Isotop
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Isotoper (gresk isos – lik, topos – plass, sted) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen. Alle isotoper til et grunnstoff har samme antall protoner i hvert atom. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper, siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer mens de sender ut stråling. Kjente isotoper vises i isotoptabellen.
Aldersbestemmelse[rediger | rediger kilde]
Se også Absolutt datering
- C14-metoden brukes i arkeologien til relativt nøyaktig bestemmelse av alder i historisk tid. Slik karbondatering gjøres på organisk materiale som trekull og planterester.
- Sr-isotopen
- Uran-bly-metoden kan benyttes på bergarter som er flere milliarder år gamle. På prekambriske bergarter benyttes denne uranseriedateringen gjerne på mineralene zirkon, titanitt og monazitt.
- Kalium-argondatering
- Dendrokronologi
Miljøforskning[rediger | rediger kilde]
- H2O i isbreer brukes som fingeravtrykk for vann fra den gang vannet frøs.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Hydrogen – 3 kjente naturlige isotoper – det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper.
- Helium – 2 stabile, 6 ustabile isotoper
- Litium – 2 stabile, 8 kunstige ustabile isotoper
- Beryllium – 1 naturlig stabilt, 11 kunstige isotoper
- Bor – 2 stabile, 12 kunstige isotoper
- Karbon – 2 stabile isotoper
- Kobolt – 1 naturlig stabilt, 28 kunstige ustabile isotoper
|