Pollenallergi – en overreaksjon i immunsystemet og et folkehelseproblem

På 1800-tallet mente man at pollenallergi, eller høysnue som man kalte det, var et sjeldent fenomen som kun forekom i overklassen. Fra omkring midten av 1900-tallet derimot, steg antallet av pollenallergikere så mye, at man sammen med astma og eksem har endret oppfatning til at dette er et folkehelseproblem. Selv om økningen i antall nye tilfeller har avtatt noe, regner man med at det nå er ca. 1 million nordmenn som har pollenallergi. De vanligste former er gress og/eller bjørkepollenallergi. Ikke alle blir like sterkt plaget, enkelte opplever bare at nesen er litt tett eller renner litt noen dager i løpet av våren, mens andre har store problemer gjennom hele sommerhalvåret.

Pollenkorn dannes hos planter som et ledd i forplantningen. De mikroskopiske små kornene spres ofte med hjelp av vinden, og på den måten kan de også komme i kontakt med slimhinnene i øyne, nese og svelg. Når enkelte typer pollenkorn kommer i kontakt med slimhinnene hos en som er allergisk, reagerer immunforsvaret med en allergisk reaksjon til tross for at disse i utgangspunktet er helt ufarlige for kroppen. Den allergiske reaksjonen forårsakes av antistoffer i kroppen som binder seg til deler av pollenkornet, noe som får mastcellene til å frigi histamin. Histaminet gir opphav til de allergiske symptomene, som for eksempel rennende nese, kløe i øynene og i alvorlige tilfeller pusteproblem (astma). 

Man vet ikke pr i dag hvorfor enkelte personer blir allergiske, mens andre ikke blir det, men man vet at arvelighet er en viktig faktor. Dersom en av foreldrene er allergisk, er risikoen for at barnet vil utvikle allergi ca. 30%. Dersom begge foreldrene er allergiske, øker denne risikoen til ca. 50%. Om begge foreldrene har alvorlig allergi mot flere allergikilder, er risikoen for at barnet utvikler allergi ca. 70%.