Juss-Buss-animasjon

Asyl


En brosjyre fra Juss-Buss 1997.


I. INNLEDNING

Denne brosjyren er ment som en veiledning for dem som søker om politisk asyl på Norges grense. Vi har prøvd å gi en kort beskrivelse av hvilke tillatelser det er mulig å få i Norge, og hva som er avgjørende å huske for den enkelte søker. Vi har særlig lagt vekt på situasjonen rundt asylavhøret, fordi svært mange saker avgjøres på bakgrunn av de opplysninger som kommer frem der.
Enkelte personer innvilges også asyl som kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær, men det reiser andre spørsmål som ikke blir behandlet her. Etter konflikten i det tidligere Jugoslavia er det også laget en ordning med midlertidig beskyttelse for personer fra krigsområder. Brosjyren behandler heller ikke de spesielle spørsmål knyttet til slik kollektiv beskyttelse, men visse emner kan likevel ha interesse for disse gruppene.
Vi har forsøkt å gjøre brosjyren så lettlest som mulig. Det er derfor ikke redegjort så mye for kildene i selve teksten. For de som ønsker å sette seg grundigere inn i ting, har vi imidlertid satt inn en del fotnoter med et register bakerst i brosjyren. Der vil man kunne finne mer konkrete henvisninger til konvensjoner, lovtekster, rundskriv og lignende.
Dersom enkelte avsnitt i brosjyren er uklare eller det er andre spørsmål til det som står her, er det bare å ta kontakt med Juss-Buss.

II. ASYL OG ANDRE OPPHOLDSTILLATELSER

1. Bakgrunnen for asylretten

Norge behandler asylsøknader fordi vi har forpliktet oss til det gjennom internasjonale avtaler.
Det viktigste dokumentet er FNs flyktningekonvensjon fra 1951. Etter denne er Norge forpliktet til å gi beskyttelse til personer som er forfulgt av sine myndigheter på grunn av politisk og religiøs overbevisning, rase og lignende.
Videre har man den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK). Her har Norge forpliktet seg til ikke å sende personer til land hvor de kan frykte å bli utsatt for mishandling, tortur og lignende.

2. Den norske modellen

De som søker asyl i Norge får ikke beskyttelse direkte etter Flyktningekonvensjonen og EMK. Norge har utviklet egne tillatelser som antas å oppfylle de internasjonale forpliktelsene.

2.1 Asyl

Asyl gis til personer som står i fare for å bli individuelt forfulgt i hjemlandet. Vurderingen ligger tett til FNs flyktningekonvensjon fra 1951.
I Norge er det svært vanskelig å få innvilget asyl. Reglene tolkes strengt, og det stilles i tillegg store krav til dokumentasjon. I 1996 var det 6 personer som fikk innvilget asyl.

2.2 Oppholdstillatelse på humanitært grunnlag

De fleste asylsøkere som innvilges oppholdstillatelse får denne på humanitært grunnlag. Det må foreligge sterke menneskelige hensyn som tilsier at du får bli i Norge. I vurderingen ser man på om det kan være farlig eller skadelig for deg å reise tilbake til hjemlandet ditt f.eks på grunn av krig. Også andre forhold, eksempelvis sykdom/helsetilstand og tilknytning til Norge kan tillegges vekt.

2.3 Kollektiv beskyttelse

I forbindelse med krigen i Bosnia mottok Norge et stort antall asylsøkere. Det ble da laget regler som åpnet for å gi midlertidig oppholdstillatelse til alle borgere fra et land. Asylsøknadene vil i slike tilfeller ikke bli behandlet hvis myndighetene vedtar at kollektiv beskyttelse skal gis.

III. INSTANSER OG BESLUTNINGSMYNDIGHET

1. Generelt

Vi vil her kort nevne ulike organer du som asylsøker kan komme i kontakt med etter ankomst til Norge og i forbindelse med din søknad om asyl.

2. Politiet

Representanter fra politiet fører tilsyn ved de ulike grenseovergangene til Norge. Det er overfor politiet du sier at du ønsker beskyttelse i Norge. Du blir da straks registrert som asylsøker av de lokale politimyndighetene. Alle lokale politikamre kan ta imot og registrere asylsøkere.
Politiets vanligste oppgave er å bekjempe kriminalitet. Det er viktig å være klar over at politiet har en annen rolle og andre oppgaver i asylsaker enn normalt. I disse sakene opptrer politiet kun som et saksforberedende organ for Utlendingsdirektoratet (UDI), og representerer dermed norske utlendingsmyndigheter.
Det er politiet som gir melding til UDI om at du har søkt asyl, og oppretter en sak for deg. Politiet skal videre hente inn relevant informasjon og undersøke saken din nærmere. Hvis UDI ønsker flere eller mer utdypende opplysninger i saken, ber de f.eks politiet foreta ytterligere avhør av søkeren. Politiet har ingen avgjørelsesmyndighet i forbindelse med din søknad, men dersom du har vært innom andre land på veien til Norge, vil politiet foreta en vurdering av om du skal sendes tilbake til ett av disse. De sender da en innstilling til UDI, og denne blir det lagt stor vekt på.
Pr. idag (1997) er det politiet som foretar avhør av deg. Myndighetene vurderer nå å endre praksisen her slik at Utlendingsdirektoratet etterhvert tar over ansvar for dette. Det meste av korrespondanse i saken skal gå igjennom det politikammeret du har vært i kontakt med. Det vil f.eks si at dokumenter du ønsker å ettersende i saken som regel skal sendes til politiet, som videresender dette til riktig avgjørelsesmyndighet. Dette bør gjøres av en advokat, se nedenfor.
Det er politiet som underretter om det vedtak som er fattet. Hvis du får endelig avslag på din søknad om asyl, er det politiet som har ansvar for iverksettelsen av vedtaket. Det vil bl.a si at politiet har myndighet til å eskortere ut av landet søkere om har fått endelig avslag og som motsetter seg hjemreise.

3. Utlendingsdirektoratet

UDI har hovedansvar for gjennomføringen av norsk innvandringspolitikk. Det er Utlendingsdirektoratet som behandler, og avgjør din søknad om asyl i førsteinstans.
UDI er delt inn i ulike avdelinger. Juridisk avdeling avgjør enkeltsaker slik som søknader om asyl. I UDI jobber saksbehandlerne etter landområder. Din saksbehandler har derfor sett mange saker fra ditt land, og skal derfor ha god kunnskap om forholdene i ditt hjemland. UDI har i tillegg såkalte landrådgivere som jobber systematisk for å samle inn informasjon fra ulike deler av verdenen. Saksbehandlere hos UDI foretar innimellom tjenestereiser til ulike land for å undersøke forholdene nærmere.
UDI har også en integreringsavdeling som har hovedansvar for å utarbeide planer for drift av statlige asylmottak . Dette arbeidet omfatter mottak av asylsøkere og flyktninger. Videre har avdelingen ansvar for bosetting av flyktninger i kommunene etter at oppholdstillatelse er innvilget.
I utlendingssaker er UDI overordnet politiet. Hvis UDI lurer på noe i forbindelse med din sak, tar de kontakt med politiet som får i oppgave og undersøke nærmere f.eks ved å innkalle deg til et nytt intervju eller be deg fremskaffe ytterligere dokumentasjon.
Utlendingsdirektoratet har et hovedkontor i Oslo-området, samt flere distriktskontorer i ulike deler av landet.. De tar imot telefoner til bestemte tider. De fleste henvendelser i saken bør likevel skje skriftlig gjennom din advokat.

4. Justisdepartementet

Hvis du får avslag på din søknad om asyl, kan du klage vedtaket inn for Justisdepartementet. Departementet vil foreta en helt ny gjennomgang i din sak. Justisdepartementet er UDIs faglige overordnede myndighet i asylsaker, og fører kontroll med at de vedtak som fattes i UDI er riktige. Departementet har en egen utlendingsavdeling hvor saksbehandlerne i likhet med UDI er inndelt etter landområder. Justisdepartementet foretar relativt jevnlig utenlandsreiser for å undersøke forholdene i ulike land.
Det har vært foreslått å opprette en uavhengig asylnemnd som skal overta asylsakene til Justisdepartementet, men dette er foreløpig bare på planleggingsstadiet, så det er vanskelig å si om det vil bli en realitet.
Vedtak fra Justisdepartementet er endelig, dvs at hvis Justisdepartementet avslår din søknad er det i utgangspunktet ikke flere klagemuligheter igjen.

5. Asylmottak - mottaksapparatet

Det er UDIs integreringsavdeling som er hovedansvarlig for mottak av asylsøkere i Norge. Det er omlag 20 asylmottak i Norge. Det er kommuner, organisasjoner, eller private som står for den daglige driften. De ansatte på mottakene har ikke noe som helst med din søknad om asyl å gjøre. Deres oppgave er å drive asylmottakene på en god måte. Hvis du har spørsmål vedrørende saken din, er det advokaten din du må henvende deg til. De ansatte kan ellers gi deg råd og veiledning på praktiske spørsmål du måtte ha, og eventuelt henvise deg til riktig organ.
I mange kommuner er det flyktningekonsulenter eller en egen Etat for Innvandrere og Flyktninger som kan hjelpe deg med ulike sosiale spørsmål slik som norskopplæring, boligspørsmål og lignende. Du kan også spørre dem om andre ting du lurer på i forbindelse med ditt opphold i Norge.

6. Uavhengige organer

Hvis Justisdepartementet har avslått din søknad om asyl, er det som regel lite mer man kan gjøre i saken. I enkelte saker kan man klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen). Man kan og bringe saken inn for domstolene, men dette fører sjeldent fram.

6.1 Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen skal på vegne av Stortinget kontrollere at forvaltningen følger loven og Stortingets retningslinjer. Han har ingen myndighet til å gå direkte inn og omgjøre Justisdepartementets vedtak, men han kan rette kritikk mot vedtaket, og oppfordre departementet til å omgjøre det. Det skal imidlertid svært mye til for at Sivilombudsmannen går inn og kritiserer en skjønnsmessig vurdering som er foretatt av forvaltningen.

6.2 Domstolene

Et negativt vedtak om asyl kan også klages inn for domstolene. Dette tar lang tid og koster mye penger. Man får ikke gratis advokat til å føre en asylsak for domstolene. Fordi retten i liten grad overprøver forvaltningen skjønnsmessige vurderinger, er det imidlertid bare i særlige tilfeller domstolen vil gi deg medhold i din asylsøknad.

IV. SAKSGANGEN

1. Generelt om søknad, innvilgelse og avslag

Etter at du har søkt asyl, og vært til avhør blir saken din sendt til Utlendingsdirektoratet. UDI har en målsetning om at behandlingen av asylsøknader ikke skal ta lenger tid enn 9 uker, men pga stor arbeidsmenge brukes det ofte mer tid enn dette. Det er ikke uvanlig med saksbehandlingstid på et halvt år. Det varier mye fra land til land hvor lang tid behandlingen av søknaden faktisk vil ta.
Justisdepartementet har bestemt at dersom du ikke har fått din søknad endelig avgjort i løpet av 15 måneder skal du i utgangspunktet få arbeids- og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, se note.
Det er likevel mange unntak fra denne regelen. Den gjelder ikke hvis du har begått alvorlige kriminelle handlinger, har bidratt til å trenere saken ved f.eks å holde deg skjult eller bevisst å oppgi uriktige opplysninger eller utgjør en sikkerhetsrisiko. Regelen gjelder heller ikke hvis de urolige forholdene i ditt hjemland antas å være forbigående. Utlendingsmyndighetene vil da avvente situasjonen, og vente med å ta stilling til din søknad til situasjonen i hjemlandet er avklart.
I de tilfeller hvor retur ikke kan gjennomføres, fordi myndighetene i ditt hjemland motsetter seg å ta imot deg, vil du heller ikke ha krav på oppholdstillatelse på bakgrunn av "15-måneders-regelen".

Det er viktig å være klar over at rutinene i utlendingsforvaltningen kan variere fra land til land. Dette betyr at praksis kan være forskjellig bl.a i forhold til praktiseringen av "15-måneders-regelen" avhengig av hvor du kommer fra.
Du bør stå i løpende kontakt med din advokat slik at du kan holde deg orientert om saken. Hvis det går lang tid, bør advokaten ta kontakt med UDI og purre på saken. Man bør likevel være forsiktig med å ringe altfor ofte til utlendingsmyndighetene da det raskt blir oppfattet som masing. Man må huske på at saksbehandleren din har mange andre saker han også må jobbe med, og mye tid går med til å besvare henvendelser.
Hvis du får avslag på din søknad om asyl, kan du klage på vedtaket. Det er Justisdepartementet som endelig avgjør klagen. Departementet er overordnet UDI, og vil foreta en ny vurdering av din søknad. Det vil si at du har krav på at to ulike instanser ser på din sak.
Hvis du får avslag på asyl, men får innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kan du klage på at du ikke har fått innvilget asyl. Rent praktisk har det i de fleste tilfeller liten betydning hvilket oppholdsgrunnlag du får. Det er enkelte forskjeller med hensyn til pass og trygderettigheter.

2. Søknaden

Som før nevnt er Norge forpliktet til å behandle søknader om asyl. Det er imidlertid et viktig unntak. Dersom du på reisen til Norge har oppholdt deg i andre land hvor du kunne søkt asyl, og som av Norge anses som trygge, vil du risikere å bli sendt tilbake til dette landet uten å at man ser nærmere på saken din. UDI vil i slike tilfeller skrive ut et raskt standardvedtak hvor de avslår din søknad.
Som et eksempel kan det nevnes at en person reiser fra Irak til Norge via Tyskland med fly. Dersom han forlater flyplassen i Tyskland og oppholder seg en eller flere dager i landet, vil norske myndigheter anse det som Tysklands ansvar å gi ham beskyttelse. Når han søker om asyl i Norge, vil søknaden på denne bakgrunn avslås i løpet av meget kort tid.

2.1 Ankomst

Ved ankomst til Norge må du så raskt som mulig si ifra at du ønsker å søke asyl. På de fleste grenseoverganger vil det være politi som registerer deg som asylsøker og gir beskjed til UDI. Hvis du ikke blir møtt av politiet ved grensen til Norge, må du oppsøke nærmeste politistasjon, og gi melding om at du ønsker asyl. Pass eller annet reisedokument du har med deg må leveres sammen med søknaden. Politiet skal opplyse om at du har krav på advokat, og kontakte en for deg.
Det vil i denne forbindelse bli tatt fingeravtrykk og bilde av deg. Dette er en rutine som alle asylsøkere gjennomgår, men du må regne med at opplysningene bl.a sendes til Interpol for identitetskontroll.

2.2 Asylavhør

Så raskt som mulig etter ankomst blir du innkalt til et avhør. Pr. idag(1997) er det politiet som foretar avhøret, men det er foreslått å endre dette til UDI. Tiden før avhør blir foretatt varierer fra to dager til et par uker hvor lang tid det går før avhør blir foretatt. Når du er ferdig med avhøret er det viktig at du og advokaten går grundig gjennom det som er sagt og nedskrevet i avhøret. Det er vanlig at advokaten din deretter skriver et tillegg til søknaden.
Advokaten din kan være med på avhøret, men det er relativt sjeldent at dette skjer. Det er likevel viktig at du før avhøret snakker sammen med advokaten slik at du vet litt mer om hva som er viktig å få fram i avhøret, og hvilke spørsmål du må regne med å få. Du bør forberede deg grundig til avhøret. Det står mere om dette i kapittel VI.2. NOAS har også utgitt et gult informasjonsskriv som nevner de viktigste punktene i forbindelse med avhøret. Mange asylsøkere møter også NOAS på mottak hvor de har informasjonsmøter.
Du har krav på å få bruke tolk under avhøret. Hvis du foretrekker at avhøret skjer på engelsk kan du be om dette. Du må da være klar over at det ikke er sikkert at avhørspersonen behersker engelsk i like godt som deg. Tolkens eneste oppgave er å oversette upartisk og nøyaktig alt som sies under samtalen. Hvis det underveis dukker opp problemer med oversettelsen kan du be om å få avbryte avhøret, og få en ny tolk dersom dette er mulig å få tak i. Tolken har taushetsplikt.
Hvis du som kvinne har vært utsatt for mishandling eller du tilhører bestemte kulturer eller religiøse grupper, skal det generelt vises ekstra varsomhet ved avhøret. Det skal hvis mulig benyttes en kvinnelig tolk, og avhøret bør foretas av en kvinne.
Det gjelder også egne retningslinjer for avhør av barn under 18 som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Advokaten skal spesielt anmodes om å være tilstede under avhøret. I tillegg skal en voksen person være tilstede som støtte for barnet. Denne personen er hjelpeverge, eller annen egnet voksen person hvis hjelpeverge ikke er oppnevnt. Generelt skal avhørspersonen være ekstra oppmerksom og forsøke å skape en så trygg atmosfære som mulig.
Asylsøknader fra enslige mindreårige skal behandles ekstra raskt.

3. Avslag og klage

Som utgangspunkt har man i Norge i saker mot forvaltningen rett til to uavhengige vurderinger av sine rettigheter. Det vil si at alle avgjørelser som regel kan påklages til et overordnet organ.

3.1 Klagerett og frist

Hvis du får avslag på søknaden har du rett til å klage på vedtaket. Det vil si at du har krav på at en ny instans vurderer din søknad. I tillegg til klagen er det nødvendig å be om at å få lov å være i Norge inntil klagen er ferdigbehandlet. Dette er en såkalt begjæring om utsatt iverksetting. En begjæring om utsatt iverksetting må som hovedregel sendes av advokaten innen 3 uker etter at han har mottatt avslaget. I enkelte spesielle saker settes det en kortere frist.
Det er veldig viktig å overholde denne fristen. Hvis fristen for innlevering er overholdt vil du normalt få bli i Norge inntil søknaden er ferdigbehandlet av Justisdepartementet, men utlendingsmyndighetene har ingen plikt til å gi deg lov til fortsatt opphold. I enkelte saker må man vente på svaret i utlandet.
Advokaten skal så raskt som mulig kontakte deg, slik at du er orientert om alt som skjer i saken.
Klagen på avslaget på asyl, må sendes inn senest tre uker etter at du eller din advokat har mottatt avslaget. Det er også viktig at denne fristen overholdes. Etter forvaltningsloven kan myndighetene gi deg en lengre frist i særlige tilfeller. Det bør da opplyses om hvorfor du trenger mer tid. Hvis dere trenger lenger tid vil det beste være å sende inn en kort klage innen fristen, og ettersende en mer utfyllende klage så snart som mulig. Etter at klagen er tatt til behandling har du full anledning til å ettersende argumentasjon, og nye opplysninger helt fram til klagen er endelig avgjort.
Klagen skal sendes til politiet. Derfra vil den bli sendt til UDI, som først skal ta stilling til om de vil omgjøre sitt tidligere fattede vedtak. Dette gjør de sjelden, og det foreligger i såfall nye opplysninger de ikke var klar over da de fattet sitt tidligere vedtak. Hvis UDI ikke omgjør sitt tidligere fattede vedtak gir de Justisdepartementet beskjed om dette, og sender saken dit til endelig avgjørelse.
Du må regne med at Justisdepartementet bruker vel så lang tid på behandling av klagen som det UDI gjorde.

3.2 Begrunnelse for vedtaket

Du har krav på å få vedtaket begrunnet. Dette følger av reglene i forvaltningsloven. Du har krav på å få vite hvilken bestemmelse du er vurdert i forhold til, og hvilke krav du anses å ikke oppfylle. Det kreves ikke en veldig omfattende begrunnelse. Hvis du mener du ikke har fått noen begrunnelse bør du eller din advokat ta kontakt med UDI slik at de kan gi en bedre forklaring på vedtaket.

3.3 Rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter

Du og din advokat har rett på kopi av de fleste av sakens dokumenter. Det varierer hvilken nytte du vil ha av å få se disse. Utlendingsforvaltningen har ingen plikt til å oppgi hvilke kilder de har benyttet. Din advokat har også plikt til å gi deg alle de dokumenter han har i saken dersom du ønsker dette.

3.4 Klagens innhold

Etter at du har mottatt vedtaket fra UDI vet du nærmere bakgrunnen for hvorfor du har fått avslag på søknaden. Du må da i klagen ta utgangspunkt i vedtaket, og angripe det du mener er feil vurderinger, feil fakta e.l fra UDIs side. Det er viktig å få fram alle opplysninger av betydning i klagen. Det kan svekke din troverdighet dersom du glemmer å opplyse om ting.

4. Andre muligheter

4.1 Omgjøringsbegjæring

Etter at Justisdepartementet har fattet sitt vedtak er det ikke flere ordinære klagemuligheter igjen. Dersom det dukker opp nye opplysninger, det har blitt begått en saksbehandlingsfeil, eller det viser seg at Justisdepartementet ikke har sett på opplysninger av vesentlig betydning, kan du imidlertid fremme en begjæring om omgjøring. Departementet er ikke forpliktet til å behandle saken på nytt med mindre de opplysningene anses som relevante, nye og tungtveiende. Omgjøringsbegjæringen sendes Justisdepartementet. Du må samtidig be om utsatt iverksetting, noe som ikke gis automatisk, se ovenfor.
Ofte vil ikke din advokat ha mulighet til å yte mer gratis bistand på dette stadium i og med at han ikke vil få dekket flere timer av staten. Du må da prøve å få andre til å hjelpe deg med dette gratis slik som f.eks NOAS, Juss-Buss e.l. Det skal generelt mye til for at en omgjøringsbegjæring blir tatt til følge.

4.2 Sivilombudsmannen

Det er også mulig å klage til sivilombudsmannen. Det er særlig forvaltningens saksbehandling og bevisvurdering sivilombudmannen kan se nærmere på. Man kan klage både muntlig og skriftlig, men det beste er at du formulerer en skriftlig klage hvor du sier nærmere hva du mener har blitt gjort feil. Hvis ikke advokaten din kan hjelpe deg med dette, kan du kontakte Juss-Buss, NOAS og andre organisasjoner som yter gratis bistand. Hvis sivilombudsmannen går inn i saken tar han kontakt med Justisdepartementet for nærmere undersøkelser av saken. Det skal imidlertid svært mye til for å få endret et vedtak på bagrunn av klage til sivilombudsmannen.

4.3 Domstolene

Det er mulig å bringe en sak inn for domstolene, men dette er både dyrt og tar lang tid. I retten brukes det både skriftlige og muntlige bevis. Du og andre berørte parter må selv møte opp og vitne i saken. Forvaltningen har rett til å beskytte de kildene de har brukt i forbindelse med undersøkelser av saken din.
Det er svært sjelden at asylsøkere vinner fram i retten. Arbeidet med saken må gjøres på et mye tidligere stadium, og man kan ikke sette sin lit til domstolene.

V. RETTEN TIL FRI RETTSHJELP

1. RETT TIL ADVOKAT

Alle som søker om asyl i Norge har rett til gratis hjelp fra en advokat i forbindelse med asylsøknaden. Advokaten har god kjennskap til det norske regelverket og de formelle prosedyrene i forbindelse med søknadsbehandlingen, og alle søkere bør benytte seg av denne bistanden.
Under saksbehandlingen i Norge, er det vanlig at man endrer adresse n eller flere ganger. Da er det særlig viktig at du husker på å fortelle din nye adresse til alle som arbeider for å hjelpe deg, slik at dere ikke mister kontakten med hverandre.

1.1 Hvordan komme i kontakt med advokaten

Politiet skal informere deg om retten til advokat når du søker asyl, og de skal også hjelpe deg å få kontakt. De søkere som ankommer hovedflyplassen vil normalt få direkte kontakt med advokat gjennom den advokatvakt-ordningen som eksisterer der. De fleste velger å benytte denne advokaten videre i søknadsprosessen, men dersom du har hørt om andre eller umiddelbart merker at samarbeidet er dårlig, kan du få en annen advokat på saken din.

1.2 Hva gjør advokaten

Advokaten blir betalt av den norske staten. Det er en fast pris for hver asylsøknad, slik at advokaten normalt vil få samme betaling uansett hvor mye tid han bruker på hver sak.
Etter dagens regler vil advokaten normalt få betalt for 5 timers arbeid pr. asylsøknad, og ytterligere 3 timers betaling dersom saken skal klages inn for Justisdepartementet.
Selv om advokatens betaling beregnes etter et fast timeantall, er det en del ting som han er forpliktet til å gjøre selv om det tar lenger tid enn beregnet. Det er naturlig at advokaten informerer deg om de norske reglene og svarer på dine spørsmål i den forbindelse.
Advokaten har mulighet til å bli med under politiavhøret, men det er svært sjelden at dette skjer, og han har ingen plikt til det. Advokaten er imidlertid forpliktet til å utarbeide et tillegg til den søknad som du selv har fylt ut, på bakgrunn av de opplysninger du har gitt i asylavhøret. Han skal også følge opp saken ved jevnlig kontakt med utlendingsmyndighetene. Dersom du får nye opplysninger om situasjonen i ditt hjemland, helseproblemer eller lignende, skal advokaten også ettersende dette til utlendingsmyndighetene med mindre han mener at opplysningene er helt uten betydning for saken.
Dersom det er behov for å klage på et avslag, skal advokaten skrive en begjæring om utsatt iverksettelse som forsikring for at du får lov til å være i landet til også Justisdepartementet har behandlet saken.
Dersom en sak viser seg å være langt mer tidkrevende enn normalt, vil advokaten kunne få ekstra betaling fra staten. Det er derfor ingen grunn til at advokaten ikke skal bruke en del tid på din sak dersom den er komplisert. Advokaten vil også få dekket reiseutgifter og lignende i tillegg til den tid som er gått til direkte saksbehandling. Det varierer en del fra fylke til fylke hvor mye ekstraarbeid advokaten vil få betalt for. I Oslo er det ganske enkelt å få betalt for flere timer enn grunnsatsen.
Enkelte asylsøkere opplever at det er vanskelig å få snakke med advokaten sin. Man må ha forståelse for at advokaten ofte har mange saker og dårlig tid. Dersom det er svært vanskelig å få kontakt på telefon, bør man skrive et lite brev. Det skal advokaten besvare.
Dersom man ikke selv har nye opplysninger, men kun ønsker informasjon om hvor langt saken er kommet og når man kan vente svar, bør man imidlertid ikke ta kontakt oftere enn hver 3.-4. uke.

1.3 Man bør kun bruke én advokat

Man vil i utgangspunktet bare få bistand fra én advokat gjennom den offentlige rettshjelpsordning. Under søknadstiden hender det imidlertid at man komme i kontakt med andre som kan og vil hjelpe til i saken. Det er svært viktig at alle henvendelser til utlendingsmyndighetene gjøres gjennom advokaten. Dersom andre skal hjelpe deg bør du diskutere dette med din advokat, og han bør informeres om alt som gjøres.
Dersom flere personer jobber med saken, vil utlendingsmyndighetene kanskje sende vedtak og forespørsler til feil person. Det er også fare for at ulike personer motarbeider hverandre dersom den ene ikke vet alt den andre gjør. Det er derfor svært viktig å la advokaten gjøre alle skriftlige henvendelser til utlendingsmyndighetene.

1.4 Skifte av advokat

Enkelte ganger fungerer samarbeidet mellom asylsøkeren og advokaten svært dårlig. Det finnes i dag mulighet til å skifte advokat.
Skifte av advokat må begrunnes. Eksempler på gode grunner kan være at advokaten gjennom lengre tid ikke svarer på dine henvendelser, nødvendig med personlig kontakt etter flytting til annen landsdel eller at en advokat har spesialkompetanse på asylsøknader fra personer med samme nasjonalitet som deg.
Vi anbefaler imidlertid at man prøver å få samarbeidet til å fungere.

2. ANNEN BISTAND

Det finnes flere ulike organisasjoner i Norge som kan yte verdifull bistand i asylsaker. De har kunnskaper om regelverket, men det viktigste er at de har samlet opp informasjon om en rekke land og har kjennskap til hvordan det har gått med asylsøkere i disse landene.
Det er igjen viktig å minne om at bistand fra slike organisasjoner bør gå til UDI gjennom din advokat, slik at det ikke oppstår tvil om hvem som representerer deg.
Bakerst i heftet finner du de viktigste adressene.

2.1 NOAS - Norsk Organisasjon for Asylsøkere

NOAS er en interesseorganisasjon for asylsøkere. De har arbeidet i mange år, og har mye kunnskaper og erfaring. NOAS følger godt med på den norske flyktningepolitikken, og har god kjennskap til situasjonen for søkere fra de fleste land. Ved å kontakte dem kan du dermed få kunnskap om hvordan andre personer i tilsvarende situasjon som deg har arbeidet. NOAS arrangerer jevnlig informasjonsmøter på transittmottaket ved Oslo.
NOAS arbeider også mye med generell bedring av asylsøkernes vilkår i Norge. Dersom du opplever spesielle vanskeligheter, kan det derfor være nyttig å ta saken opp med dem. Om de ikke kan hjelpe deg direkte, kan de i alle fall arbeide videre med problemene for å hindre at andre opplever det samme.
NOAS deltar også i et internasjonalt samarbeidsprosjekt for å følge opp asylsaker gjennom flere land, i tilfeller hvor norske myndigheter ønsker å bortvise asylsøkere i henhold til 1. asylland-regelen som er omtalt i kapittel IV.2.

2.2 Amnesty International, UNHCR, Røde Kors og lignende

Disse organisasjonene går ikke så mye inn i individuelle saker, men de har store kunnskaper om menneskerettighetssituasjonen i ulike deler av verden. De utgir blant annet rapporter med analyser av forholdene i ulike land. Det kan være nyttig å sette seg inn i slike rapporter og bruke informasjonen der den angår din sak. Disse organisasjonene har stor troverdighet.
Dersom du har konkrete opplysninger som du trenger å få bekreftet, familie som du har mistet kontakten med og lignende, kan disse organisasjonene kanskje hjelpe deg.

2.3 Juss-Buss, JURK og lignende

Det finnes flere organisasjoner som gir gratis juridiske råd og veiledning. Så lenge du har en advokat som jobber med asylsaken din, bør de imidlertid ikke gå inn i saken.
Dersom du har spørsmål om trygd, giftemål, arv og andre ting mens du sitter i mottaket, kan disse imidlertid være til god hjelp. Dersom du innvilges oppholdstillatelse kan disse organisasjonene dessuten gi deg gratis hjelp til søknader om familiegjenforening med barn, ektefelle og lignende.

VI. ANSVARET FOR SAKENS OPPLYSNING

1. Generelt

Det faktiske forhold som asylsøknaden bygger på er svært viktig. Dersom alle opplysninger ikke kommer frem, er sjansene store for at det blir avslag. Hvis noen av de gitte opplysninger er feil, vil et positivt vedtak som hovedregel bli regnet som ugyldig. Det kan medføre at man mister sin oppholdstillatelse og må forlate landet.
Det er du som søker asyl, og det er din oppgave å gi en begrunnelse for at norske myndigheter skal gi deg beskyttelse. Det er dermed naturlig at mye ansvar faller på deg med hensyn til å fremskaffe dokumentasjon til søknaden. På den annen side har myndighetene etter den norske forvaltningsloven et eget ansvar for at saken skal være godt opplyst før vedtak treffes.
Du kan regne med at alle offentlige personer som du gir opplysninger i forbindelse med søknaden, har taushetsplikt om det de får vite. I forbindelse med din sak skal det heller ikke være kontakt med ditt hjemlands myndigheter. Utlendingsmyndighetene vil derimot ofte ta kontakt med organisasjoner som arbeider med menneskerettighetsspørsmål, eksempelvis Amnesty. Grensen for hvem som kan kontaktes og hva man kan spørre om, er trukket i den samtykkeerklæring som du signerer i forbindelse med asylavhøret.

2. Asylavhøret

Din beste mulighet til å presentere din sak er i asylavhøret. Det er viktig å tenke igjennom en del forhold som du vet at det vil bli spørsmål om. Det er lurt å ha en samtale med advokaten allerede før avhøret, slik at du kan fortelle ham om din sak, og han kan forklare hvilke punkter som det vil være særlig viktig å fremheve.
Du bør forberede deg godt på forhånd. Under avhøret kan man fort bli stresset og det er lett å glemme ting som man senere forstår at man burde nevnt. Det kan være en god idé å lage noen notater for seg selv. Det er særlig din situasjon i hjemlandet, hva du har gjort og din kontakt med hjemlandets myndigheter som det er viktig å gi en grundig fremstilling av. Skriv på forhånd også ned navn, fødselstidspunkt, adresse og personalia til din nærmeste familie. Dette vil du alltid få spørsmål om, og det er greit å ikke bruke for mye tid og krefter på å huske slike opplysninger under avhøret.
Enkelte søkere "sparer" momenter til en eventuell klageomgang. Det er ikke fornuftig.
En del søkere unnlater også å nevne opplysninger som de ikke anser nødvendige i asylsaken, blant annet om ektefelle og barn. Dette skaper ofte store problemer hvis man senere ønsker å få familien til Norge. Hvorvidt du har ektefelle og barn kan være viktig for din sak, og du risikerer ingenting ved å opplyse om dette.
Du vil få spørsmål om personalia, familieforhold, reisen til Norge og dine vanskeligheter i hjemlandet. Det er på bakgrunn av problemer med hjemlandets myndigheter at du kan innvilges asyl, og dette er dermed den viktigste siden av avhøret. Spørsmål om dette er imidlertid det som kommer sist i avhøret. Avhøret kan ofte ta lang tid, og både du, tolken og avhørspersonen kan på dette tidspunktet være slitne. Det er imidlertid viktig å konsentrere seg, og gi en grundig presentasjon av sin sak. Dersom avhøret avsluttes for tidlig, kan det være vanskelig å komme tilbake med tilleggsopplysninger senere.
Du må være forberedt på svært detaljerte spørsmål under avhøret. Dersom du kommer med motstridende opplysninger, vil avhørspersonen ofte bruke lang tid på dette, selv om opplysningen i seg selv ikke skulle være avgjørende for om du får asyl. Motstridende opplysninger anses generelt for å svekke troverdigheten din. Dersom du har søkt om asyl i andre land bør du opplyse om dette, fordi det som regel likevel oppdages.
Advokaten din har rett til å være med under asylavhøret, men som tidligere nevnt er dette ikke så vanlig. Etter de vanlige forvaltningsrettslige regler har du også adgang til å ha med deg en annen representant for å hjelpe deg. Dette er imidlertid uvanlig, og bør bare gjøres dersom vedkommende har spesielt god kjennskap til de norske prosedyrene og regelverket. Du er ikke tjent med å ha med deg en person som har spesielle kunnskaper om hjemlandet ditt, fordi opplysningene da kan bli for generelle. Det er din individuelle situasjon som skal frem, og den kjenner du best selv.
Tolkens oppgave er kun å oversette spørsmål og svar. Du bør være forsiktig dersom du får inntrykk av at tolken trekker inn selvstendige vurderinger, stiller egne spørsmål eller ser ut til å utelate opplysninger. Dersom det ser ut til at tolken får større kontroll over avhøret enn politimannen, bør du protestere. Det er ikke sikkert at et slikt avhør er gunstig for deg, selv om din samtale med tolken gjør at situasjonen føles enklere. Det er ikke sikkert at tolken har kunnskap om asylvurderingen og hvilke opplysninger som er de viktigste for din søknad. I verste fall bør du avbryte avhøret og be om en ny tolk.
Du vil avslutningsvis bli bedt om å underskrive asylavhøret. Dersom det her er forhold som du ikke er fornøyd med, er det viktig at du nevner dette eller tar et forbehold. Om nødvendig bør du få anledning til å skrive dette ned på ditt eget språk.

3. Ettersending av dokumentasjon

Det er mulig å ettersende dokumentasjon og opplysninger som du ikke hadde eller glemte i asylavhøret. Det betyr i praksis at du hele tiden bør arbeide aktivt for å gjøre din fremstilling så troverdig som mulig. Dersom du er i stand til å skaffe dokumenter, avisartikler og lignende som angår deg og din sak, vil sjansene for å få innvilget asyl øke. Generelt kan det imidlertid sies at opplysninger som utfyller det du sa i asylavhøret er mer positive enn ting som endrer din opprinnelige forklaring. Du bør da ha en god grunn for hvorfor asylavhørsopplysningene var feil.
All slik ettersending bør imidlertid skje gjennom advokaten din. I enkelte situasjoner kan det tenkes at han ikke finner det nødvendig å sende papirene inn. Du bør stole på hans vurdering av dette. Det er ikke sikkert at han gjør en dårlig jobb av den grunn, og det bør ikke få ødelegge tillitsforholdet mellom deg og ham.

4. Manglende dokumentasjon/Verifikasjon av dokumentasjon

I mange saker vil det være vanskelig å skaffe dokumentasjon for alt man sier. Man er ofte tvunget til å forlate hjemlandet på kort varsel, og det er ikke mulig å få med seg alle papirer som kan bekrefte hvilken situasjon man er i. Dette kan gjelde alt fra fødsels- og ekteskapsattester til dommer. Det beste er selvfølgelig å legge slike papirer med søknaden. Dersom du ikke har dem, må du imidlertid prøve å gi en så detaljert beskrivelse av forholdet som mulig. For dommer vil det eksempelvis være en fordel om man kan finne ut riktig domstol og referansenummer. Kravene til skriftlig dokumentasjon varierer sterkt fra land til land. Utlendingsmyndighetene vet godt at man i enkelte land har svært få offisielle dokumenter i tilknytning til fødsel, ekteskap og dødsfall, og man vil da lettere akseptere muntlige opplysninger.
Dersom det er umulig å fremskaffe dokumentasjon, kan en skriftlig forklaring fra deg være til god hjelp. Den må i så fall være svært detaljert og inneholde datoer, navn, steder og lignende.
Du må være forberedt på at myndighetene gjør grundige undersøkelser i forbindelse med de opplysninger du gir og den dokumentasjon du fremlegger. De foretar selv en del reiser til andre land for å gjøre intervjuer, lete i offentlige registre og lignende. I tillegg bruker de ofte advokater, menneskerettighetsorganisasjoner og lignende til å kontrollere ektheten av dommer og andre dokumenter. Du må også regne med at pass og andre dokumenter kan gjennomgå en teknisk undersøkelse hos norsk politi. Det avsløres mange uregelmessigheter og forfalskninger hvert år. Konsekvensene av dette behandles nedenfor.

5. Konsekvenser av å gi uriktige opplysninger

Dersom utlendingsmyndighetene oppdager eller avslører feil i din forklaring, er det flere alternative løsninger avhengig av forholdets grovhet, tidspunkt for oppdagelsen osv.
Dersom forholdet er alvorlig, gir den norske utlendingsloven adgang til utvisning fra Norge. Det vil si at den tillatelse du eventuellt har fått vil trekkes tilbake. Politiet vil sørge for at du forlater landet, og du vil ikke få anledning til å reise inn igjen for å besøke familie eller venner. Utvisningen kan være fra 2 år til livsvarig.
Den vanligste reaksjonen er imidlertid at den tillatelse du har fått kun faller bort, det vil si at vedtaket regnes som ugyldig. Dersom man finner ut at opplysningene er feil før asylsøknaden er avgjort, vil du tilsvarende ikke få innvilget oppholdstillatelse. Konsekvensen av dette blir også at du må forlate landet, men i motsetning til ved utvisning vil du kunne reise inn i Norge igjen senere.
For enkelte landområder vil det på grunn av menneskerettighetssituasjonen eller myndighetene ikke være mulig for norske myndigheter å sende deg hjem. Grove brudd på utlendingsloven vil da kunne straffes med bøter eller fengsel.

VII. RETTIGHETER OG PLIKTER UNDER SAKSGANGEN

1. Bolig

Etter at du har kommet til Norge og søkt asyl blir du midlertidig plassert i et såkalt transittmottak. Her bor du fram til det er foretatt asylavhør av deg. Som regel vil du derfor ikke oppholde deg lenger enn et par uker på transittmottaket. Etter at det har vært på asylavhør blir du overført til et ordinært statlig asylmottak.
Det er omtrent 20 asylmottak i Norge. Du vil få plass der det er ledig. Hvis du har spesielle ønsker kan det bli tatt i betraktning ved valg av mottak. Det kan f eks være at du har slekt som bor i nærheten av mottaket, eller at sykdom nødvendiggjør at du bor bestemte steder. Videre kan det legges vekt på at det på mottaket også er andre som snakker samme språk som deg. Hvis du er enslig og mindreårig prøver norske myndigheter å finne et sted å bo for deg utenfor mottaket hos fosterfamilier e.l så raskt som mulig. Dette selv om oppholdstillatelse ikke er gitt.
Hvis du ønsker å bli overført til et annet mottak kan du søke om dette, men plassmangel gjør at det er omtrent umulig å skifte mottak. Ved vurderingen av om du kan bli overført til et nytt mottak kan det legges det vekt på de samme hensyn som nevnt ovenfor. Sykdom, slekt og behovet for å være sammen med folk som behersker ditt språk er momenter av betydning. At du ønsker å bo i nærheten av Oslo er f.eks ikke en grunn god nok for å skifte mottak. Uansett er det selvfølgelig en forutsetning at asylmottaket faktisk har kapasitet til å ta imot deg.
Det er UDIs regionskontor i Midt-Norge som avgjør alle spørsmål knyttet til utplassering på asylmottak. Du kan spørre de ansatte på mottakene om hjelp til å komme i kontakt med rette instans.
Det kan gis tillatelse til å bosette seg utenfor mottaket. Det er et vilkår da at du ikke er avhengig av ytelser fra det offentlige.

2. Økonomiske ytelser

Mens du er på mottaket har du rett til en viss økonomisk ytelse fra det offentlige. For de som har egen formue eller klarer å skaffe seg arbeid, vil ytelsene falle helt eller delvis bort. Det er det såkalte Pengereglementet som gir nærmere bestemmelser om hvor store ytelser du har krav på.
Du skal ved ankomst undertegne en erklæring om inntekts og formuesforhold. Du har da en opplysningsplikt overfor mottaket når det gjelder din personlige økonomi. Du har krav på en kopi av den egenerklæringen du underskriver. Det utstedes et økonomikort der alle økonomiske ytelser føres fortløpende. Hvis du nekter å opplyse om dine økonomiske forhold, gis ikke ytelser etter Pengereglementet.
Du får utbetalt et såkalt basisbeløp som skal dekke dine personlige utgifter. Utbetalingene foregår to ganger i måneden. Beløpets størrelse avhenger av om du har fri kost eller ikke. Det vanlige er at mottakene er basert på selvhushold, dvs at du selv står for innkjøp og laging av mat. Egne midler som eventuell lønnsinntekt, formue og annen inntekt skal komme til fradrag i det utbetalte beløpet. Beløpets størrelse avhenger også av om du er enslig, ektepar/samboende eller barn. Som enslig forsørger får man et tilleggsbeløp. Basisbeløpet for barn utbetales til den av foreldrene som har forsørgeransvaret.
I tillegg kan du få støtte til klær, sengetøy, kjøkkenutstyr etc. For nærmere oversikt over reglene viser vi til Pengereglementet som skal ligge på alle mottakene i Norge. Alle mottak skal ha en kopi på engelsk.
Hvis du mener du har fått utbetalt galt beløp er det mulig å klage på dette.
Mens saken din er til behandling vil du normalt ikke motta penger fra den norske folketrygden.

3. Helse

Etter ankomst blir det foretatt en tuberkuloseundersøkelse av deg. Andre rutineundersøkelser er frivillige, men det anbefales at man tar en ordentlig helsesjekk.
Som asylsøker er du likestilt med norske borgere på de aller fleste områder som gjelder helsetjenester. Du vil bl.a bli tilbudt allmennlegetjenester, skolehelsetjeneste, og fysioterapi på lik linje med nordmenn. Dersom du blir syk har du rett til har rett til nødvendig undersøkelse og behandling på sykehus. Enkelte kroniske lidelser som f.eks hofte - og ryggproblemer hvor det er lange ventelister kan man ikke regne med å bli behandlet for mens man har en søknad inne til behandling. Akutte lidelser får man umiddelbar behandling for.
Også psykiske lidelser kan man få hjelp med. Spesielle problemer knyttet til bl.a vonde opplevelser i hjemlandet eller problemer på mottaket gis det et særlig behandlingstilbud for. Psykososiale team finnes i flere av Norges største byer.
I Norge gis det ikke et gratis tannlegetilbud for personer over 18 år. Asylsøkere vil likevel i søknadsperioden ha rett til akutt tannlegebehandling for å fjerne smerter. Barn under 18 år har rett til gratis tannlegebehandling ved offentlig tannklinikk.
Er du gravid har du rett til regelmessige kontroller under hele graviditeten. Fødselen foregår normalt på sykehus i Norge. du vil imidlertid ikke få den samme økonomiske støtte som norske fødende, så lenge oppholdstillatelse ikke er innvilget.

4. Midlertidig arbeidstilatelse

Det er først når eventuell oppholdstilatelse innvilges at du kan få en ordinær tillatelse til å ta arbeid.
Du kan likevel søke om å få innvilget en såkalt midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden om asyl er til behandling. Det er nødvendig at du har et konkret arbeidstilbud å vise til. Hvis UDI har avslått søknaden og du har klaget på vedtaket, er hovedregelen at du ikke får en midlertidig arbeidstillatelse, men det kan gjøres unntak fra dette. Alle som klarer å skaffe seg et tilbud om arbeid, bør derfor søke om midlertidig arbeidstillatelse.
Det er et vilkår at du har vært i Norge i mer enn 4 måneder etter at søknaden om asyl ble fremsatt. Unntak kan her gjøres hvis du har oppholdt deg i Norge med tillatelse de siste fire måneder før asyl søkes.(f.eks på studentopphold) Det er også krav om at du har vært på asylavhør, og at det ikke er tvil om din identitet. Det må heller ikke være aktuelt å bortvise deg.
Midlertidig arbeidstillatelse kan også gis hvis du har fått et endelig avslag, men hvor avslaget ikke kan iverksettes. Dette kan f.eks være tilfelle hvis ditt hjemland nekter å ta imot deg.

5. Undervisning

Alle barn bosatt i Norge mellom 6 og 16 år har både rett og plikt til undervisning. Det vil si at barn som er på mottak har rett til å gå på skole selv om ikke oppholdstillatelse er innvilget. Det varierer fra skole til skole hvordan undervisningen er organisert for fremmedspråklige elever. På skolen skal barna bli kjent med norsk kultur, samtidig som de skal få undervisning i sitt morsmål.
For å ha rett til videregående opplæring må du ha fått innvilget oppholdstillatelse. Er du enslig mindreårig asylsøker kan du likevel gå på videregående skole selv om søknaden om asyl ikke er ferdigbehandlet. Det er da et vilkår at du har gjennomgått 9-årig grunnskole eller tilsvarende i hjemlandet. Får du avslag på søknaden har du ingen rett til å fullføre skoleåret.
Du kan ikke avlegge eksamener på universitet og høyskoler før du har fått innvilget oppholdstillatelse.
Slik det er i dag (1997) får voksne asylsøkere tilbud om opp til 500 timer gratis norskundervisning med samfunnskunnskap. Hvis du har et særlig behov kan timeantallet utvides etter søknad. Omfanget av tilbudt norskundervisning har vært endret flere ganger, så du bør selv undersøke hvilket tilbud som eksisterer.
For barn under skolepliktig alder er det i regi av UDI lagt opp et spesielt tilbud for barna på mottaket. Mottaket skal i samarbeid med de voksne asylsøkerne samarbeide om såkalte barnebaser. På denne måten får du som voksen asylsøker også ta del i driften av mottakene.
Du kan i likhet med norske foreldre kjøpe plass i barnehager, men plass i barnehage i Norge er relativt dyrt.

6. Straffbare forhold

Hvis du bryter norsk lov kan du bli møtt av de samme reaksjoner som norske borgere. Vanlig straff er bøter og/eller fengselsstraff avhengig av forholdets art. Det vil også kunne få betydning for din asylsøknad.
Hvis utlendingsmyndighetene kommer til at du ikke har et beskyttelsesbehov og at det ikke er fare forbundet med en hjemsendelse til hjemlandet, vil straffbare forhold kunne føre til at du i tillegg blir utvist fra Norge. Følgen av dette er at du får et midlertidig eller varig innreiseforbud.

VIII. RETTIGHETER OG PLIKTER DERSOM TILLATELSE INNVILGES

1. Bolig

Når du er blitt tildelt oppholdstillatelse, blir det et kommunalt ansvar å skaffe deg bolig dersom du ikke selv klarer det. Hvilken kommune du bosettes i avgjøres av UDI og kommunene i fellesskap. Boligtilbudet i de ulike deler av Norge varierer sterkt. Det vanlige er at kommunen hjelper til med å skaffe en leieavtale for en liten hybel, hybelleilighet eller leilighet, avhengig av antall personer i familien. Dersom man skal bo i Oslo, må man regne med at standarden er lavere enn i de fleste andre områder i landet, fordi det de siste årene har vært mangel på boliger der. I Oslo har mange vært tildelt plass på hospitser, hvor det blant annet er en stor andel av rusmisbrukere.
Det er en statlig målsetning i Norge å oppnå størst mulig likhet mellom innvandrere og nordmenn. Det er derfor etablert ordninger for å tilby støtte til anskaffelse av selveid bolig. Kommunen administrerer etableringslån fra Husbanken, og det finnes også bostøtteordninger til barnefamilier, trygdede og lignende. Flyktningekonsulenten eller Etat for Flyktninger og Innvandrere i kommunen kan gi deg mer informasjon om dette.

2. Arbeid

Oppholdstillatelsen vil normalt gi full adgang til arbeid. For barn under 16 år er det imidlertid begrensninger på hva slags arbeid man kan ta, og hvor mye man kan arbeide. Her følger man den vanlige arbeidsmiljølovgivningen i Norge.
De fleste vil oppleve det som vanskelig å få arbeid i Norge. Arbeidsledigheten har de siste årene vært relativt høy, og dette rammer i særlig grad personer uten gode norskkunnskaper. Når du ser etter arbeid, henvender du deg i første rekke til Arbeidsformidlingen/Arbeidsmarkedsetaten. De har oversikt over ledige stillinger og kvalifikasjonskrav.
For enkelte typer arbeid gjelder det bestemte krav til utdannelse og kvalifikasjon. Eksempel på dette er leger, advokater, flyvere og lignende. Selv om man har slik utdannelse fra sitt hjemland, vil det som regel være behov for en godkjenning i Norge. Det varierer sterkt hvilke krav som stilles, avhengig av yrke og nasjonalitet. Dette må man undersøke med myndighetene, NAIC ved universitetet i Oslo eller eventuelt kontakte Juss-Buss. I mange tilfeller er det behov for å avlegge prøver og eksamener ved universitet eller høyskole.
Dersom det ikke er mulig å finne arbeid, finnes det også mange arbeidsmarkedstiltak som på sikt kan bedre mulighetene dine til å få arbeid. Dette varierer fra kurs og undervisning til utplassering i bedrifter på praksisplasser. Her finnes det også egne kurs som er spesielt tilpasset personer med fremmedspråklig bakgrunn. Arbeidsformidlingen og flyktningekonsulenten kan hjelpe deg med å finne ut hva som passer for deg.

3. Utdanning

Når du har fått oppholdstillatelse, vil du kunne påbegynne utdanning i Norge i tråd med det utdannelsesnivå du har fra før av. Det er imidlertid et krav at man har gjennomgått den grunnleggende norskundervisningen. Grunnskole og videregående skole har man krav på å få mulighet til å ta. For universiteter og høyskoler må man søke om inntak. For en del skoler er det også egne språktester som må gjennomgås. Ta gjerne kontakt med den skolen/universitetet du er interessert i, så vil du kunne få vite om du er kvalifisert eller hva som må gjøres for å bli det.
Personer som tar utdanning i Norge, kan tildeles støtte fra Statens Lånekasse for Utdanning. De som er innvilget asyl, vil kunne få et særlig flyktningestipend. Personer som er gitt opphold på humanitært grunnlag eller midlertidig beskyttelse, må søke om ordinær studiestøtte. Denne gis delvis som lån som skal tilbakebetales når man kommer i arbeid, og delvis som et stipend som ikke tilbakebetales. Studiestøtte kan gis til utdanning over grunnskolenivå. Nærmere opplysninger kan man få fra Lånekassen.

4. Økonomi og skatt

Penger til livsopphold når man ikke lenger bor i mottaket, vil for de fleste komme fra arbeid, trygd eller sosialkontor. Dersom du arbeider, vil lønnen bli fastsatt etter avtale mellom deg og arbeidsgiver. Visse minstekrav er satt i arbeidsmiljøloven.
Når det gjelder trygdeytelser, vil mulighetene avhenge av blant annet oppholdsgrunnlaget ditt.
I Norge regnes trygden som opptjent på bakgrunn av botid, tidligere arbeidsinntekt og lignende. Det betyr at pensjonen øker med tilknytningen til Norge. Personer uten tidligere botid, vil som hovedregel ikke få trygd. Personer som innvilges asyl, vil imidlertid tildeles trygd uten hensyn til tidligere botid. Det har betydning dersom man ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller uførhet. Dersom man har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kan man ikke regne med noen pensjon eller trygd før man har hatt arbeidsinntekt eller har vært bosatt i mer enn tre år.
Personer som ikke selv har penger til nødvendige livsutgifter, vil kunne motta støtte fra sosialkontoret i kommunen eller bydelen. Sosialstøtte skal bare dekke de mest grunnleggende behov, og beløpene er lave. Den nøyaktige beregningen vil avhenge av antall personer, alder og lignende. Man må også regne med at det er enkelte forskjeller for de forskjellige delene av landet fordi levekostnadene varierer.
Alle som er bosatt i Norge vil i utgangspunktet være forpliktet til å betale skatt. Skattens størrelse fastsettes imidlertid på bakgrunn av inntekt og formue. Det beregnes skatt av arbeidsinntekt og trygdeytelser, men ikke av sosialstøtte. På de fleste områder er reglene like for alle som er bosatt i Norge, men det finnes enkelte fradragsregler som er særlig viktige for personer som har søkt asyl og fått oppholdstillatelse. De som er innvilget flyktningestatus, vil som regel få et betydelig fradrag det første og muligens andre året i Norge. I tillegg finnes det et standard forsørgerfradrag for hver person du er avhengig av å forsørge i utlandet. Dette gjelder for alle. Ta kontakt med flyktningekonsulenten eller skattekontoret for å høre nærmere om dette når selvangivelsen skal leveres.

5. Helsetjenester

Når du har fått oppholdstillatelse i Norge, vil du få tilbud om helsetjenester på lik linje med alle andre nordmenn. Det betyr at du kan oppsøke den kommunale legevakt med alle typer problemer. Du vil da også bli satt opp på venteliste for større sykehusbehandling av kroniske lidelser. Det er imidlertid ikke noe offentlig tannhelsetilbud i Norge for personer over 18 år.

6. Bosettingstillatelse og statsborgerskap

Den oppholdstillatelsen du er tildelt etter asylsøknaden er normalt varig for ett år, og du må deretter søke om fornyelse. Du kan etterhvert søke om en varig tillatelse som kalles bosettingstillatelse. Den er det ikke behov for å fornye, og du vil eksempelvis kunne være lengre perioder i andre land. Hovedregelen er at man kan få bosettingstillatelse etter tre år med oppholdstillatelse.
Etter noen år i Norge kan du søke om å få norsk statsborgerskap. Hovedregelen er her at man må ha hatt oppholdstillatelse i syv år. Det finnes imidlertid flere unntak, blant annet hvis man gifter seg med en norsk statsborger. UDI har brosjyrer om norsk statsborgerskap som gir en grei oversikt over reglene. Du kan også gjerne ta kontakt med Juss-Buss for å få hjelp til å sende søknad eller klage på avslag.

7. Familiegjenforening

Når du selv har fått oppholdstillatelse, kan det søkes om at andre personer i din familie kan få komme til Norge og bo sammen med deg. Det er enklest å få gjenforening med ektefelle, samboer og egne barn under 18 år. Man kan imidlertid også søke om å få sine egne foreldre til Norge. Da må som hovedregel disse være gamle, eller personen i Norge må være under 18 år.
Det finnes brosjyrer fra UDI som forteller nærmere om mulighetene og fremgangsmåten ved søknad. Du kan også gjerne ta kontakt med Juss-Buss som hjelper til i mange familiegjenforeningssaker.

8. Reisedokumenter

Personer som blir innvilget flyktningestatus, vil etter søknad kunne få et reisebevis for flyktninger. Med dette reisebeviset vil du ganske greit kunne reise i land som har tiltrådt flyktningekonvensjonen. Du må imidlertid innlevere ditt eget pass, og kan ikke reise til ditt gamle hjemland.
Personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag vil kunne få norsk utlendingspass dersom de ikke kan skaffe seg og bruke hjemlandets pass. De fleste som har søkt asyl vil etter søknad få norsk utlendingspass. Dersom du får avslag på dette bør du ta kontakt med eksempelvis Juss-Buss for å vurdere om det skal klages på vedtaket. Også for utlendingspass vil du måtte levere fra deg ditt gamle pass, og du kan normalt ikke reise til hjemlandet ditt.
Dersom du ikke får reisebevis eller utlendingspass, vil du måtte bruke ditt eget hjemlands pass for utenlandsreiser. Selv om det ikke blir skrevet i passet ditt, kan det imidlertid også nå ha negative konsekvenser om du reiser til ditt tidligere hjemland. Dersom det kommer frem at du har vært der, vil norske myndigheter som regel vurdere asylsaken din på nytt, og du risikerer å miste den tillatelse du allerede er tildelt.
Norsk pass vil du ikke kunne få før du eventuelt blir tildelt norsk statsborgerskap. Det betyr at du ved utenlandsreiser må søke om visum etter de ordninger som er for ditt gamle hjemland. De visumfrihetsavtaler som Norge har inngått med en rekke land, vil du ikke kunne gjøre nytte av. For de fleste er det imidlertid lettere å få visum for å besøke andre land når de kan dokumentere at de har oppholdstillatelse i Norge.

9. Straffbare forhold

Dersom du blir tatt for lovovertredelser i Norge, vil det i tillegg til den vanlige straffen kunne få betydning for oppholdstillatelsen din. Forbrytelser med strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, vil du kunne risikere å bli utvist for. Det vil si at du vil bli sendt ut av landet, og at du får et midlertidig eller varig innreiseforbud i Norge.
Straffbare forhold vil også ha betydning for når du kan oppnå bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Her har utlendingsmyndighetene karanteneregler som gjør at det tar lenger tid å få tillatelse jo grovere lovbruddet er. Her vil også forhold som ikke kvalifiserer til fengselsstraff kunne bli tillagt vekt.

10. Stemmerett ved valg

For å kunne stemme i Norge er det et grunnvilkår at du er 18 år, og at du ikke har mistet stemmeretten p.g.a spesielle straffbare forhold.
Utenlandske statsborgere har ikke stemmerett ved stortingsvalg i Norge, og de kan heller ikke bvelges inn på Stortinget.
Ved kommune- og fylkestingsvalg må man ha stått innført i Folkeregisteret som bosatt i riket de siste tre år. Det vil i praksis si at man må ha hatt oppholdstillatelse i minst tre år.

Ordforklaringer

Arbeidsformidlingen - offentlige kontorer som har oversikt over ledige jobber i hele Norge. De tilbyr også kurs og tiltak for arbeidsledige.
Bostedsbevis - Bekreftelse fra folkeregisteret på hvor man bor, og hvor lenge man har bodd der.
Flyktningekonsulent - Kommunalt ansatt rådgiver som kan gi hjelp og veiledning til flyktninger som er bosatt i kommunen.
Folketrygden - Statlig pensjonsordning som har til formål å gi økonomisk støtte ved sykdom, svangerskap, arbeidsledighet, alderdom og dødsfall.
Forskrift - Generelle regler laget av forvaltningen.
Forvaltningen - All offentlig virksomhet unntatt Storting og domstoler. Den norske forvaltningen omfatter så ulike ting som departement, politi, skole og helsevesen.
Fylker - Distrikter med en viss grad av selvstyre. I Norge er det 19 fylker.
Grunnskole - Den utdannelsen i Norge alle er forpliktet til å ta. I Norge er den på 10 år.
Husbanken - Statlig bank som gjennom gunstige lån skal bidra til at folk kan skaffe seg egne boliger.
Kommuner - Små politiske og administrative enheter. Per i dag er det omlag 430 kommuner.
Lånekassen - Institusjon som gir lån/stipend til utdanning utover grunnskolen.
Mindreårig - Barn under 18 år.
Partsrettighet - Rettigheter for den som en forvaltningsavgjørelse retter seg mot. Eksempler på rettigheter er: Uttalerett, innsynsrett, rett til begrunnelser, etc.
Pengereglement - Retningslinjer for økonomisk hjelp til personer på asylmottak.
Rundskriv - Retningslinjer for saks- og søknadsbehandling laget av forvaltningen, slik som Utlendingsdirektoratet.
Skjønnsbestemmelse - Regel som gir forvaltningen stor frihet til å fatte beslutninger etter egne vurderinger.
Sosialstøtte - Kommunalt organisert hjelpetiltak for økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Det daglige arbeid drives av sosialkontorene.
Stortinget - Norges nasjonalforsamling med 165 folkevalgte representanter.
Transittmottak - Midlertiudig asylmottak hvor asylsøkeren som regel bor frem til avhør har vært foretatt.

Nyttige adresser


Se også Juss-Buss' oversikt over andre rettshjelpsinstanser på http://www.jus.uio.no/jussbuss/kontakt/radgivere.html
Juss-Buss
St. Olavs gt. 29, 0166 Oslo, tlf: 22 85 18 50
fax: 22 85 18 70, nettside: http://www.jus.uio.no/jussbuss/
NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere
Gateadresse: Torggata 26, Oslo, tlf 22208440
Postadresse: Postboks 8893, Youngstorvet, 0028 Oslo
UDI - Utlendingsdirektoratet
Gateadresse: Elveveien 75, Lysaker, tlf 67530890
Postadresse: Postboks 8108 Dep, 0032 OSLO
Kommunaldepartementet - Innvandringsavdelingen
Gateadresse: Akersgata 59, Oslo, tlf 22249090
Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo
Amnesty International Norsk Avdeling
Gateadresse: Øvre Vollsgate 13, Oslo, tlf 22429460
Postadresse: Postboks 702 Sentrum, 0106 Oslo
Statens lånekasse for utdanning
Gateadresse: Østre Aker vei 20, Oslo, tlf 22726700
Postadresse: Postboks 195 Økern, 0510 Oslo
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Gateadresse: Møllergata 4, Oslo, tlf 22427420
Postadresse: Postboks 8028 Dep, 0030 Oslo
UNHCR - FNs høykommisær for flyktninger i Stockholm
Ynglingagatan 14, 11347 Stockholm, Sverige
tlf +46 84574880
Flyktningerådet
Gateadresse: Grensen 17, Oslo, tlf 22109800
Postadresse: Postboks 6758 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Norges Røde Kors
Gateadresse: Hausmannsgate 7, Oslo, 22054000
Postadresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo
Redd Barna
Gateadresse: Grensesvingen 7, Oslo, tlf 22081600
Postadresse: Postboks 6200 Etterstad, 0602 Oslo


Juss-Bussr�d strekS�Kkontakt

Oppdatert 19.11.98 av j.b.holden@jus.uio.no