Kritikk av Kina

Rebiya Kadeer regnes som et symbol for menneskerettighetskampen som foregår i Xinjiang, den nordvestlige regionen i Kina. I denne regionen utgjør de islamske, tyrskisktalende uighurene halvparten av befolkningen. Selv om uighurene fikk erklært selvstyre i 1955, har stor kinesisk innvandring ført til undertrykkelse av muslimene i deres egen region.

SYMBOL PÅ SUKSESS

Rebiya Kadeer, 58 år gammel og mor til elleve barn, sitter i en fengselscelle i Xinjiang og vet ikke at hun har blitt tildelt Raftoprisen. Hun har høy politisk og økonomisk status og var på et tidspunkt en av Kinas rikeste forretningskvinner. Gjennom sin kamp for uighurers rettigheter har hun blitt et anerkjent symbol for hvordan kinesiske minoriteter kan lykkes.

For seks år siden ble hun arrestert utenfor et hotell hvor hun skulle møte representanter fra den amerikanske kongressen. De skulle møtes for å diskutere undertrykkelsen av uighurene i Xinjiang. Grunnlaget for arrestasjonen var angivelig at hun bar på dokumenter som inneholdt statshemmeligheter. I virkeligheten var dette bare utklipp fra kinesiske aviser som hun skulle vise amerikanerne.

SKYLDER PÅ TERRORTRUSSEL

– Man merker en økt kinesisk rasisme mot muslimene i Xinjiang, sier styremedlem i Raftostiftelsen, Siri Gloppen.

– Xinjiang regnes som en ressursrik provins som myndighetene i Beijing er svært interesserte i. Tusenvis av uighurer har blitt fengslet på grunn av politisk opposisjon mot kinesiske myndigheter. Xinjiang er også den eneste provinsen som praktiserer dødsstraff for politiske forbrytelser, og allerede i år har de kinesiske myndighetene gitt over femti dødsdommer.

I kjølvannet av 11. september 2001 har den kinesiske regjeringen økt undertrykkelsen av Xinjiangs muslimer, og legitimerer dette ved å henvise til økt terrortrussel. Amnesty melder at myndighetene har stengt flere moskéer og muslimske skoler. Tusenvis av bøker skrevet på uighurenes språk har blitt brent, og flere uighurske kurs på Xinjiang University har blitt forbudt. Mange av Xinjiangs muslimer flykter til nabolandene, men Kina legger press på at disse landene må returnere flyktningene. Når de sendes tilbake blir de møtt av fengselsstraffer og alvorlige rettighetsbrudd som tortur, urettferdige rettssaker og i noen tilfeller dødsstraff.

NEKTET NORGESBESØK

Ingen fra hennes familie hadde mulighet til å motta prisen på hennes vegne. Ektemannen Sidik Haji Rouzi er en tidligere politisk fange fra Xinjiang som nå har flyktet til USA med datteren Akida. De ble nektet å reise til Norge av amerikanske myndigheter, fordi de ikke har fått amerikanske pass.

– Det er ni år siden vi sist så min mor, og over fem år siden vi hørte stemmen hennes, forteller datteren Akida. Hun snakket over telefon fra USA under Raftoprisutdelingen.

– Dersom hun hadde vært her nå ville hun ønsket at det ikke hadde vært en aktuell kamp for uighurenes rettigheter; at det ikke hadde vært nødvendig med en prisutdeling. Men hun ville også sagt at denne prisen ikke bare er til henne, men til alle som undertrykkes i Xinjiang.

BEVISSTGJØRING

– Ingen vet hva som foregår i Kina, fortalte en uighur meg, som ønsker å være anonym av hensyn til sin families sikkerhet, sier styreleder for Raftostiftelsen, Arne Lynngård.

– I en tid hvor gunstige avtaler med den ekspanderende stormakten er svært lukrative, betrakter nasjoner det som politisk og økonomisk risikabelt å kritisere Kina. Det er derfor viktig med bevisstgjøring av kinesiske myndigheters undertrykkelse av uighurene og andre minoritetsgrupper. Prisen er en kraftig appell til Kina om å føre en flerkulturell politikk som sikrer sivile, økonomiske og kulturelle rettigheter for uighurer så vel som andre minoriteter i Kina.

KINA FORDØMMER PRISEN

Qiang Ma, representant fra den kinesiske ambassaden i Oslo, sier Raftostiftelsen kommer med usann informasjon på bakgrunn av prisutdelingen.

– Rettsaken til Rebiya Kadeer og den påfølgende dommen var en konsekvens av at hun er en kriminell. Fengslingen er således rettferdig, hevder Ma.

– Raftostiftelsen sprer falsk informasjon både til Norge og internasjonalt, og en slik ryktespredning er kun et forsøk på å splitte Kina. Det er ingen grunn til internasjonal innblanding i kinesisk politikk. Vi har per i dag et godt forhold til Norge, og går ut i fra at norske myndigheter ikke støtter Raftoprisen. En slik støtte kan sette vårt samarbeid i fare.

I følge Karsten Klepsvik, pressetalsmann i UD, har Utenriksdepartementet ingen planer om å fordømme årets Raftopris.