Pinyin
Pinyin (kinesisk 拼音; pinyin pīnyīn) er den offisielle metoden for å transkribere mandarin i Folkerepublikken Kina, Hong Kong, Macau, Republikken Kina (Taiwan), Malaysia og Singapore og har dei siste 50 åra vore den mest brukte metoden for å skrive mandarin i det latinske alfabetet.[1] Pinyin blir òg nytta for å stave kinesiske namne i utanlandske publikasjonar og det blir nytta som inndata for å skrive kinesiske teikn på datamaskinar.
Pinyin blei utvikla av ein regjeringskomité i Folkerepublikken Kina og offentleggjord av den kinesiske regjeringa i 1958.[2] Den internasjonale standardiseringskomiteen (ISO) tok i bruk pinyin som internasjonal standard i 1982.[3] Systemet blei òg teke i bruk som nasjonal standard i Republikken Kina (Taiwan) 1. januar 2009.
Fotnotar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Snowling, Margaret J.; Hulme, Charles (2005). The science of reading: a handbook. (Volume 17 of Blackwell handbooks of developmental psychology). Wiley-Blackwell. ss. 320–322. ISBN 1405114886.
- ↑ Pinyin celebrates 50th birthday, Xinhua News Agency, 2008-02-11, http://www.china.org.cn/english/news/242463.htm, henta 2008-09-20
- ↑ «ISO 7098:1982 - Documentation -- Romanization of Chinese». http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_ics/catalogue_detail_ics.htm?csnumber=13682. Henta 2009-03-01.
Denne språkartikkelen som har med Kina å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
