyzone, Ronan Keating, The Cranberries, Clannad, Waterboys, Gilbert O'Sullivan, Westlife, Enya og The Script. I begynnelsen av det 21. århundre ble Damien Rice og The Thrills berømte internasjonalt. The Frames er et populært band i Irland, som også er blitt kjent internasjonalt, men konkurrerer med nyere band som Bell X1 om plassen som det best likte rockebandet i Irland. Irland har vunnet Eurovision Song Contest 7 ganger.

Irland er også stort innen klassisk musikk; komponister som Turlough O'Carolan, John Field Gerald Barry, Michael William Balfe, Sir Charles Villiers Stanford og Charles Wood kommer herfra.

UNESCOs verdensarvliste

To steder i Irland er med på UNESCOs verdensarvliste: Brú na Bóinne er det største megalittisk monumentet i Europa, mens øya Skellig Michael blant annet har restene etter et kloster fra mellom det sjette og åttende århundre.

• 

  Brú na Bóinne (1993)

• 

  Skellig Michael (1996)

Eksterne lenker

• Gazetteer of Ireland (detaljert, geografisk register)
• Irlands regjering
• Uachtarán na hÉireann (Irlands president)
• Oireachtas (Irlands parlament)
• Taoiseach (Irlands statsminister)
• Statistikk og andre data om Irland i FN-sambandets nettsted Globalis.no