|
Plattform
Helikopteret
Våpensystemer
Sensorer: Radar og sonar
Kommando og kontroll
Soneinndeling
Manøveregenskaper
Bemanning
Plattform
De nye fregattene er bygget til å være svært robuste for havgående operasjoner og har gode kamp- og informasjonssystemer. Fartøyet alene utgjør bare plattformen for det totale kampsystemet Fridtjof Nansen.
Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen vil bli helikopterbærende eskortefartøyer som skal kunne operere både i kystfarvann og på det åpne hav.
De vil primært bli utstyrt for anti-ubåt operasjoner, men vil også ha en kapasitet til å bekjempe overflatefartøyer. Samtidig vil de ha en god selvforsvarsevne mot angrep fra fly og missiler.
- Lengde: 134,0 m
- Bredde: 16,80 m
- Max høyde: 31,00 m
- Max dypgang: 7,60 m
- Vekt/depl: 5300 tonn
- Fart: 26 knop
- Rekkevidde: 4500nm
Til toppen
Helikopteret
Helikopteret er en svært viktig del av de nye fregattene og vil fungere som en utstrakt sensor- og våpenplattform i kampsystemet Fridtjof Nansen. Helikopteret øker fartøyenes kapasitet innen overflate- og anti-ubåt operasjoner betraktelig. Helikopteret styrker i tillegg kapasiteten for innsetting og evakuering av personell og søk og redning betydelig.
Hver fregatt blir utstyrt med et NH 90 helikopter bemannet med personale fra både Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Det er også Luftforsvaret som skal drifte de fem helikoptrene.
Norsk NH90 er basert på standard NAHEMA NATO Frigate Helicopter (NFH). Det norske helikoptret er basert på en fransk variant, men noen tilpassinger er gjort. Sjøforsvaret kjøper også inn NH 90 helikoptre til Kystvaktens helikopterbærende fartøyer.
Om bord på fregatt vil helikoptrene fungere som en utstrakt sensor og våpenplattform for antiubåtoperasjoner og antioverflateoperasjoner. NH 90 er utrustet med synkeminer og torpedoer, i tillegg til akustisk sonar, og har en rekkevidde på over 500 nautiske mil.
Helikoptermannskapet vil på hver fregatt bestå av om lag 10 offiserer, inkludert pilot, taktisk koordinator, sensor-operatør og personell for teknisk support.
Helikoptrene vil være en viktig støtte som øker mobiliten og gjør det mulig å dekke et området mye mer effektivt enn med dagens fregatter. Helikoptrene vil være utstyrt med kommunikasjonsmidler og datalinker for å videresende taktisk kommunikasjon til moderskipet og samarbeidsstyrker.
Helikoptrene vil også være svært godt egnet søk, boring og logistikkoperasjoner. Forsvarets fartøybaserte helikoptre, vil i mange tilfeller være første på stedet ved store ulykker, og vil der kunne utnytte sin gode kapasitet innen søk og redning.
_Prosjekt NH-90
Til toppen
Våpensystemer
De nye fregattene er utstyrt med torpedoer mot ubåter, missiler og kanoner mot overflatefartøyer og fly.
Fridtjof Nansen-klasse fregattene er et multirollefartøy og kan drive krigføring både mot luftmål, mot andre fartøyer på overflaten og under vann. Nansen-klassen er spesialutrustet til å drive antiubåt operasjoner.
Fartøyene skal ha helikopter om bord, noe som vil øke fartøyenes kapasitet innen overflate- og antiubåt operasjoner betraktelig.
Våpensystemer i kampsystemet Fridtjof Nansen:
- Evolved Sea Sparrow: VLS Mk41 med evolved Sea Sparrow. Fartøyets primære våpensystem mot luftmål.
- Nye sjømålsmissil(NSM). Missiler med lang rekkevidde og som er spesialdesignet for innaskjærs krigføring.
- SLT: Sting Ray-torpedo.
- OTO Melara SR 76/62. kanon til luftvern, overflatemål og landmål.
- Synkeminer.
- Helikopteret er en del av kampsystemet Fridtjof Nansen og er utrustet med synkeminer som en del av anti-ubåtkrigføring og autonome lettvektstorpedoer med elektrisk fremdrift.
Til toppen
Sensorer: Radar og sonar
Gode sensorer er viktige for at kampsystemet Fridtjof Nansen skal fungere optimalt. Nansen-klassen er utstyrt med flere ulike typer sensorer, blant annet for å understøtte våpensystemene om bord.
Mens luftvarslings- og overflateradaren oppdager det som er over havflaten, følger den skrogmonterte sonaren med på det som skjer under havflaten.
Sensorer om bord i kampsystemet Fridtjof Nansen:
- Luftvarslings- og overflateradaren, SPY 1 F, oppdager, følger og gir ildledning til egne våpensystem. Den helautomatiske radaren har kapasitet til å detektere fly og missiler, styre egne missiler og kontrollere helikopter, MPA og jagerfly. Radaren har en rekkevidde på opptill 200 nautiske mil. Som multifunksjonsradar er den Nansen-klassens hovedradar.
- Fregattene er utstyrt med et skrogmontert sonar, Hull Mounted Sonar.
- Fregattene er utstyrt med en aktivt/passivt tauet sonarantenne, CAPTAS.
- Fregattene er utstyrt med et belysningssystem for luftvernmissiler, TIS.
- Fregattene er utstyrt med et elektro-optisk sensorsystem, som fungerer som ildledning for kanon.
Til toppen
Kommando og kontroll
Link 16 er et nettverksbasert kommunikasjonssystem som brukes for å utveksle taktisk sanntidsinformasjon mellom enheter i Forsvaret. De nye fregattene blir alle utrustet med Link 16.
Link 16 blir femtidens primære samband for felles stridsledelse mellom land-, sjø- og luftenheter. Den store fordelen med Link 16 er at den gir operatørene og beslutningstakerne det taktiske situasjonsbildet med angivelse av egen posisjon, egne styrkers posisjon og aktivitet, samt all gjenkjent fiendtlig og ukjent aktivitet.
Kommunikasjonen foregår på Ultra High Frequency (UHF) eller over satellitt kommunikasjon, SATCOM. En aktiv enhet med Link 16 kan videreføre data til andre enheter innen rekkevidde. Linken har stor kapasitet og har stor grad robusthet mot jamming. Med datalinksystemet Link 16 er fregattene rustet til å følge med for å møte endrede krav for nettverksbasert forsvar.
De nye fregattene blir alle utrustet med Link 16, i tillegg til Link 11 som er et lignende system, men mindre kapasitet og større sårbarhet ved jaming. Kostnadsrammen for fem Link 16-terminaler på fregattene er 480 millioner kroner.
Samband
Integrert sambandssystem fra Aeromaritime er klargjort på Fridtjof Nansen-klasse fregattene for Ultra High Frequency (UHF), SHF og militær satellitt kommunikasjon, SATCOM.
Til toppen
Soneinndeling
For at fregattene skal kunne operere selv om det for eksempel kommer inn i et atomforurenset område, eller skulle få andre skader, er fartøyene delt inn i ulike soner. På den måten er deler av fartøyet inntakt, selv om andre deler er ute av drift.
-
Vantettte soner: Fartøyet er delt inn i 13 vanntette soner (12 skott)
-
NBCD soner:
Fartøyet er delt inn i fire NBCD-soner. Disse har egne adskilte ventilasjonsanlegg som skaper overtrykket til "gassborgen" (Citadel)
-
Autonome soner:
To av NBCD sonene (2 og 4) har egen elektrisk kraftforsyning, slik at disse kan fungere uavhengig av andre soner.
-
Sub-citadel:
Bro, maskinrom, hangar og FDO ligger i områder med et lavere overtrykk enn "gassborgen"
- Fartøyet har to rensestasjoner. Det er sluser mellom hver av NBCD-sonene, til sub-citadel og til værdekk.
Til toppen
Manøveregenskaper
Fridjof Nansen-klasse har gode manøveregenskaper og fartøyene vil ha en marsjfart på mer enn 25 knop. Med splittrorfunksjon og baugpropell skal de kunne manøvrere i havn med 20 knops vind.
Akselerasjon:
Fartøyet går fra 18 til 25 knop innen 45 sekunder.
Stopp lengde:
Fra 22 knop skal fartøyet stoppe innenfor en lengde på 4 båtlengder (528 meter)
Taktisk diameter:
Den taktiske diameteren til fregattene er ikke større enn 550 meter ved 22 knop.
Manøvrering:
Med splittrorfunksjon og baugpropell skal fartøyet kunne manøvrere i havn med 1,2 knop strøm og 20 knops vind (15 meter vanndybde).
Fartøyet er utrustet med "slingrekjøl" og ett sett stabilisatorer plassert i "gir rom". Dette gjør først og fremst fregatten til en sikker plattform å operere helikoptre fra.
Til toppen
Bemanning
De nye fregattene er Forsvarets største materialprosjekt gjennom tidene. Aldri før har det norske Sjøforsvaret hatt en slik teknologi, en slik slagkraft og en slik mulighet. Fridtjof Nansen-klassen blir helt spesielt. Men, alt avhenger av en ting. Dyktige mennesker.
Fregattene får en besetning på ca 120 personer. Av disse vil 50 være befal, 32 vervede (menige mannskaper på kontrakt), 10 lærlinger og 28 er menig personell på førstegangstjeneste.
De nye fregattene får en eldre besetning enn det vi finner om bord på dagens fregatter og sjefen om bord får graden kommandørkaptein.
Sjøforsvaret trenger dyktige mennesker om bord i de nye fregattene og en stor blanding av begge kjønn er ønskelig. Fregattene er tradisjonelt de fartøyene med høyest kvinneandel. Lugarkapasiteten på Nansen-klassen setter ingen begrensninger på hvor mange kvinner det kan være om bord. Fregatten ble opprinnelig planlagt til å kunne huse en kvinneandel på 20 prosent, men med en, to og firemannsklugarer for alle er det ingen slike begrensninger.
Den totale lugarkapasiteten om bord er på 146 personer.
Til toppen
|
|
