ØrnaSporveismuseet.org
SporveismuseetLokaltrafikkhistorisk foreningForlaget LOKALTRAFIKKLTF-nyttArkivetSorry: No English version available

Hovedsiden Sporveismuseet Sporveismuseet VOGNHALL 5 Museumskatalogen, del 3

Museumskatalogen, del 3

Forklaring til forkortelsene finner du her.


Trikker bygd etter 1920

Motorvogn nr. 121
Kallenavn:Kommunal HaWa KSS 121
KSS 121.
(Foto: Håkon Kinck Gaarder.)
Byggeår:1922 for KSS
Fabrikant:SSW/KSS' verksted
Antall:17
Type:Toakslet toretningsvogn
Motorer:2 stk. SSW type D74b à 51 kW
Utrangert:1967
Merknader:I årene 1922-25 bydge KSS 19 nye motorvogner på eget verksted på Homansbyen. To av disse fikk elektrisk utstyr fra General Electric og understell fra Brill. De 17 andre fikk Siemens elektrisk utstyr og understell bygd av KSS selv. Ved bygging av disse vognene benyttet KSS seg av 17 vognkasser fra eldre vogner av typen "Schuckert" og to fra type U (UEG). Disse vognkassene ble forlenget med én meter, noe som økte sitteplassantallet fra 20 til 24. Resten var helt nytt; store lukkede plattformer, understell og elektrisk utstyr. Vi kan derfor si at disse vognene i praksis var nye og ingen ombygging. Vogn 121 hadde nummeret 505 i perioden 1922-24. I 1924 fikk den nr. 121 og ble malt i Oslo-farger. I 1944 ble vognen beslaglagt av tyske myndigheter for trafikk i München, men underveis strandet den i Köln hvor den ble satt i trafikk, fortsatt som vogn 121, men tilpasset Kölns forhold. Her var den i drift til den ble skadet i et bombeangrep i 1945. Vognen ble returnert til Oslo i 1946 og reparert i 1950. Som eneste Oslovogn, fikk den seks vinduer i kupéen. Vogntypen ble allment utrangert i 1966-67. Interiøret er, bortsett fra lengden, identisk med de opprinnelige kommunale vognene. 121 må gjennomgå en istandsetting før en igjen kan kjøre. Vognen har nemlig stått lagret utendørs i en rekke år og er preget av det. Senere ble den flyttet til Sporveismuseet og er nå under restaurering.

Tilhenger nr. 634
Kallenavn:HaWa-tilhenger KSS 634
KSS 634.
(Foto: Håkon Kinck Gaarder.)
Byggeår:1924 for KSS
Fabrikant:HaWa
Antall:34
Type:Toakslet toretningsvogn
Utrangert:1967
Merknader:Passende til motorvognene av type HaWa, "kommunal HaWa", og "Brill" anskaffet KSS 34 store tilhengere fra HaWa i 1921-24. Dette var de siste, nyeste og største tradisjonelle tilhengervognene som ble anskaffet av sporveiene i Oslo. Da Oslo Sporveier overtok tilhengerne, ble de omkallert fra KSS' grønne fargesetning til Sporveiens blå og kremgule design. Disse tilhengerne var også de første som ble levert med skinnebremser i tilleggtil den vanlige solenoidebremsen. Det ble ikke gjort noen nevneverdige endringer på disse vognene. Alle unntatt tre stykker var i drift til 1966-67. Dessverre måtte 634 lagres under ugunstige forhold i en årrekke før den fikk plass inne, og må således gjennomgå en større revisjon før den igjen kan settes i drift.

Motorvogn nr. 3
Kallenavn:A-vogn Ex. BB 3, nå arbeidsvogn 393
Ex. BB 3, nå OS 393.
(Foto: Håkon Kinck Gaarder.)
Byggeår:1924 for BB
Fabrikant:SSW/van der Zypen & Charlier
Antall:12
Type:Fireakslet toretningsvogn
Motorer:4 stk. SSW type Dx802 à 55 kW
Utrangert:1945 (trafikkvogn)
1994 (arbeidsvogn)
Merknader:Da Bærumsbanen ble skilt ut som eget selskap i 1924, ble det satt inn tolv boggitog i trafikken. Disse var bygd etter tyske forbilder, og var store og tunge. Motorvognene fikk nr. 1-12, tilhengervognene 13-24. Det dreide seg om vogner av tradisjonell type, men med tverrseter. Togene ble supplert av ytterligere tre togsett i 1926 bygd av Skabo med litt større plattformer. Ytterligere fire motorvogner og tre tilhengere ble levert til Østensjøbanen. Disse ble overtatt av Bærumsbanen i 1937 i forbindelse med samkjøringen Kolsås-Oppsal. Vognene var solide og sterke, men hadde lav toppfart og dårlige bremser, og må kunne betraktes som foreldede allerede fra leveransen. Innredningen var også upraktisk med ganske trange plattformer og høye trinn. Allerede i 1939 begynte Bærumsbanen å utrangere vognene. De siste ble tatt ut av persontrafikk i 1958. Flere av dem fikk et langt liv som arbeidsvogner. Vogn 3 ble bygd om til arbeidsvogn i 1946 som nr. 43 (fra 1955 som nr. 393), og ble først utrangert i 1994. Vognen er urestaurert. Den skal oppmales som Østensjøbanevogn og brukes idag som lager for LTF.

Motorvogn nr. 110
Byggeår:1930 for HKB HKB 110
HKB 110.
(Foto: Erik Berdal Schou.)
Fabrikant:Westinghouse/Skabo
Antall:10
Ombygd:1964
Type:Fireakslet toretningsvogn
Motorer:4 stk. WH type 548a à 70 kW
Utrangert:1984
Merknader:Opprinnelig bygd som midtinngangsvogn. Nå er vognen innredet som møtelokale for LTF.

Motorvogn nr. 1013
Byggeår:1932 for EB Ekebergbanevogn nr. 1013
EB 1013.
(Foto: LTF-arkiv.)
Fabrikant:SSW/Skabo
Antall:4
Type:Fireakslet enretningsvogn med midtinngang
Motorer:4 stk. SSW type D752 à 77 kW
Utrangert:1974
Merknader:Denne vogntypen skulle ta opp kampen med den økende buss- og biltrafikken. Et av kravene var at vognene skulle ta seg opp Sjømannskolebakken i 50 km/t med tilhenger! Vognene var regnet som banens raskeste og sterkeste vogner. De ble modernisert i 1955-60. 1013 er slik den var ved utrangeringen da den ble overlatt LTF.

Tilhenger nr. 1049
Kallenavn:Olympia-tilhenger Ekebergbanetilhenger nr. 1049
EB 1049.
(Foto: Håkon Kinck Gaarder.)
Byggeår:1955 for EB
Fabrikant:Larvik karosseri
Antall:3
Type:Fireakslet enretningsvogn med midtinngang
Utrangert:1974
Merknader:I 40- og 50-årene gjennomførte Ekebergbanen en omfattende modernisering av vognparken, dels gjennom nybygging, dels gjennom modernisering og ombygging av eldre vogner. I 1954-55 anskaffet selskapet seks helt nye tilhengere, hverav fem ble bygd i Larvik og én på eget verksted. Tre av disse vognene var av en enklere utførelse, og ble sett på som rushtidsvogner. De andre tre var bygd med forbilde i banens nyeste motorvogner nr. 1010-1012. 1049 var den siste av disse meget store tilhengerne, og kom i trafikk i 1955. Vognen ble levert med luftbetjente dører og hadde elektrisk styring av luftbremsen. Typisk for Ekebergbanen var ellers de svært enkle boggiene. Opprinnelig var vognen innredet for fast konduktør, men dette fungerte ikke i praksis. Banen gikk derfor tilbake til det tradisjonelle systemet med gående konduktør. Med disse vognleveransene ble den kjernte fargesetningen med vinrødt skjørt og grå overdel forøvrig innført. Vognene hadde innredning av samme type som datidens busser, og var de eneste sporvognene Larvik karosseri skulle komme til å bygge. Vogn 1049 er den eneste av banens 22 tilhengere som er bevart.

Motorvogn nr. 163
Kallenavn:Gullfisk / E-vogn / Vogga* OS 163
OS 163
(Foto: LTF-arkiv)
Byggeår:1937 for OS
Fabrikant:NEBB/Strømmen
Antall:1
Type:Fireakslet enretningsvogn med midtinngang
Motorer:2 stk. NEBB type GLM 1303 à 50 kW
Utrangert:1958
Merknader:I 1937 mottok Sporveien de første virkelig moderne sporvognene bygd opp med selvbærende aluminium. Disse vognene var svært lette i forhold til størrelsen. 163 var en prototypvogn og ble satt i drift på Kjelsåsbanen. Vognkassen tilsvarte i det store og hele de øvrige gullfiskene, men boggikonstruksjonen var her helt forskjellig. Boggien består av en langsliggende motor som trekker samtidig på begge aksler, slik at vognen kun har to motorer selv om den har drift på alle fire aksler. Dette systemet med såkalte monomotorer var et eksperiment som ikke viste seg vellykket den gang, men som senere har blitt svært utbredt, f.eks. på dagens leddvogner. Problemer med drivverket og utilfredsstillende fjæring gjorde at vognen ble lite brukt. Den ble aldri modernisert og ble satt bort allerede i 1958. Det lyktes heldigvis å redde den unna skraphaugen, men det gjenstår mye arbeid før den igjen er i kjørbar stand.
* = Spesifikt kallenavn for denne vognen.

Motorvogn nr. 170
Kallenavn:Gullfisk / E-vogn OS 170
OS 170
(Foto: Håkon Kinck Gaarder)
Byggeår:1939 for OS
Fabrikant:Skabo/AEG/ELIN
Antall:20
Type:Fireakslet enretningsvogn med midtinngang
Motorer:4 stk. ELIN type BBFa20 à 36,7 kW
Utrangert:1985
Merknader:E-vognene ble levert til bysporveien. E-vognene skiller seg fra B-vognene ved at de har hovedstrømskontroller og håndbrems. Vogn 170 er som ved utrangeringen.

Motorvogn nr. 38
Kallenavn:Kylling OS 38
OS 38.
(Foto: Erik Berdal Schou.)
Byggeår:1957 for OS
Fabrikant:SSW/Høka/Sagene verksted
Antall:8
Type:Toakslet enretningsvogn, gjennomgangstype
Motorer:2 stk. SSW type D58wf à 42 kW
Utrangert:1982
Merknader:Oppbygd med ny vognkasse på gammelt understell fra vogn 91. Vognkasse tilsvarende Høkavognene. Som ved utrangeringen.

Tilhenger nr. 661
Kallenavn:Stivkjelke OS 661
OS 661.
(Foto: Håkon Kinck Gaarder.)
Byggeår:1955 for OS
Fabrikant:Høka, OS' verksted
Antall:12
Type:Toakslet enretningsvogn, gjennomgangstype
Utrangert:1984
Merknader:Tilhenger til vogner som 38 og 234. Oppbygd på gammelt understell (vogn 38). Som ved utrangeringen.

Motorvogn nr. 234
Kallenavn:Høkavogn OS 234
OS 234.
(Foto: Erik Berdal Schou.)
Byggeår:1957
Fabrikant:Hägglund/Høka
Antall:50
Type:Fireakslet enretningsvogn, gjennomgangstype
Motorer:4 stk. Hägglund type MBL10 à 46 kW
Utrangert:Mellom 1990 og 1997
Merknader:I årene 1952-58 anskaffet Sporveien 50 motorvogner bygd etter svenske forbilder. Vognene ble levert i tre omganger: 204-233 i 1952-53, 234-245 i 1957 og 246-253 i 1958. De var bygd opp som gjennomstrømningsvogner etter modell av svenske "mustangvogner", og fikk blant annet svensk elektrisk utstyr. Høkavognene skulle vise seg å bli svært vellykkede og driftsikre. De fikk helt avfjærede motorer, batterimating av skinnebremsene, optiske signaler osv. Det kanskje mest markante ved dem var at kontrolleren ble manøvrert med et ratt. Vognene skulle komme til å trafikkere alle trikkelinjene unntatt den gamle Vikalinjen, Kampenlinjen, Korsvollinjen og den gamle Rodeløkkalinjen. I 1982-83 ble vognene bygd om til enmannsbetjening. 11 vogner er senere blitt modernisert og bygd om til type SM83. Fra 1990 begynte man så smått å utrangere dem. 234 er blir for tiden tilbakeført til leveringsutseendet og tomannsbetjening.

Tilhenger nr. 563
Byggeår:1956-57 for OS OS 563
OS 563.
(Foto: Håkon Kinck Gaarder.)
Fabrikant:Strømmen
Antall:30
Type:Toakslet enretningsvogn, gjennomgangstype
Utrangert:1997
Merknader:Det var opprinnelig tanken å kjøre de nye Høka-motorvognene uten tilhenger, men det viste seg økonomisk fordelaktisk likevel å satse på nettop tilhengerkjøring. Forsøk med å bruke gamle vogner var ikke vellykket. Sporveien forsøkte først å bygge tolv moderne tilhengere ved å bruke gamle toaslede understell, men disse var uegnet på forstadsbaner. I 1956-57 anskaffet Sporveien derfor 30 boggitilhengere passende til Høka-motorvognene. I 1984-85 ble alle vognene av type TBO bygd om, slik at de kunne kjøres ubetjent. De fikk automatiske dører og konduktørplassen ble fjernet. Som sådan var de i drift til utrangeringen i 1994-97. 563 var sammen med Høkavogn 247, den siste som var i drift av disse vognene. Vognen er bevart slik den var siste dagen.

 

Denne siden ble sist oppdatert 3. mars 2003.
[Tilbake til toppen]
Copyright © 1997-2003
Lokaltrafikkhistorisk forening