I Wallenberg sjakt blir det tatt prøver av vatnet som har passert gjennom gruva i årevis. Det er her det blir tatt prøver av tungemetallinnhold og surhetsgrad, forteller Ove Smedplass i Meldal kommune

Vatnet som slippes ut av gruvesystemet på Løkken Verk har blitt surere, og innholdet av tungmetaller større de siste par åra. Nå settes det i verk undersøkelser for å finne ut hvorfor. Det skal også lages en beredskapsplan.

- Dette er et stort, tregt system. Går det galt, vil det ta lang tid å stoppe det. Nå må vi være i forkant og korrigere før det går galt, sier Ove Smedplass i driftsavdelinga i Meldal kommune. Det er kommunen som har driftsoperatøransvaret for gruvene på vegne av Bergvesenet. Bergvesenet representerer Staten og Nærings- og handelsdepartementet, som eier de nedlagte gruvene på Løkken Verk.

Sjølrensingssystem

Sjøl om gruvene ble nedlagt i 1987, ble det ikke slutt på forurensinga. Så langt har sjølrensingssystemet gitt gode resultat, men målinger har vist at det har vært episoder med økt foruresning både i 2002 og i 2004.

Det har vært utslipp av mer forurensa vatn til Raubekken på grunn av kombinasjonen store nedbørsmengder og at gruva har «tetna til» og defor ikke kan ta unna så mye. Det ser også ut til å ha blitt dårligere renseeffekt på det vatnet som har gått gjennom gruvesystemet. Dette er faresignaler som tas på alvor.

Tett

Ove Smedplass mener den dårligere renseeffekten kommer av at de har måttet lede vatnet til Fearnley-sjakta etter at den gamle «synken» gikk tett. Det har igjen ført til at vatnet renner raskere igjennom gruva og dermed blir dårligere rensa. Nå skal det bygges ei ny pumpe som kan føre vatnet inn i den såkalte gammelsjakta for å gi et bedre renseresultat. Smedplass kaller dette et «nødtiltak». Han håper at det nye pumpeanlegget kan komme på plass før vårløysinga.

- Hvis det ikke blir bedring, må vi vurdere andre løysinger, sier Smedplass.

Permanent

Steinar Nilsen, senioringeniør i Bergvesenet, mener at den nye pumpestasjonen i Gammelgruva ikke er et nødtiltak. Det er et permanent tiltak for å forlenge oppholdstida for vatnet inne i gruva. Han har stor tro på at gammelsjakta har større kapasitet til å ta imot pumpevatn enn den nå tette synken. Bergvesenet har absolutt ingen planer om å bygge noe renseanlegg i tilknytning til gruvene. De satser på at sjølrensinga skal være god nok. Nå vil de foreta sjiktmålinger inne i gruva for å se om det kan ha skjedd forandringer i gruvesystemet som kan forklare at vatnet som blir pumpes ut i Wallenberg sjakt er mindre reint i perioder. Et beredskapstiltak kan være å tilføre leska kalk til Fagerlivatnet, slik at en kan få felt ut mer av de farlige tungmetallene der. Det er også mulig å dekke til kistippene på Løkken Verk.

Beredskapsplan

Meldal kommune kaller 24. februar inn til et stormøte, der både Statens Forurensingstilsyn, Bergvesenet, Niva og andre som har interesse for og ansvar for gruveforurensinga er invitert. Målet er å få til en beredskapsplan for gruveforurensinga på Løkken Verk.

Bekymring for laksen

Det har vært episoder med koppernivå langt over kravet til vasskvalitet i Orkla, seinest i november i fjor. Det kan være bekymringsfullt for laksen.

I november i fjor, i en periode da det regna svært mye i Trøndelag, målte Norsk institutt for vannforskning (Niva) verdier på 19 milligram kopper per liter vatn i Orkla på Vormstad. Kravet ligger på 10 milligram per liter, og kopper er veldig giftig for laks, forteller vannforsker Eigil Iversen ved Niva.

- Vassdraget tåler nok noe mer. Men vi blir bekymra når vi når vi ser slike nivåer som i november 2004, sier Iversen. Kortvarige episoder er mindre farlig for laksen enn langvarige, og laksen vil også kunne trekke seg unna det forurensa vatnet dersom den har sjansen til det. Men kopperet kan skade næringsdyr og den kan skade klekkinga av yngel og rogn, forteller Eigil Iversen.

Beredskap

Det var også en episode med økt forurensing fra gruvene på Løkken i 2002, og etter det økte Niva beredskapen. Nå tar de prøver fra Wallenberg sjakt, fra Raubekken og fra Orkla en gang i måneden. De måler både surhetsgrad og verdien av tungmetaller, først og fremst kopper på disse stedene. I 2003 var det bedre, men Iversen tror det er de store nedbørsmengdene som fører til at både surhetsgrad og kopperinnhold øker nå. Verdiene i Orkla har bedra seg etter jul og lå ved siste måling på 6 milligram kopper per liter vatn.

Ikke dramatisk

- Situasjonen er ikke dramatisk, men bekymringsfull, sier Eigil Iversen, som er opptatt av at det må settes i verk en beredskapsplan i tide for å hindre at forurensinga fra gruvene på Løkken skal skade laksen. Generelt er forurensingstilstanden i Orkla nå bedre enn den har vært noen gang før i moderne tid. Utslippa mens gruvene var i drift var svært store. Sjøl om utslippa av kopper til Orkla er redusert med mer enn 70 prosent etter at gruvedrifta ble nedlagt i 1987, er likevel Løkken Verk fortsatt ei stor forurensningskilde sammenlikna med andre kisgruver i Norge.

Sjølrensing i gruva

Forurensa sigevatn blir ført inn i gruvesystemet der det foregår en sjølrensingsprosess.

Det er sigevatn fra de store kistippene som ligger i dagen, som er den største kilden til forurensning fra gruvene på Løkken Verk. Kopper er det farligste av tungmetallene som vaskes ut i grunnen, og vatnet har svært lav pH, det er altså surt og lite bra å få ut i naturen.

Sigevatnet blir i dag samla opp i rør og pumpa inn i gruvesystemet. Hele det enorme gruvesystemet på nivået under Gammelgruva ble fylt opp med vatn etter at gruva ble lagt ned. Mens det siger gjennom gruva, blir vatnet rensa. Vatnet kan bruke åtte år fra det kommer inn fra Løkken-sida og til det blir pumpa opp i Wallenberg sjakt. Der blir det tatt vassprøver av vatnet som kan komme helt opp i normal surhetsgrad, og som får mye mindre konsentrasjoner av tungmetall. Vatnet blir sluppet ut i Fagerlivatnet og videre i Bjørnlivatnet før det renner videre og til slutt havner i Orkla.