Severdigheter i Alvdal

Jutulhogget
Nord-Europas største juv befinner seg 20 km sør for Alvdal sentrum.
Juvet er 2,4 kilometer langt og munner ut i Hoggtjern ved elva Tysla. De stupbratte veggene i gjelet er på det høyeste 240 meter. Vidden på gjelet varierer fra 150-500 meter.
Storsteinet ur dekker det meste av bunnen og ligger på mange steder også langt oppover på sidene.
Jutulhogget ble dannet ved tappingen av Nedre Glåmsjø på det tidspunktet isdemningen i Tylldalen brast. En stor rygg av grovt steinmateriale like foran utløpet av Jutulhogget i Tylldalen, er masser som er spylt ut fra selve gjelet. Langs sidene av gjelet er det barspylte områder som vitner om den kraftige vannføringen over kjølen.
En mener Jutulhogget ble gravd ut på forholdsvis kort tid, da vannføringen på det største ville tilsvare tre ganger Amazonas` vannføring. Tappingen startet mens det ennå lå is over Barkaldskjølen. Snart fant vannet vei under isen og selve Jutulhogget ble dannet.
Jutulhogget ble fredet som naturreservat i 1959 og er senere tatt inn i fylkets kvartærgeologiske verneplan.
Fallegga er en kjempestor steinrøys, ca. 3 km lang, som ble dannet av steinmasser fra Jutulhogget. Rånegga, ved utløpet, er laget av rullestein fra hogget. Floraen i Jutulhogget er spesiell. Bl.a. ble alm oppdaget der i 1906, og dette varmekjære løvtreet finnes ikke andre steder i Alvdal. Kantkonvall, som ikke finnes andre steder i ÿsterdalen, er en annen varmekrevende plante som finnes i Jutulhogget, samt store mengder liljekonvall. Man finner en blanding av sørlige arter og fjellplanter.

Aukrustmonumentet
Monumentet av Kjell Aukrust, Solan og Ludvig, som står og skuer utover Steijela, ble avduket 5. august 1989. Nils Aas har laget monumentet.
Initiativet til å reise et monument over Kjell Aukrust sentralt i hjembygda kom i sin tid fra Alvdal idrettslag.

Sandeggbakken
Alvdal IL leide grunn av garden Sandeggen og bygde denne bakken i 1903. Sandeggbakken
Består av to bakker med K-punkt på henholdsvis 52 og 40 meter. I forbindelse med restaureringen i 1996 ble det bygget en minibakke sør for de gamle bakkene, løpertrapper, lengdemålertrapper, nytt dommertårn og nytt fartstilløp, samt at profilene ble endret slik at svevkurven i begge bakkene ikke lenger er så brutal. I 1998 ble det åpnet skitrekk. Før het det om Sandeggbakken at den var den eneste bakken i verden der du hoppet 40 meter rett fram og deretter 40 meter rett ned.
Toppen av stillasen er bygget så romslig at den kan brukes som utkikkstårn for å se Alvdalsbygda.

Husantunet
Husantunet er et av landets best bevarte og mest opprinnelige bygdetun. 17 gamle torvtekte hus ligger plassert på en avsats ovenfor Glåma med god utsikt utover bygda. Husene og anlegget gir et bilde av den gamle drifts- og levemåten som hørte til naturalhusholdningen i tidligere tider. Husantunet var for to eller tre hundre år siden som en middels stor gard å regne.
Gardsanlegget fra 1700-tallet ble fredet i 1941 og åpnet som museum/bygdetun i 1958. Bortsett fra smia som man mener har stått der bestandig, ble garden flyttet dit den står i dag omkring år 1780, etter å ha ligget lenger øst og en del høyere på ei slette lenger fra elva.
Vetl`bua er eldste huset på garden, sannsynligvis fra siste halvdel av 1600-tallet og viser en litt annen bygningsmåte enn det som er tilfelle med de andre husene. Alle hus med redskaper, utstyr og innbo er bevart på sine opprinnelige plasser i tunet.
I materialvalg, byggeteknikk og karakter har anlegget et visst preg av mellomalder. Husene er typiske eksempler på god gammeldags bygningsmåte, med lite malte farger og sparsom innredning og en bygning til hvert formål.
Husantunet er åpent for omvisning. For nærmere informasjon, ta kontakt med Alvdal kommune, kulturkontoret på telefon 62 48 90 00 eller telefaks 62 48 90 01.
I sesongen kan omviserne på Huantunet kontaktes direkte, telefon 913 08 121.

Nyhus Garveri
Nyhus Garveri ble grunnlagt av gardbrukeren på Nyhus ca. 1880 og var i drift på garden gjennom fire generasjoner. Det betjente kunder i Hedmark og Oppland. Nyhus Garveri spesialiserte seg på produksjon av tømmer og reip i tillegg til garving av skinn og huder. Garveriet var i drift til 1960-årene og ble overtatt av kommunen i 1977 som en del av Alvdal Museum.
Nyhus Garveri inneholder alle nødvendige redskaper og utstyr og nye halvferdige skinnvarer.
Garveriet ble ikke nedlagt og avviklet, døra ble bare stengt da den siste garveren var kommet godt opp i åra.
Åpent etter avtale med Husantunet, telefon 913 08 121 eller Alvdal kommune, kulturkontoret telefon 62 48 90 00.

Kverna ved Aursjøbekken
Kverna er trolig fra 1842 og tilhørte gardene Aursjøbekken i Alvdal og Granviken i Rendalen. Bekken er grense mellom kommunene. Nedenfor kverna var det opprinnelig også et sagbruk. Kverna var i bruk til 1939 da Granviken malte grisemjøl for siste gang.
I 1977 ble kverna gitt til kommunen. Etter at den hadde stått ubrukt i 40 år, var det et omfattende restaureringsarbeid som måtte til før kverna igjen kunne benyttes til å male mjøl, noe som i dag hovedsakelig blir gjort når skoleklasser er på besøk.
For nærmere informasjon, kontakt Alvdal kommune, kulturkontoret på tlf. 62 48 90 00.

Barkald Skole
Barkald skole ble enstemmig besluttet oppført på et kretsmøte i 1892. De samlede utgifter til skolehus og uthusbygning ble kr 1.660,89.
I skoleåret 1892/93 hadde skolen 8 elever, mens det i 1897/98 var 15 elever fordelt på 2 "avdelinger". I 1942/43 var siste året med undervisning og den 6. april 1960 er siste bokførte kretsmøte hvor det ble bedt om at Barkald krets blir offisielt nedlagt og innregulert i Strand skolekrets.
For nærmere informasjon, kontakt Alvdal kommune, kulturkontoret på tlf. 62 48 90 00.

Tronfjell - Tronfjellveien - Baral
Navnet Tron er gammelnorsk og betyr «galte» - og som en avrundet galterygg ruver Tron. Ikke noe annet fjell har denne formen. Tron er synlig mange mil, både fra nord, sør og vest. Berggrunnen på Tron er svært kalkrik og består av ren gabbro og olivingabbro i mange varianter, samt omdannede former av disse til saussurittgabbro.Tronfjell er også kjent for sin rike flora, og så tidlig som i 1807 ble den oppdaget av blant andre den danske professor J.W.Hornemann. Dovrefloraen strekker seg til Tron. Mogop er vårplanten, mens isoleie vokser høyt oppe der vegetasjonen ellers er sparsom.
Hvit reinrose trives på kalkrik grunn. Med bilvei til utspringstedet og gunstige klimatiske forhold, er Tron et ideelt sted for hanggliding.

Tronfjellveien
Tronfjellveien er Norges nest høyeste bilvei - 1.666 m.o.h. Veien er åpen i sommerhalvåret og det er mulig å kjøre buss til topps. Tronfjellveien har selvbetjent bom og er ca. 10 km lang fra Tronsvangen Seter. Det går en 4,5 km lang sti fra Tronsvangen Seter og rett opp til toppen. Fra Flattron er det omtrent 4 km å gå til toppen etter veien. I vanlig turtempo bruker man omtrent seks timer fra Tronsvangen Seter til toppen og ned igjen. Veien ble til da NRK besluttet å bygge radio- og TV-link på toppen av Tronfjell i 1959. I løpet av 30 dager og for egen regning og risiko, klarte brødrene Ingvald og Ottar Gjermundshaug å ha veien ferdig,slik at utstyr kunne fraktes til toppen. På toppen er det både radio- og fjernsynssender og Luftfartsvertes radar.

Baral
Sri Ananda Acharya (1881-1945) var en indisk vismann, dikter og filosof som levde på Tronsvangen fra 1917 til fredsdagen 8. mai 1945 og er gravlagt under toppen av fjellet. Baral, som han ble kalt på folkemunne, skrev 35 bøker inklusive diktsamlinger og foredragsserier om indisk filosofi holdt ved universitetene i Oslo og Stockholm. Som Arne Garborgs venn ble det også samarbeidet om nynorske utgivelser. Barals ide om et fredsuniversitet på Flattron, ble ført videre av hans trofaste medhjelper Einar Beer (1887-1982), som i 1979 fikk reist et monument på Flattron - som også er første stein til Fredsuniversitet.

Alvdal kirke
Nåværende kirke ble innviet 12. oktober 1861. C.H.Grosch har tegnet kirken, i tillegg til bl.a. Universitetet i Oslo og Tromsø Domkirke, og totalkostnadene for kirken ble ca. kr 8.000,-. Kirken av laftverk ble panelt og malt utvendig i 1867. I 1878 ble den panelt innvendig, grunnmur rappet og nye benker satt inn. Året etter ble kakkelovner tatt i bruk, da hadde kirken vært uten ovner i 17 år.
Orgel ble brukt for første gang 6. april 1884, dette ble solgt til Folldal i 1922. Altertavlen fra 1883 er malt i M¸nchen av nordmannen Carl Fridtjof Smith. Alle de tre kirkeklokkene ble overført fra gammelkirka. Storklokka er kjøpt i Amsterdam i 1740 og litjklokka er fra 1778. Ny døpefont i kleberstein kom i 1930-årene og døpefatet i sølv er fra før 1861. I 1921 ble ny messehakel gitt i gave.
Gråsteinsmuren omkring kirkegarden ble bygd av heller fra Svartbekk-kjølen i Aumdalen to år etter at kirka stod ferdig. Denne ble revet på vest-, nord- og østsida i 1902 pga. utvidelse.
Restaureringsarbeid ble utført i 1958 - ny maling utvendig, takstein ble byttet ut, tårnet ble kledd med Kobberplater i tillegg til at det ble lagt nytt golv og satt inn nye innervindu. I 1960 ble kirka panelt på nytt innvendig og malt.
Prestegarden ble kjøpt i 1862 og innflyttet ni år senere.
Kirkestue fra 1829 ble revet i 1882 og kommunehus i to etasjer bygget på samme tomta.
Landstads reviderte salmebok ble tatt i bruk i 1927 og opplesing på kirkebakken tok slutt i 1917.
På den gamle kirkegården finnes ride-/brudesteiner, som ble brukt til å komme seg opp i salen på. Den ene har form som en stol/et trappetrinn med hull øverst til å binde hesten.
Omkring år 1600 økte folketallet og nye bruk ble bygd. Etter Kristian 4.`s besøk på Kvikne i 1635, oppstod en kirkebyggingsperiode i Nord-ÿsterdalen som startet på Alvdal. St.Nicolai kirke fra 1639 er den eldste - hvor alterduk, to tinn lysestaker, døpefat og messehakel fra 1667 er bevart fra denne kirken.
Den gamle kirken (1709-1861) ble tatt i bruk i 1715, men ikke innvidd fordi den stod på samme sted som den forrige. Dette er en større kirke som ble bygd fordi folk fra Nedre Folldal og Atnelien soknet til Alvdal.
(I Sollia ble det oppført kirke i 1732 og i Folldal i 1751). Begge kirkene hadde beliggenhet på Randmælsjordet. En dyktig byggmester ved navn Karl Arnesen Brandvoll stod bak Alvdal kirke (1709), i tillegg til kirkene i Tynset (1708) og Tylldalen (1773). Kirken i Tylldalen står ennå som monument over byggmesteren og har forøvrig en meget bra tårnkonstruksjon.
Kirken er åpen hverdager om sommeren.