Mauritania

الجمهورية الإسلامية الموريتانية Al-Ğumhūriyyah al-Islāmiyyah al-Mūrītāniyyah République Islamique de Mauritanie
Den islamske republikken Mauritania
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Arabisk: شرف إخاء عدل; Fransk: Honneur, Fraternité, Justice (Ære, brorskap, rettferdighet)
Innbyggernavn		Mauritanier, mauritansk
Hovedstad		Nouakchott
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 29 1 030 700 km² - %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 131 3 596 702
Bef.tetthet		3,49 innb./km²
HDI		0,487 (rangert som nr. 161)
Styreform		Islamsk republikk
President		Mohamed Ould Abdel Aziz1
Statsminister		Moulaye Ould Mohamed Laghdaf
Offisielt språk		Arabisk
Uavhengighet fra		Frankrike 28. november 1960
Valuta		Mauritansk ouguiya (MRO)
Nasjonaldag		28. november
Nasjonalsang		Mauritanias nasjonalsang
ISO 3166-kode		MR
Toppnivådomene		.mr
Kart over Den islamske republikken Mauritania
Mauritania på Commons 1Utnevnt til intermleder av «Militærrådet for rettferd og demokrati» a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Den islamske republikken Mauritania ligger i vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal. Det har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle berberkongedømmet Mauretania.

Geografi

Fjell i Adrar regionen; dette definerer landskapet i Mauritania.

Bareina, en landsby, sørvest i Mauritania

Mauritania er med sine 1 030 700 km² det 29. største landet i verden.

Landområdet består for det meste ufruktbare sletter i Sahara, noen åser i sentrale strøk. Laveste punkt er Sebkha de Ndrhamcha på -3 m og høyeste punkt er Kediet Ijill på 910 m. Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Saharaørkenen, hvor det nesten aldri regner og bare spredte busker kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og opplever ekstreme temperatursvingninger, fra 10 grader midt på natten og opp mot 60 varmegrader på dagtid. Lenger sør i landet ligger Sahelørkenen og Senegalelven, som er litt mer fruktbare enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør, og tynt befolket.

Klima

Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen, hvor stadig mer fruktbar mark dekkes av golde sandsletter. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.

Demografi

Skolebarn i Mauritania

Mauritania har en befolkningsvekst på 2,94 % (estimert 2004) og en forventet gjennomsnittlig levetid på 50,76 år. Befolkningen er fordelt på maurere 30 %, svarte 30 % og 40 % blanding maurere/svarte. 37,7 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (estimert 1995).

Anslagsvis 600 000 personer, om lag 20 % av befolkningen er i dag holdt som slaver i Mauritania.

100 % av befolkningen er muslimer.

Historie

Fra 200-tallet til 600-tallet kom berberne fra Nord-Afrika og fordrev den opprinnelige folkegruppen i området, bauforene. I 1076 hadde arabiske muslimske krigermunker (almoravidene eller Al Murabitun) erobret søndre del av området fra keiserriket Ghana. I løpet av de neste 500 år overtok araberne området mot heftig motstand fra berberne.

Frankrike koloniserte området på 1900-tallet, og de ble uavhengige i 1960.

I senere år har en rekke militærkupp endret maktforholdene i landet. Landet hadde sitt første demokratiske valg siden 1960 i 2007.

For omkring 3500 år siden var Saharaørkenen fruktbart slettelandskap, med rikt dyre- og planteliv og spredte bosettinger. Rundt år 200 e.Kr. begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i området. De sørlige områdene av dagens Mauritania ble fra 800-tallet dominert av imperier i Mali og Ghana, mens nordområdene ble innlemmet i det muslimske Almoravid-riket. På 1500-tallet erobret marokkanske styrker store deler av landet, og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripen. Under Wienkonferansen i 1815 ble Frankrike tilkjent full kontroll over kyststripen i dagens Mauritania og Senegal. Mauritania ble del av den franske Vest-Afrikaføderasjonen AOF i 1920, og selvstendig i 1960. I 1975 gikk Mauritania inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt område sørover. Etter langvarige kamper mot den vestsahariske frigjøringsbevegelsen Polisario og et militærkupp i 1978, trakk landet seg ut av Vest-Sahara. De neste tiårene ble landet styrt udemokratisk av skiftende regjeringer, inntil et militærkupp i 2005 da regjeringen ble avsatt av militæret. Det ble avholdt valg i 2007 hvor Sidi Ould Cheikh Abdallahi ble valgt.

I august 2008 ble den demokratisk valgte regjeringa styrtet og det ble innsatt en militærjunta under ledelse av Mohamed Ould Abdel Aziz.

Politikk

I tiårene etter selvstendigheten var president Moktar Ould Daddahs PPM det eneste tillatte politiske partiet. Da Daddah ble styrtet i 1978, lovte hærsjefene å innføre demokrati. Først i 1991 ble andre politiske partier tillatt, og det første demokratiske valget ble avholdt så sent som i 2007. Mauritansk politikk er sterkt personfokusert, og handler lite om hvilket parti man tilhører – langt viktigere er det hvilken folkegruppe man kommer fra. Det mauritanske samfunnet er splittet mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykket folkeslagene i sør, og holdt dem i flere århundrer som slaver. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringen forbød denne praksisen så sent som i 1981. Landet er underutviklet, og befolkningen mangler tillit til politikerne, etter mange tiår med udemokratiske styrer. De siste årene har regjeringen slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene. Stadig flere vestafrikanere drar til den nordlige havnebyen Nouadhibou for å ta seg til Kanariøyene i små, dårlig utstyrte båter, og årlig omkommer flere hundre mennesker som følge av hendelser oppstått under overfarten.

Sidi Ould Cheikh Abdallahi.

Regioner

Mauritania består av regionene Adrar, Assaba, Brakna, Dakhlet Nouadhibou, Gorgol, Guidimaka, Hodh Ech Chargui, Hodh El Gharbi, Inchiri, Nouakchott, Tagant, Tiris Zemmour og Trarza.

Økonomi

Mauritania er et svært fattig land, og flesteparten av landets innbyggere driver med enkelt jordbruk og dyrehold. Landets viktigste ressurser er rike fiskebanker langs kysten og store forekomster av jernmalm over hele landet. Dårlig økonomisk styring og flere tiår med tørkeproblemer har tvunget landet til å ta opp store lån, og Mauritania sliter i dag med stor utenlandsgjeld. Siden 1980-tallet har landet deltatt i reformprogrammer i samarbeid med Det internasjonale pengefondet IMF. Store deler av den tidligere statseide industrien har blitt solgt til private eiere. Til tross for at gjelden har gått ned, er Mauritania helt avhengig av bistand fra andre land. Utenlandske oljeselskaper har begynt å fatte interesse for mulige oljeforekomster langs kysten, og har satt i gang produksjon på flere felt. I 2006 begynte landet for første gang å eksportere olje, gull og kobber, noe som førte til at bruttonasjonalproduktet (BNP) steg med nærmere 12 prosent på ett år.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	2,7 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,36 %		2005, UNDP
Konsumpriser	8,5 %		2004, UNDP
Handelsbalanse
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp	0,19 mrd US$		2005, UNDP
BNP per innb	545 US$		2005, UNDP

Se også

• Liste over byer i Mauritania

Eksterne lenker

• CIA Factbook (engelsk)
• Statistikk og andre data om Mauritania i FN-sambandets nettsted Globalis.no